Uruguay - Montevideo - La Pedrera - Colonia del Sacramento
Advertisement
Published: February 18th 2020
Montevideo - Palacio Salvo
Dette var et meget spesielt bygg hvor vi hadde en guidet tur. Vi kom helt opp i toppen av tårnet.
Vi hadde leilighet rett på baksiden av dette bygget.Spanjolene kom til til området, som i dag heter Uruguay, i 1516. Fram til 1828, året som Uruguay ble en selvstendig stat, var det en stadig kiving mellom stort sett, portugiserne og spanjolene om herredømmet. Landet er i dag en demokratisk republikk. Det er ingen statsreligion og religionsundervisning er forbudt i skolen. Det er ca 45 %!k(MISSING)atolikker, og i 2012 ble både abort og likekjønnet ekteskap legalisert. For de historieinteresserte, finner dere mer informasjon helt på slutten av reisebrevet.
For å få en rolig, avslappende avslutning på turen vår, ble vi, av en argentiner vi kjenner, rådet til å dra til nord/øst-kysten av Uruguay. Vannet er varmere og strendene bedre her enn i Argentina. Da vi oppdaget at karnevalsparadene så smått hadde startet opp i Montevideo, bestemte vi oss for å ta tre overnattinger der før vi dro videre. Du kan bestille en billett som inkluderer båt fra Buenos Aires til Colonia del Sacramento i Uruguay (1 time) og buss videre til Montevideo (ca. 3 timer). Vi forsøkte å bestille billetter over nett. Det er ikke å anbefale. Det var vanskelig og tidkrevende, men takket være veldig god hjelp fra personalet på Waldorf hotel (Buenos Aires), gikk
Montevideo - Palacio Salvo
Utsikten fra toppen av tårnet og ut over plassen «Plaza Independencia». det til slutt. Kjøp billetter enten direkte på båtterminalen eller i egne utsalg. Waldorf hotel er et rimelig og bra hotell med god frokost og utmerket service
https://www.waldorf-hotel.com.ar/e-home.
Montevideo I Montevideo leide vi en liten leilighet rett ved gamlebyen. City Tower
http://www.booking.com/Share-fZlTda. Kjempefin leilighet i 11. etasje og med vaskemaskin. Ganske raskt hang det klær til tørk over alt. Vi har alltid med oss reiseklessnorer. En klessnor består av to tykke elastiske snorer som er tvunnet i hverandre (kjempepraktisk, og du trenger derfor ikke klesklyper). En annen lur ting å ha med, er en reisepropp til vasken. Oftest finnes ikke det, og denne gummiproppen går til alle vasker.
Dagen etter gikk vi for å kjøpe billetter til karnevalsparaden. Vi ble temmelig lange i maskene da vi fikk beskjed om at paraden var utsatt en uke pga forventet regn. Da ble det sightseeing, da, og vi gikk og gikk. Vi fikk ikke noe godt inntrykk av byen. I gamlebyen er det en del gågater og mange gamle hus, men de fleste, i utgangspunktet med fine fasader, er dårlig vedlikeholdte og fulle av svartsopp. Vi snakket med en amerikaner som hvert år tilbringer 2 ½ mnd. i
byen, så noen må jo ha sansen for Montevideo. Det må innrømmes at vi har fått et mer nyansert bilde av byen etter å ha sett andre byområder gjennom vinduene fra buss og drosjer.
Amerikaneren sa at det fantes et utall av små og spesielle museer rundt om i byen. Vi besøkte et urbefolkningsmuseum i gamlebyen. Utstillingen var liten og ikke så interessant, men selve lokalet, med en stor glasskuppel over det innvendige trappeløpet, var flott. Vi besøkte verken karnevalmuseet eller primusmuseet, som også ligger i gamlebyen. Vi var derimot på guidet tur i Palacio Salvo. Det er et staselig bygg, ble ferdig i 1928 og planlagt som et luksushotell. Slik gikk det ikke. I nedgangstidene like etter at det stod ferdig, ble det gjort om til både kontorer og selveierleiligheter. På omvisningen var vi innom en kjempesal med biljardbord som var i daglig bruk. Den gang bruken av palasset ble gjort om, fantes det ingen restriksjoner på å ivareta husets opprinnelige arkitektur. Det ble satt opp vegger i hytt og pine og var ikke noe vakkert syn. Likevel er det verdt et besøk. Vi tok den opprinnelige heisen til 21 etasje og gikk de neste tre etasjene opp
Montevideo
Skikkelig grillrestaurant i gamlebyen - markedshallen « Mercado del Puerto». i tårnet som dere kan se på ett av bildene. Her er utsikten over byen fantastisk.
