litt paa etterskudd..

---

Heisann hoppsann!

Vi er i Montverde nasjonalpark i Costa Rica.
Kom i gaar kveld.
Vi har leid oss bil som vi kjoerte fra San Jose for 2 dager siden.
De siste 3 milene kjoerte vi paa en utrolig humpete grusvei. Vi kunne ikke tro at veien er i bruk, eller at den foerer til den stoerste attraksjonen i Costa Rica, saa daarlig er den.
Heldigvis bestemte vi oss for aa leie en 4hjulstrekker, ellers maatte vi ha snudd.
Men de kjoerer baade busser, lastebiler, motorsykler og tom trehjulinger paa "veien" !

Vi bor paa et slitent "hotel". Vi har eget stort rom med bad og kjoeleskap. Det er raat og fuktig her. Vi er i fjellene paa 1500 meters hoeyde.

For 1,5 uke siden tok vi Tica-bus fra Teocigualpa til Managua.
Vi bodde i Managua i 2 dager. Stygg by, farlig, ingenting fint og se paa. Ganske lik Teocigualpa i grunnen.
Bodde paa et slitent rom i sentrum. Vi gikk paa kino og saa en amerikansk film for aa faa tiden til aa gaa..

Tok lokalbussen derfra til San Juan Del Sur.
Den brukte 3 timer og var en skikkelig melkerute. Den skulle innom alle smaa steder paa veien. Stoppet hele tiden for aa la folk komme inn i bussen for aa selge alskens ting, kaldt drikke, mat, leker(..) klaer og ellers det man matte trenge for aa ta en busstur;-)

Vi fant ut senere at vi kunne tatt Ticabussen som ville brukt 1 time. Men da fikk vi i hvert fall sett hvordan vanlige folk reiser. Vi er jo priviligerte rike turister.

Da vi endelig ankom Rivas endestasjonen, ble vi nermest overfallt av folk som ville kjoere oss i taxi dit vi ville. Utrolig stressende.. Vi maate bare komme oss bort derfra for aa klare aa tenke paa hvordan vi skulle gjoere det for aa komme oss til San Juan Del Sur.
Vi gikk litt inn i "sentrum" av Rivas. Fant oss et bra hotel. Fikk vasket av oss det verste stoevet fra ansikt og hender. Satte oss ned og noet hver sin drink. Deilig!

Fant en fyr som kunne kjoere oss til San Juan Del Sur for 5 dollar, for begge to.
Vi har nemlig laert oss at vi maa spesifisere at prisen gjelder for 2 og ikke 1.
Litt av en tur. Han ville foerst ha oss til aa betale for bensinen, for han maatte fylle paa akkurat da. Det nektet vi selvfoelgalig. Han ble litt sur for det og maatte legge igjen foererkortet sitt paa bensinstasjonen for aa komme tilbake aa betale etter at han hadde kjoert oss...

Han plukket opp 2 til som pressa seg inn i taxien.

Saa durte vi ivei til maalet. humpete stoevete landevei med masse store hull.

Da vi kom frem ville han selfoelgelig ha dobbelt pris fra oss, 10 dollar. Frekken. Han sto med henda paa bagasjelokket, saa vi fikk ikke ut sekkene vaare. Han nektet aa aapne foer han fikk det han forlangte. Vi kranglet en stund, men til ingen nytte. Vi maatte bare gi oss for vi ville jo ha basjen vaar. Vi slengte etter han alle de stygge ordene vi kan paa engelsk...

Nok om det, ingen vits i aa la en drittsekk oedelegge dagen vaar.

Vi ruslet rundt med sekkene paa ryggen og magen, det er ganske tungt.
Koselig lite sted ved stranden. Det var en liten fiskelandsby for lenge siden. Naa ser vi at turismen gjoer sitt inntog og de bygger store hotellkompleks. Det er litt synd, for det blir saa komersiellt etterhvert. Men vi skjoenner det ogsaa. Folk trenger noe aa leve av. Og turismen er en av de aller stoerste inntektene.
Vi kan vel ikke si at vi er stort annerledes enn turister flest. Vi vil gjerne ha det behagelig og lettvint med det vi trenger av butikker , restauranter og ok hoteller..

