En dag i Cartagena

---

Jeg vákner opp.
Gnir sövnen ut av de rynkete rosinöynene mine.
Klokka er syv.
Som vanlig.
Det er fuktig og varmt i rommet.
De andre 6 folka i soverommet ligger i sin dypeste sóvn.
Jeg lister meg inn pá badet.
Der tar jeg en kald dusj, og fóler meg med ett ren og pen.

Pen og pen.
Speilet sier meg noe annet.
Bolletryne.
Rosinbolletryne.
Jeg hitter med neven til speilet.
Banner og steiker og spytter pà speilet.

Neiiida.
Jeg tar en iskald dusj bare.
Gár ut i verden, og kjenner en sláende varme mot meg.
Klokka er ikke mer enn litt over átte.
Ved hvert hjórne sitter en lokal dude og selger frokost fra en tralle.
Frukt, kaffe, empanadas, frityrstekt potetboller med kjótt.
Mye forskjellig fra hver og en.

Nick og jeg bor pá to forskjellige sovesaler, og han trenger mye sóvn.
Jeg bestemmer meg derfor for á dra inn til den historiske delen av byen.
Selv bor vi i en nyere og rikere del av peninsulaen.
Hostallet ligger paa en utstikker langs malecón-en av Cartagena.
Den er kun 4 gater bred.
Ser derfor stranden bàde nár jeg ser framover og tilbake.

Stiller meg ved gaten, rett utenfor hostallet, og vifter paa naermeste buss.
Fem minutter etter befinner jeg meg i det historiske omrádet av Cartagena.
Nick og jeg gikk hit dagen i forveien.
Tok ikke mer enn 20 minutter, men du verden som varmen kan slá.
Jeg gár inn i den historiske bydelen, som befinner seg innenfor en bymur.
Gatene er tette, og arkitekturstilen er fra kolonitiden.
Brostein i noen gater.

Traller og gateselgere.
Gàr jeg inn fra klokketàrnet, mòter jeg fòrst sweets og andre ting jeg ikke ònsker à smake pà.
Det ser for sòtt ut.
Runder hjòrnet, og en verden av nye lukter og syn mòter meg.
Her kan man velge alt fra plastkopper med nykuttet frukt til nystekt knudrete maisgreier til kaffe og alt hva en tralle kan baere.
Mango.
Jeg spòr:
- Quanto questa?
- Un mil.
Jeg rekker selgeren 3 kroner i papirform og nyter den sòr-amerikanske mangoen.
Gud forby.
Den pakistanske mangoen er sà utrolig mye bedre enn den sòr-amerikanske, men finner jeg en gul oppkuttet mango er jeg takknemlig for det.
Vannmelon.
Ananas.
Alt er friskt og nydelig.
En tannlòs mann smiler til meg og snakker.
Fremmed spràk.
No entiende.
En annen mann halter rundt med krykker.
Mange med krykker.
Landminer.
Colombia har mange landminer.

I flere timer rusler jeg gatelangs.
Opp, ned.
Hit og dit.
Jeg blir lokalkjent.
Der er internett.
Der er et annet internettsted.
Lokal restaurant med tipica Colombia.
Der er klesbutikkene. Der er banken. Frisòren.
Etter noen timer er jeg lokalkjent.
Folk spòr meg om retningen til supermercado, og jeg kan vise dem veien.
Haha.
Det er det eneste jeg er god til; bli lokalkjent.
Kikker pà menyen til hvert sted.
Prisene varierer fra sted til sted.
Maten kan koste alt fra 3 kroner til eh... 90 kroner.
Kommer an pà hva du foretrekker.
Best smak fra 3 kroner.
Best service fra 3 kroner.
Middelklassen i Colombia vil ta deg med til dyrere steder.
Smak: Terningkast null i fohold til gatemat.
Vaer billig.
Det lònner seg.
Hòhò.


I gamlebyen gàr jeg rundt og rundt.
Innser at stedet er stòrre enn forventet.
Bruk flere dager pà à bli kjent med stedet.
Det lokale markedet er stort, men gjemt bort.
Er ganske sikker pà at mange turister aldri fant dette.
Bare lokale og jeg.
Folk stirrer.
Chiiina.
Chinita.


Fortet.
Det er et fort i Cartagena.
Dra dit.
Beregn 3 timer.
Ta med lommelykt.

Haha.
Nà hòres jeg ut som en Lonely Planet- fan.

Nà er det gàtt mange dager siden jeg pàbegynte dette rableriet.
Skulle egentlig vaere en lang skildring, men grunnet tidsproblemer og lite internett, blir det stopp og lukket fòr jeg engang fàr sette meg ned.

For tiden er jeg i San Gil.
Har vaert her i noen dager.
Deilig og rolig sted.

Etter Cartagena dro Nick og jeg til Baranquilla.
BaRRRRRRRRRRRRRRanquilla!
Carnaval!
Og det, ser du.
Det skal jeg jaggu meg skrive om naar jeg kommer hjem.

Vi var i BaRRRanquilla i fire dager, fòr turen gikk til Bucaramanga.
Yoohooo.

Naa ble ikke dette saerlig interessant lesestoff, men jeg kommer tilbake.
I morgen kommer Bogòta til à bli kjent med vàre fòtter.
Og de lukter ikke saeaeaeaerlig tàfis, da!
Tàfis?
Nei, det har jeg IKKE luktet!

Er jeg litt sent ute med à bruke finn dàtt no-reklame-humoren?
Er den utgàtt pà dato?
Ja, ja.
Skal skrive mer matnyttig senere.

Colombia
Me gusta!

PS: Mitt nye kallenavn er Tsunami.

PPS: Jeg snakker ikke spansk, men har laert meg noen ord.
Det var ikke fòr i dag jeg skjònte at jeg har mikset noen ord.
Vivir = lever/bor
Jeg trodde det betòd eller betydde (kan ikke norsk vòttòòòòò) à se.
Ikke rart betjeningen i butikker ikke skjònner meg nàr de spòr om de kan hjelpe meg, og jeg peker paa òynene mine og sier VIVIR......if you know what I mean.

PPPS: Unnskyld skrifta, men tastaturet er forgifta.

Mohohaha.

PPPPS: Tastaturet ER forgifta i Sòr og Sentral Amerika.
Visste du for eksempel at du mà trykke Alt+64 for aa faa fram en alphakròll?
@
Der, ja.
Der trykket jeg Alt+64.
@
@
@

Der gjorde jeg det igjen.
Ja, slik gaar no dagan i Colombia.






@



Thihihihii.


PPPPPS: Pssssssst!
Slik snakker de i Colombia.
PSSSSTT!



Pssst!
Naa er jeg ferdigsnakka for denne gang.

---