Advertisement
Published: November 13th 2007
Edit Blog Post
Machu picchu
Machu picchu Heisann!
Vi ankom Cuzco tidlig paa formiddagen, etter en toeff natt paa bussen fra Nazca. Vi kan ikke anbefale noen aa ta nattbussen.
Vi er slik begge to at vi ikke klarer aa sove og slappe ordentlig av paa bussen. Og da er jo nattbussen et daarlig alternativ. Men det var faktisk det eneste alternativet for oss for aa reise denne strekningen. Saa da saa.
Vi reiste med busselskapet Cruiz Del Sur. Da vi kom paa bussen kl 20.30, var doen allerede tett. Den ble bare fullere og fullere i loepet av natten. Det rant ut paa gulvet ut i gangen. Skikkelig ekkelt...
Vi hadde tom betalt ekstra for aa sitte paa foerste klasse. Bortkastede penger.. Vi satt nede. Over motoren. Vi svettet hele natten i gjennom. Oppe i andre etasje og andre klasse, hadde de det kjoelig og fint. Dessuten funket doen.
Naa klarer vi aa le av det hele. Men akkurat da var ikke ting saa veldig greit.
Veien mot Cuzco var svingete. Hele veien. Trollstigen er bare smaateri i forhold.
Vi steg uppover og oppover.
Cuzco ligger paa 3300 meter over havet.
Vi har kjent hoeydesyken begge to. Vi har proevd koka-te og koka-blader. Merker
Machu picchu
Machu picchu ingenting. Men hoeydesyke-tablettene funker greit. Vi har hodepine og litt ugreie mager.
Cuzco er en ganske liten by som ligger hoeyt oppe i fjellene. Det er ikke spesiellt varmt der.
Vi saa paa ruinene til Sachseyhaman (Sexy woman paa folkemunne;-) De uttaler det faktisk slik).
Facinerende ruinerer. De vet ikke helt hva det har vaert da inkaene bygda det over hovedstaden Cuzco. Man regner med at det var et forsvarsverk, borg som skulle beskytte byen. Og tempel. Uansett saa var det imponerende. Inkaene var virkelig arkitekt og ingenioer-kunstnere. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. De har tenkt paa alt. Beliggenhet, tegn i naturen, astrologiske beregninger, vannkilder, hvordan de hugger ut digre steinblokker og smaa, og plasserer de slik at de sitter som stoept sammen og taaler jordskjelv.
To dager etter at vi kom til Cuzco tok vi toget til Aguas Calientes, den nermeste byen til Machu Picchu. Det foerste stykket paa turen, skrudde toget seg oppover i sikksakk. Merkelig system, men det funker for det er saa bratt oppover. Toget brukte 3,5 timer dit.
Aguas Calientes , betyr Varme Kilder, det er naturlig varme kilder i omraadet. Det er en liten by, snarere et tettsted. Alle som kommer
Machu picchu
Machu picchu dit har det samme maalet, Machu Picchu. Ingen er der i mange dager. Det er ingenting annet aa finne paa enn aa komme seg til "mekka". Men de har masse restauranter og hoteller i varierende standard.
Etter at vi hadde sjekket inn paa hostellet vaart (da var kl bare 11 paa formiddagen), ruslet vi litt og fant oss litt lunsj. Saa saa vi at en av de mange nettkafeene hadde tilbud om massasje! Vi booket det. Gjett om vi koste oss! Vi fikk time samtidig, og det vart fint aa vaere i samme rom. Vi ble skikkelig knadd og gnidd- veldig deilig for slitne backpacker-rygger. En time koster bare 150 kroner, per pers. Det kunne vi sannelig unne oss.
Vi satt i mange timer paa nettkafeen. Det var ikke noe annet aa finne paa likevel. Vi proevde aa finne ut av hvordan vi kunne komme oss fra La Paz og videre til Uyiuni, Saltoerkenen i Bolivia. Vi hadde allerede booket tur fra Cuzco, til Puno, til La Paz. Det var ikke saa lett. Vi ville proeve aa unngaa lange bussturer, og fly istedenfor. Men det er ingen somm flyr den strekningen vi vil. Saa vi maa nok belage
Machu picchu
Machu picchu oss paa en aldri saa hyggelig busstur likevel.. Vi venter med aa booke den til vi kommer til La Paz.