Vi fant et ok hotell. Ble 2 netter.
Vi spiste god mat. Vi ruslet langs stranden og saa paa solnedgangen. Den var helt fantastisk! Stranden var ikke noe aa skryte av. Den var moekkete og ikke ryddet. Men vi saa at de saa vidt hadde begynt aa rydde litt, turistsesongen nermer seg i november. Stranden blir kjempefin bare den blir ryddet.
Det var masse amerikanere der. Latinamerika er jo som syden for dem, kun et par timers flytur ned. Vi ble ogsaa med paa canopy-tur. Det var kjempegoey! Vi ble kjoert opp i aassiden. Vi fikk paa oss seler, og ble hengt opp i liner som var festet mellom traerne, hoeyt oppe. Saa rutsjet vi mellom traerne. Det gikk ganske fort. Ikke det stoerste adrenalin-kicket, men nok til aa kunne nyte utsikten. Veldig bra.

Dagen etter leide vi motorsykkel, atv heter det visst. En 4hjuling som kommer seg frem hvor som helst i terrenget. Det var morsomt. Men vi ble ganske moekkete for det var bare soeleveier pga regnet.

Dagen etter det igjen hadde vi booket billetter med Ticabus fra San Juan Del Sur til San Jose , hovedstaden i Costa Rica.
Vi skulle krysse grensen, og det tok over 2 timer bare det. Alle maatte ut av bussen for aa staa i koe i passkontroll. Da vi hadde faatt vaare stempler i passet, maatte vi ta ut all bagasjen vaar, legge det paa noen bord, og saa sto vi og ventet for at noen skulle komme aa sjekke bagasjen. Vi aapnet sekkene vaare og sto og ventet. Og ventet.. Og ventet.. I over en time ventet vi i solsteken uten og vite hva som ville skje. Endelig var visst kontrolloerene ferdige med lunsjen sin, og kom for aa sjekke. De kastet bare et blikk oppi sekkene, og sa at det var greit. Hrmpf!... De liker aa vise muskler disse gutta, en ganske dum maktdemonstrasjon er hva det er. Men vi faar vel bare vaere fornoeyde saa lenge vi slipper at de maa se alt hva vi har med oss. Har ikke lyst til at de skal grafse oppi klaerne vaare med sine moekkete hender.

Vi fant et bra rimelig hotel i San Jose. Ble der 2 netter. Vi hadde tenkt aa dra videre til Montverde neste dag. Men vi kom saa sent til san Jose at det var for sent.
Neste dag brukte vi masse tid paa aa sjekke det. Vi bestemte oss tilslutt for aa leie bil og kjoere rundt paa egen hand. Det er veldig deilig aa ha den friheten og slippe og stresse for aa rekke bussen og sitte og humpe der i mange timer i strekk. Vi stoppet opp og tok bilder, spiste lunsj.
Vi dro innom en kaffeplantasje og fikk omvisning der. Det var veldig interessant.

Saa dro vi videre. Vi maatte komme oss til La Fortuna som var maalet vaart den dagen. Vi maatte komme frem foer det ble moerkt. Saa vi kjoerte paa. Det er ikke saa lett og orientere seg langs veien her. Det staar ikke alltid skilt for aa vise hvor vi skal kjoere, ikke engang i veikryss. Saa vi maatte spoerre masse folk langsetter. Og det var ikke noe problem. Folk her er utrolig hyggelige og vennlige. Og de vil oppriktig hjelpe til.