Vi ventet på det varslede regnet som snøt oss for karneval, men det ble ikke mer enn noen dråper den ene natta. Karnevalet kunne godt vært avholdt, og vi følte oss ekstra snytt. Vel, vi hadde jo muligheten til en stopp i byen på vei tilbake til Buenos Aires neste helg. Vi kjøpte like godt tribunebilletter til paraden lørdagen etter, og krysset fingrene for bedre vær.Billetter kan kjøpes i et utsalg som heter Abitab. Det finnes et utall av disse billettutsalgene over hele byen.
Etter tre netter, og med rene klær i bagasjen, tok vi lokalbussen til Tres Cruces (hovedbusstasjonen) for å dra videre nordøstover. Kloke av erfaring, var vi innom hovedbusstasjonen dagen før og kjøpte billetter. Vi kjøpte like godt billetter tur retur La Pedrera (badebyen vi skulle til), Montevideo - Colonia og båten Colonia - Buenos Aires.
La Pedrera Turen til La Pedrera tok ca. 4 timer. Han som sa han skulle hente oss på busstasjonen for å kjøre oss til hostalet, kom ikke. Da var det bare å begynne å gå, da. Vi hadde bare
La Pedrera
Utsikten fra byen og nordover den brede og uendelig lange sandstranda.
Første natta bodde vi på et hostal inne i skogen langt bortover i bildet. De neste 5 nettene i ei hytte helt ned mot stranda, rett utenfor venstre bildekant. et dårlig kart og omtrentlig beliggenhet av hostalet. Kartet på telefonen (maps.me) hadde dessverre ikke stedet markert. Det ble en lang tur med mye prøving, feiling og spørring etter veien. Totalt gikk vi 5,8 km med tunge sekker i stort sett løs sand. Det er tungt i varmen.
Hostal La Piedra Mistica
https://www.booking.com/hotel/uy/la-piedra-mistica-la-pedrera-punta-rubia.no.html?aid=7344073&label=review_am&appvl_email=1&rurl=93d7702466ca9a08&tab=4&type=total#tab-main var like rustikt som navnet høres ut. Det ligger inne i skogen, men egentlig ikke langt fra den flere mil lange sandstranda, som strekker seg fra La Pedrera og nordover. Hostalet er et meget enkelt, hippiaktig sted som er drevet av et ungt, spansktalende par. Vi fikk et ganske stort rom, ikke verdens reneste, men bra seng og bad. Om stedet virket lite sjarmerende og ganske rotete, så fikk vi en varm velkomst. I tillegg til de som driver det og deres lille datter, var det et par hyggelige unge menn, et utall logrende hunder og en kattunge der. Alle var vennligheten selv og visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss. De kjørte oss til og med på butikken for å handle vann og mat. Frokost var inkludert. Vi hadde bare bestilt for to netter og fant fort ut at vi måtte finne noe
La Pedrera
På jakt etter overnattingsstedet vårt. Tunge sekker og løs sand er et slit. annet. Prisnivået i Uruguay er mye høyere enn i Argentina, nesten en dobling både i mat- og hotellpriser.
Dagen etter fant vi en kjempekoselig, vertikaldelt, toetasjers hytte. Den ligger med stranda som nærmeste nabo og med en fantastisk utsikt til strand og hav. Her er det bare å gå barbeint rett fra stua/kjøkkenet og ut på stranda. Stedet heter: Casas de la Playa
http://casasdelaplayadelapedrera.com/frontend. Dette er et vindfullt sted med storhavet rett ut. Blåser det fra nord-øst er det greit, for vinden er varm, men kommer vinden fra sør, er det kjølig hvis du ikke er i sola. Vi opplevde begge deler og både sol, overskyet og et par netter med regn. Mange kitere og surfere utnytter bølgene. Vi syntes det ble litt voldsomt, men ble passet på av badevakter hele tiden. Selve landsbyen La Pedrera er bitte liten. De fleste turistene er ung mennesker og mange av dem bor nok på den store campingplassen eller på hostaler. Det finnes få hoteller, og de er dyre. Vi var innom ett av dem på jakten etter nytt bosted. Det ble ikke noen leieavtale med oss, men vi satt kjempelenge og snakket med damen i resepsjonen. Hun er amerikaner og hadde
syklet fra Lhasa i Tibet til Kathmandu i Nepal. Vi har jo vært i disse områdene (riktignok i firehjulstrekkere mellom Lhasa og basecampen ved Mount Everest). Snakk om tøff dame, og så godt å få snakket engelsk og ikke bare knote i vei på spansk. Det skjer ikke mye på dette stedet, men for oss var det deilige og avslappende dager, hovedsakelig på stranda.
