Advertisement
Published: October 6th 2008
Edit Blog Post
Cuzco
Cuzco var inkarikets hjerte og er fortsatt en vakker by. Tross alle selgere som henger paa deg. Inkaene var den siste av flere store sivilisasjoner i Andes foer spanjolene erobret Peru paa 1500-tallet. Inkariket eksisterte i mindre enn 100 aar, men naadde paa den korte tiden et stort omfang i Soer-Amerika. Dette til tross for at de manglet baade hjulet og et skriftspraak. Saa ble riket erobret av en liten graadig flokk med conquistadores paa jakt etter gull og soelv i 1532...
Ved vaar ankomst Cuzco viste det seg aa vaere vanskelig aa faa noe rom, og vi vandret fra sted til sted. Tilslutt fant vi et hostel som var ledig, og som hadde en ivrig eier. Da vi fortalte at vi var norske begynte han aa legge ut om vikinger og kongesaga. Han hadde nemlig skrevet bok og laget film om "gaaten i steinen" dvs Inkakulturen og trukket paraleller til andre kulturer der i blandt vikingene. Han rigget ogsaa opp tv og video paa rommet vaart slik at vi fikk se filmen. Det viste seg aa inneholde diverse alternative teorier og var storveis aa se. Blandt annet fulgte inkaene Mayakalender med 255 dager. Dette beviser selvsagt
at gravitasjonen paa jorden ikke var saa stor paa den tiden, noe som gjorde det lettere aa loefte disse kjempesteinblokkene... Vi snakker her om 1400-tallet. Rart dette ikke har vaert gjeldene for resten av verden??? Vi kunne godt ha tenkt oss litt mindre gravitasjon selv. Gyri tror hun i saafall kan gjennomfoere Birkebeinern paa under to timer.
Vi benyttet tiden til aa vaere skikkelige turister, og spesielt besoeket i katedralen var en flott opplevelse. Med hoeretelefoner og en innspilt guide som snakket perfekt engelsk fikk vi med oss alt vi ville av informasjon. Gyri fikk endelig svar paa hvorfor maleriet av Jesus siste maaltid som vi saa paa museum i Barcelona for noen aar siden inneholdt marsvin. Det samme maleri befant seg i denne katedralen. Marsvin er delikatesse her i Peru og ble spist av Inkaene ved store anledninger. Hva er ikke mer naturlig enn aa inkludere marsvinet paa maleriet for aa gjore Inkaene mer fortrolig med kristendommen. Paa samme maate ble solen som religioest symbol tatt med i altertavlen. Sammen med mengder av speil.
Salkantay til Machu Picchu
Vi er i ferd med aa faa en underlig doegnrytme der vi legger oss i aattetiden og staar
opp grytidlig. Saa kl 04.30 var vi klare da vi ble plukket opp paa hotellet og kjoert til Mollepata (2900 moh), en kjoeretur paa tre timer. Vi var en relativ internasjonal gruppe paa 11 stykk som skulle ut aa gaa i fem dager. Hvor siste dag skulle benyttes paa Machu Picchu. Totalt var det en strekning paa 72 km de fire foerste dagene, som gikk i svaert variert terreng. Turen var relativt greit lagt opp, og vi hadde guide, kokk osv. Mesteparten av utstyret ble stroppet opp paa hester og muldyr saa vi bar kun mindre dagsekker med noedvendig vann (!) og utstyr.
Dag 1 var en relativt grei etappe som endte opp i Soraypampa paa 3850 moh. Her fikk vi de foerste glimtene av fjellene Humantay (4120 moh) og Salkantay (6271 moh). Begge har isbre paa toppene, og utover kvelden kunne vi hoere smellene fra isen idet breen kalvet. Dag to startet derimot noe mer brutalt med en stigning paa 800 hoeydemeter over et pass. Her skulle vi ha hatt en glimrende utsikt til Salkantay, fjellet ingen har greid aa bestige, men en taakete dag hindret oss i aa se toppen. Saa var det knaerne som fikk kjoert
seg i det vi gikk ned 1600 hoeydemeter. Det var hele tiden variasjon i terrenget og paa slutten kom vi inn i tropisk skog. Arild ble noe overrasket over reaksjonene til noen andre i det de saa et insekt. Riktignok var det stort, men det var da ikke saa mye aa skrike opp om... Etterpaa fikk han fortalt at det ikke var et insekt, men en kolibri - verdens minste fugl.