Dagen etter var det klart for Machu Picchu! Vi dro kl 5.30 paa morgenen. Vi skulle faa se den glemte inka-byen i soloppgangen, naar den er paa sitt aller vakreste. Det kriblet i magen. Vi var skikkelig klare for dette som vi hadde droemt om i saa mange aar.
Vi kom dit kl 06. Bussen krabbet seg oppover fjellet.
Synet som moette oss kan ikke beskrives egentlig. Det tok pusten fra oss. Der var faktisk Machu Picchu. Inkabyen som spanjolene aldri fant.
Saa vakker i morgenlyset.
De fleste bygningene var intakt, bare restaurert oeverst.
Vi fikk omvisning av en meget entusiastisk dame. Hun fortalte levende for oss.
Vi ruslet rundt i mange timer og bare sugde til oss intrykket. Det er vanskelig aa skjoenne hvordan inkaene klarte aa bygge denne byen saa langt oppe i fjellet og saa langt fra hovedstaden Cuzco. De var et meget utholdende folkeslag. Og mestere i beregning.
Hvis man gaar The Inka Trail, saa tar det ca 4 dager. Men inka-budbringerne klarte aa loepe samme strekning paa 3,5 timer! Slaa den!...
Machu picchu
Machu picchu Da vi foelte oss ferdige med aa rusle rundt der, tok vi fatt paa aa bestige den toppen som man ser i bakgrunnen, Waynapicchu. Det tok oss en time oppover i bratt stigning hele veien. Da var vi slitne da! Man blir dessuten ekstremt sliten her oppe i hoeyden. Bare aa gaa to trappertinn er nok til at man hiver etter pusten. Det er viktig aa gaa rolig og ikke stresse. Det hjelper litt.
For et syn som moette oss paa toppen! Helt utrolig. Fantastisk utsikt over Machu Picchu of fjellene rundt og hele dalen. Det var helt klart verdt strevet. Saa tok det oss 45 minutter aa gaa ned igjen. Med verkende leggmuskler, hehe..
Vi gikk bananas i souvernirbutikken ved inngangen til Machu Picchu. De hadde saa mye fine klaer laget av alpakkaull. Vi kjoepte oss deilige varme vinerkaaper, gensere ,sokker og skjaerf. Skikkelig god kvalitet til en sjettedel av prisen hvis vi hadde faat kjoept det hjemme. Men det selges ikke hjemme, saa det er nok ingen som har maken, litt morsomt det. Vi tar det med oss til Bolivia, for der er det ganske kaldt. Saa sender vi det hjem fra Santiago naar vi skal fly
Train Aguas caliente
Train Aguas caliente til New Zealand.
Mette og fornoeyde av intrykkene dro vo tilbake til Cuzco med toget senere samme dag.
Dagen etter ble vi med paa sightseeing i The Sacred Valley, dalen som strekker seg fra Cuzco til Machu Picchu. Interresant tur. Men vi blir litt utaalmidige av aa gaa i saueflokk hele tiden. Det tar saa lang tid naar det er saa mange folk med. Men samtidig saa faar vi masse info som vi ikke hadde klart aa finne ut av paa egen hand. Saa vi faar bare taale det.
Dagen etter dro vi fra Cuzco til Puno. Bussen tok 7 timer. Vi stoppet flere steder underveis og saa paa inkaruiner og spiste lunsj.
Vi gikk ut da bussen stoppet paa det hoeyeste punktet paa turen, hele 4300 meter over havet. Det er til aa bli svimmel av (bokstavelig talt).
I dag har vi vaert paa baattur paa Lake Titicaca. Vi besoekte inkaer som bor paa siv-oeyer i verdens hoeyestbeliggende innsjoe. Helt merkelig. Men de lever godt og trygt der. De lever for det meste av turistene som kommer for aa se hvordan de bor. Noen overnatter der tom. De selger de samme souvernirene som selges overalt
Machu picchu
Machu picchu ellers.
I morgen drar vi med bussen fra Puno og over grensen til Bolivia til La Paz.
Ha det fint alle sammen!
Haaper dere har det bra.
Masse hilsner fra backpackerne Miriam og Erik
Advertisement
Tot: 0.139s; Tpl: 0.013s; cc: 8; qc: 51; dbt: 0.1034s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb