Quito

---

Nye 10 timer på buss, noe som tilsvarer fire Jean-Claud van Damme og to Jackie Chan filmer - alle dubbet til spansk uten at det forringet opplevelsen, så ankom vi Quito onsdag 15/10. Quito er hovedstaden i Ecuador, selv om den kun er nest største by. Den ligger i det nordlige Ecuador i østskråningen av den 4759 m høye aktive vulkanen Pichincha. Quito er verdens nest høyest beliggende hovedstad (2850 moh), etter La Paz i Bolivia. Da vi ankom var det blitt kveld og vi hadde ikke noe hotell. Det tok vi ikke så tungt, vi skulle møte Dag Olav på hans hotell og håpet at det var et ekstra rom ledig. Dag Olav er ute på en halvt års tur i sør-amerika, og det var lenge planlagt at våre veier skulle krysse her. Mye fordi vi sammen skulle reise ut til Galapagos den 19/10.

De neste dagene benyttet vi til å organisere oss og fikse vår videre tilværelse i Ecuador. Men vi benyttet også tiden til å være turister. Dag Olav er for tiden student på den spanske språkskolen, og skolen arrangerte på torsdag en kveldstur i gamlebyen og omegn. Vi var forsåvidt ikke studenter, men vi hadde jo en plan om å lære oss spansk så vi ble også med på tur. Det var ingen stor overraskelse at guiden snakket kun spansk siden det var språkskolen på tur, men vi hadde en fin kveld og greide å forstå noe.

Det ordnet seg selvfølgelig med rom på Travellers Inn, ett svært hyggelig sted midt i Gringostrøket (Mariscal Sucre). Fredagen kom vi oss aldri ut for å spise middag da stedets eier vartet opp med empanadas for alle gjestene. Stemningen ble ikke dårligere av at den ene romflasken etter den andre ble sprettet. Lørdag ble vi plukket opp kl 07.00 av Dag Olav sin språklærer som skulle være dagens guide og sjåfør. Turen gikk mot Otavalo to timer fra Quito. Dette er et gammelt marked som har røtter tilbake flere hundre år, her selges alt fra dyr til vevde tepper. Markedet har nok endret seg noe de siste årene og blitt mer en turistfelle. På veien var vi innom to andre småbyer, den ene var kjent for sitt marked med trolldeigfigurer (...), mens den andre hadde spesialisert seg på skinnvarer. Til lunsjen greide ikke Arild å dy seg lenger, han hadde lenge gått og ventet på en god anledning til å spise marsvin. Med en lokal på laget sporet vi opp en egnet resturant så både Gyri og Arild fikk smakt på denne rotta. Det er i ettertid noe vanskelig å si hva det smakte. Det er svært lite kjøtt, og hovedsaklig skinn. Den er grillet hel, noe som gjør at skinnet smaker litt som bacongull. Og det var den mest fremtredene smaken...

Forøvrig vil vi takke for alle mail og kommentarer på bloggen. Det er moro og høre nytt fra gamlelandet som ikke dreier seg om finanskrise, Mia Gundersen, Island, Top Model evt annet som er smurt utover nettavisene...

---

Comments

[Henrik Arctander]

Marsvinspiser?!
Hei! Har dere det bra nedi der? I foelge kortet saa har dere vel det. Jeg er litt usikker paa den derre "marsvinretten" deres! Men jaja. Hilsen Henrik.

[Gyri og Arild]

Marsvin
Takk for hilsen Henrik! Det er feststemning naar familien samles rundt bordet og marsvin blir servert her i Soer-Amerika. Du vet, "When in Rome do as the Romans" -men det holder nok med den ene gangen. Gyri og Arild