Dag tre fortsatte i tropisk omraade, og det var varmt og stoevete. Paa ettermiddagen ble vi utsatt for et merkelig fenomen. Plutselig kom det vanndraaper fra himmelen. Som om man skulle ha vaert i en dusj, bare at man var utendoers. Ved hjelp av guidens forklaring og bruk av lommeparloeren fant vi ut at dette fenomenet kalles regn. (Hvordan har vaeret vaert i Norge den siste tiden?) Paa ettermiddagen dag fire ankom vi Aguas Calientes, byen som er utgangspunktet for turen opp til Machu Picchu. Vi var fornoeyde over aa kunne sove i en seng, men noe skuffet over at det bare var kaldt vann i dusjen...
Machu Picchu
Forventningene til Machu Picchu var selvfoelgelig bygd opp etter hvert som vi naermet oss. Dette er Inkabyen
spanjolene aldri fant, og som var glemt i aarhundrer. Hva som skjedde med den etter inkarikets fall er det ingen som vet, men som vanlig naar det gjelder inkakulturen er det en rekke teorier... Byen ble igjen "oppdaget" i 1911 av amerikaneren Hiram Bingham. Da var alt igjengrodd og de brukte flere aar paa aa rydde omraadet og foreta arkeologiske utgravinger. Dessverre ble omraadet ryddet for mer enn skog, og mye av skattene som fortsatt var inntakt da byen ble funnet er i dag borte (les: private samlinger) eller befinner seg paa museer i USA.
Etter aa ha labbet saa langt, bevilget vi oss busstransport opp til Machu Picchu. For aa vaere sikret aa komme med foerste buss stilte vi oss i koe kl 04.45. En av grunnene til aa vaere foerst opp var at vi ville klatre Wayna Picchu, fjellet inne paa omraadet. Dette er bare mulig for de 400 foerste. Det hoerer med til historien at vi klatret det som nr seks og sju den dagen. Utsikten skulle ha vaert storveis, men... hovedsaklig taakete.
Machu Picchu er nylig blitt kaaret til en av verdens syv underverker. Men Arild synes det er litt oppskrytt. Selve byen ligger
genialt til mellom nydelige fjell, og det er ingen ting aa si paa utsikten. Det skal de ha disse inkaene som valgte aa bygge her. Men byen i seg selv er ikke saa imponerende. Vi har da mengder av steingjerder paa vestlandet ogsaa uten at en gaar mann av huse av den grunn. En kan da forvente mer av en sivilasjon som var paa hoeyden for kun 500 aar siden. Men bevares, det var goey aa se. Gyri var mer imponert av byggekunsten da store steiner er sammenfoeyet med minimal klaring. Saa spoers det om det er inkaene eller tidligere sivilisasjoner som skal ha aeren for dette.
Advertisement
Tot: 0.141s; Tpl: 0.013s; cc: 8; qc: 51; dbt: 0.0601s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 2;
; mem: 1.1mb
Marianne & co
non-member comment
inspirerende
Takk for at dere tar dere tid til aa dele opplevelsene deres med oss. Vi tar referatet til middagen og spesielt gjoer det inntrykk hos Henrik at dere gaar i onkel Skrues fotspor. Han gleder seg til aa hoere mer naar dere returnerer! Vi har hatt en fin uke paa fjellet i Eggedal og er naa igang med hverdagen igjen. Alle er vel og skal hilse til dere. Imponert over skjegget til Arild-far!