Vi fant tilslutt frem. Og fant et utrolig hyggelig hotell med egne leilighter. Det var ganske pricy, men Erik klarte og prute ned prisen litt:-) Vi koste oss litt i svoemmebassenget foer vi dusjet og dro for aa spise. Da det hadde blitt moerkt(kl17.30) dro vi til vulkanen Arenal som laa rett ved. Det var saa spennende! Vi kunne se at lavaen rant nedover i ganske raskt tempo. Det er en av verdens mest aktive vulkan. Det var kjempespennende aa se paa!

Fra hotellvinduet hadde vi panorama-utsikt til vulkanen.
Neste dag kunne vi ikke se lavaen, men vi kunne se at det roeyk ut fra toppen. Facinerende.
La Fortuna er en utrolig koselig liten by. Den er anlagt pga turistene som kommer for aa se paa vulkanen. Saa alt er konsentrert rundt den. Det finnes masse aktiviteter aa bli med paa. Man kan rafte, leie hester, canopyturer, trekkingturer, kanotur. Vi kunne blitt i en uke, minst! Men vi maa desverre videre. Men det er definitivt et sted vi har lyst til aa komme tilbake til og tilbringe mer tid og slappe litt av mellom slagene.
De bygger masse der ogsaa. Det ser ut som om "all inclusive"hotell-kompleksene er det siste store. Vi har sett massevis.

Vi kjoerte videre til Montverde. Eller Sant Elena rettere sagt. Paa den utrolig humpete veien. De 2 byene ligger helt inntil hverandre, saa man betrakter dem som en og samme by. Det er ikke snakk om bystoerrelse heller. Mer som et tettsted.
Vi er ganske overrasket over at det er bare slitte skur-hus her. Ellers i Costa Rica bor folk faktisk bra. Det er stor forskjell paa standaren i forhold til nabolandene. Costa Rica er et av de rikeste landene i mellomamerika. Men her oppe i fjellet er det ikke prioritert. Greit nok det.

I dag har vi vaert med paa 2 turer. Foerst canopywalk. Det var veldig kjedelig. Det var oss 2 og en gjeng med spanjoler. Det ble ikke oversatt saa mye til oss. For spanjolene var i overkant ivrige og interessert i floraen. Vi syntes vi kunne spart oss de pengene der. Og heller gaatt paa egen haand i vaart eget tempo. Vi er ikke saa interessert i hva slags traer alt er. Fint tre, saa gaar vi videre liksom. Vi saa ingen dyr heller. For de andre braaket saa mye og snakket hoeyt og masse. Skulle tro de var paa fotballkamp...

Etterpaa ble vi med paa ordentlig canopy. Vi floey fra tre til tre. Det var saa deilig. Erik ble med paa tarzanhoppet ogsaa. Miriam feiga ut. Man ble festet til en line og dyttet ned fra et hoeyt taarn og husket kraftig frem og tilbake. Han syntes det var det beste med hele turen. Miriam kan godt klare seg uten et slikt adrenalinkick.

Naa har vi faat brent 3 cder med alle bildene vi har tatt saa langt, 800 bilder faktisk. Det tar saa lang til aa proeve aa overfoere bildene til pcen. Erik banner og sverter hver gang. Linjene er for treige. Tror nok det blir bedre naar vi kommer til Australia og Asia. De er mer interessret i teknologi der.

I morgen kjoerer vi til Puntarenas, soerover. Om 2 dager har vi booket fly til Lima Peru. Saa det maa vi soerge for aa rekke. Flyr fra San Jose.

Tusen takk for alle hyggelige meldinger. Det er saa hyggelig aa hoere hvordan dere har det hjemme. Fint og hoere siste nytt ogsaa. Vi har ikke tid til aa lese nettaviser.

Neste gang skriver vi nok fra Peru. Macchu Picchu neste:-)!

Masse hilsner fra Miriam og Erik

---

Photos

costa rica
costa rica

costa rica
costa rica

costa rica
costa rica

costa rica
costa rica

costa rica
costa rica

costa rica
costa rica