Karneval i Montevideo Neste korte stopp for oss, ble tilbake for en natt i Montevideo. Vi bodde på hotell Ibis.
https://all.accor.com/hotel/3539/index.en.shtml?utm_campaign=seo+maps&utm_medium=seo+maps&utm_source=google+Maps med gangavstand til helgens karnevalsparade. Hotellet var helt greit og ligger ned mot strandpromenaden, som forøvrig er veldig fin å gå langs. Vi har blitt advart flere ganger mot tyver og kjeltringer i Montevideos gater, så det eneste vi hadde i lommene, var kopi av passet, forsikringskortet og noen småpenger. Sikkert lurt, men vi møtte bare hyggelige mennesker. Vel framme i paradegata, viste det seg at «tribunebillettene» våre var stolseter i 3. rad langs gata. Vi følte oss skikkelig lurt, og det oppfattet en av karnevalspersonalet. Etter en stund kom hun tilbake, ga oss nye billetter og fulgte oss til en tribune like ved. Snakk om hyggelig gest. Her satt vi
riktig fint.
Karnevalet i Montevideo er, i motsetning til i Rio de Janeiro, ingen turistgreie. Dette er lokalt og originalt. De følger samme opptogsmønsteret som de har gjort langt tilbake i tida: Det er en parade fredag og en lørdag kveld. Lørdagsparaden vi var på, besto av 24 ulike opptog fra forskjellige områder av byen. Hvert opptog hadde samme opplegg. Først en parade med viftende kjempeflagg, så kom tre personer som bar på en kjempehalvmåne og to kjempestjerner, så dansende damer, så gamle menn utkledd med hvitt skjegg, stokk og ei veske med en grønn kvist. De danset en spastisk dans sammen med eldre, afrikanskutkledde damer. Deretter kom noen vakre, lettkledde damer med fjær og stas og så 60-70 trommeslagere, alle mørkmalte på halsen og i ansiktet, ofte sammen med fargerik glittersminke. Vi har virkelig forsøkt å få tak i hva alt dette betyr, men det har ikke vært lett! Historikken stammer fra slavetida, er oss fortalt, og de feirer både innhøstningen og frigivelse av slavene. At de som spiller trommer (Cuerda de tambores) er mørkmalte, skyldes at det er bare afrikanere/etterkommere av slavene som kan spille trommer, ikke de hvite.
Vi satt veldig bra og det var
en festlig opplevelse. Gatene var fulle av skrikende, klappende mennesker og støynivået var høyt. Regner med at de fleste trommeslagerne i toget har/vil få tinnitus. Vi trakk oss tilbake litt over midnatt, men toget holdt nok på ennå noen timer.
Her følger en link til en video vi tok på karnevalet og lastet opp til YouTube (det er metoden travelblog sier man skal bruke for å få med videoer i bloggen). For å få et ordentlig inntrykk av paraden, er det vesentlig med lyden og bevegelsene. Bilder blir ikke det samme:
">
Colonia del Sacramento Fra Montevideo tok vi buss til Colonia. Her hadde vi bestilt én overnatting på «Viajero Posada B&B»
https://www.viajerohostels.com/en/destinos/colonia-posada-bb/. Et bra og sentralt sted med god frokost. Vi har etter snart 6 uker, blitt ganske opphengte i om frokosten er god.
Gamlebyen i Colonia er liten, veldig sjarmerende og står på UNESCOS verdensarvliste. Husene er lave og gatene brolagte og smale. Vi vandret rundt, tok en øl på en uterestaurant, var oppe i det høye fyrtårnet og så solnedgangen over elva Rio de la Plata. Som avslutning på kvelden, var vi på en koselig restaurant, Meson de la Plaza, og
spiste aldeles nydelig lammerague. Rødvinen vi ble anbefalt til, var laget på en uruguansk druesort, Tannat, og smakte fortreffelig.
Neste dag tok vi båten tilbake til Buenos Aires hvor vi bor på det samme hostel, America del Sur, som vi bodde på da vi kom til Argentina for nesten 6 uker siden. Vi ble ønsket hjertelig velkommen tilbake av verdens hyggeligste «hippijente», med piercing og tatoveringer over alt. Hun husket oss godt fra forrige gang.
Siste kvelden avslutter vi med en skikkelig biffmiddag på restaurant La Brigada, like ved her vi bor. Den er anbefalt av den argentinske vennen vår. Han påstår at de har byens beste biff.
Ringen er sluttet og bloggen avsluttes hermed. Onsdag 19. februar reiser vi hjem til Norge etter 6 fantastiske opplevelsesuker.
Historikk om Uruguay (kopiert fra Wikipedia) Spanjolene var de første europeerne som kom til området som i dag heter Uruguay i 1516. Indianere som bodde der fra før motsatte seg spansk erobring, og kombinert med at det var lite gull og sølv å finne i området, begrenset spanjolenes interesse for området seg i løpet av det 16. og 17. århundre. Uruguay ble midtpunktet for en rekke
La Pedrera - Hostal La Piedra Mistica
Første overnattingsstedet vårt i La Pedrera, «Hostal la Piedra Mistica». Vi hadde rom i 1. etasje i huset ut mot veien. stridigheter mellom det spanske og det portugisiske imperiet. I 1603 begynte spanjolene å innføre storfe til området, som ble en kilde til rikdom i regionen.
Byen Montevideo ble grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av det 18. århundre som en militær festning som skulle hindre inntrengere og fiender fra å komme til området. I 1806 og 1807, forsøkte den britiske hæren å ta kontroll over Buenos Aires og Montevideo som en del av Napoleonskrigene. Som et resultat av dette ble Montevideo okkupert av britiske soldater fra februar til september 1807. I 1811 lanserte José Gervasio Artigas, som ble utnevnt til Uruguays nasjonalhelt, en vellykket revolusjon mot de spanske myndighetene og beseiret de spanske styrkene den 18. mai 1811 i slaget ved Las Piedras. I 1816 ble området angrepet fra Portugal som invaderte Banda Oriental fra Brasil; de tok kontroll over Montevideo i januar 1817. Uruguay forble en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay fikk sin selvstendighet i 1828.
Uavhengighetskrig (1811-1830) I andre halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring til Uruguay. Flertallet av innvandrerne kom fra Italia og Spania. I 1857 ble Uruguays første bank åpnet. Mellom 1860 og 1868 økte
antallet sauer fra tre millioner til sytten millioner. Hovedgrunnen til denne økningen i antall sauer lå fremfor alt i de forbedrede metodene for husdyrhold som ble introdusert i Uruguay av de mange europeiske innvandrerne. Montevideo ble et økonomisk sentrum i området. På grunn av en store havn i Montevideo ble byen brukt som base for handel som Uruguay hadde med naboland som Argentina, Brasil og Paraguay.
Det 20. århundre Julio María Sanguinetti (1985-1990 og 1995-2000) er den første presidenten i det moderne demokratiet (1985-).
Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid. Under første verdenskrig, tok Uruguay parti mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første fotball-VM. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet Argentina.
Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslaget under den andre
verdenskrig og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske Admiral Graf Spee. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske kapteinen Hans Langsdorff, som styrte skipet, valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen selvmord i Buenos Aires.
På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte inflasjon, voksende arbeidsledighet, og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som Tupamaros-geriljaen og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet; først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag. Deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.
Uruguays daværende president, Jorge Pacheco Areco, erklærte unntakstilstand i 1968, og dette ble etterfulgt av ytterligere svekkelse av borgerrettighetene i 1972 av
La Pedrera - Hostal La Piedra Mistica
I tillegg til katta, hadde de tre veldig vennligsinnede hunder. hans etterfølger, president Juan María Bordaberry. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av Raúl Sendic. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. Tortur og terror mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.
Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antallet politiske fanger per innbygger i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers generalstreik begynte forhandlingene, og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre i landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.
Nye økonomiske reformer som ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970- og 1980-tallet. Luis Alberto Lacalle vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet
La Pedrera - Casas de la Playa
Utsikten fra morgenkaffe på senga, slå den! store økonomiske strukturelle reformer, og var en forkjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.
Det 21. århundre José Mujica, tidligere geriljakriger i Tupamaros, ble valgt til president i Uruguay og innsatt i embetet 1. mars 2010.
I 2012 legaliserte Uruguay abort og likekjønnet ekteskap.
I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana.
I 2014 ble den sosialistiske kandidaten Tabaré Vázquez valgt til president for en 5-års periode, fra 2015 til 2020.
Advertisement
Tot: 0.164s; Tpl: 0.021s; cc: 10; qc: 50; dbt: 0.0539s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
