Advertisement
Solnedgang på Ko Tao
Hedda stopper opp i leken sin og nyter solnedgangen. Det er vanskelig å beskrive solnedgangene på Ko Tao - de må oppleves! Men jeg prøver. Og da må du drømme deg litt bort… Tenk at du sitter, eller ligger på en madrass med god ryggstøtte, på en restaurant på stranda, gjerne med en iskald øl i hånda etter en rolig dag med sol og bading. Du har det supert. Mellom deg og sjøen er det ti meter med den fineste sand. Utsikten og omgivelsene er altså formidabel. I horisonten er sola på vei ned, gjerne bak et svakt skydekke. Det gjør ingenting. For fargene som stråler igjennom er av vakreste sort. Ikke gul som sola midt på dagen, men rosa i alle varianter. Når det fløyelsmyke skylaget åpner seg, spretter en stråle ut og du følger den til sin ende - før du følger en ny solstråle og tar en slurk øl… Idyllisk? Ja, livet er herlig!
Bare et par utålmodige unger som i løpet av solnedgangen har spurt etter maten sin utallige ganger legger en liten demper på den absolutte opplevelse. Men det gjør liksom ingenting når man kveld etter kveld har mulighet til å ha det slikt. Det gjelder bare å kunne lukke ørene og drømme seg
Vakre farger...
Vakre farger på Ko Toas himmel. De skifter raskt... bort noen minutter - før middagen står på bordet og ”plikten” kaller.
Vi befinner oss altså på Ko Tao, cirka 90 minutter med hurtigbåt nord for Ko Phangan (vi kom hit tirsdag 6. mai). Øya er Thailands fremste dykkerskole-destinasjon. ”Ta på deg svømmeføttene, så føler du deg hjemme”, skrev Aftenposten om øya i fjor høst. En beskrivelse som passer utmerket. Det kryr av folk fra hele verden som ligger og plasker iført snorkel, maske og luftflaske i bassenget her vi bor (Ban’s Diving Resort, naturligvis…, omtrent midt på Sairee Beach). Hedda ble så fasinert av dykkerstudentene at hun fulgte dem en hel time fra bassengkanten. Ko Tao er ikke en stor øy, men det lokale turistkartet og alle båtene viser at det er dykkerskoler rundt hele øya.
Du er velkommen til øya, selv om du ikke har med deg svømmeføtter! Det er ikke mange barnefamilier eller besteforeldre her, men vi storkoser oss. Det er to bassenger på hotellet, et som er forbeholdt dykkerne og et for de som vil slikke sol. Vi har brukt mye tid i klorvannet, der ungene har storkost seg (mye hopping og sprell fra kanten), Bassengvannet er heldigvis noen grader kaldere enn i sjøen.
Snart er den borte...
15 minutter etter at dette bildet ble tatt, "hadde solen lagt seg", som Peter sier det. Sairee Beach er en nydelig strand på 1,5 kilometer, men det er ofte langgrunt på dagen. Vannet med sandbunn blir derfor godt og varmt. Lenger ut er det litt kaldere, men på grunn av koraller og steiner er det vanskelig å svømme langt ut. Vi har derfor leid kajakk et par ganger, et fint avbrekk også for å snorkle. Man skal ikke langt ut før fisker i mange farger og størrelser er å se. Ja, du kan faktisk stå i strandkanten og se noen av dem. Kun ”skumle” sjøpølser legger en liten demper på opplevelsen (sjøpølser er ikke farlige, med Hedda har fått for seg at de er det… Så nå jobber vi med å overbevise henne om det motsatte).
Snorkling er noe alle i familien liker godt. Også Peter synes det er morsomt å se under vann. Ser han fisker, kommer hodet raskt opp igjen. Da har han noe veldig stort å fortelle både oss og de andre i nærheten! Mens vi bruker maske og snorkel, holder han seg til sine blå svømmebriller. Forleden dag prøvde han snorkel og maske og fikk det greit til. Han var i hvert fall svært oppglødd. Så nå blir det vel snorkelutstyr
Fin utsikt
Peter spiser kveldsmat på Ko Tao. på ham også. Forleden dag var vi for øvrig på snorkeltur med båt, en dagstur rundt øya. Vi hadde fire stopp underveis og skulle blant annet kunne se hai. Vi så ikke hai, men flere andre om bord i båten fikk et glimt av haien (cirka en meter stor, fortalte de). Siste stopp var på en knøttliten øy (Ko Nang Yuan) bare fem minutter utenfor Ko Toa. Det ble også turens høydepunkt. Vannet på den lille stranda var krystallkart og det var nesten som å svømme i et akvarium med fisker i de flotteste farger. En stor opplevelse, spesielt for Hedda og Peter.
Ellers bør det nevnes at Hedda har fått seg en venn på Ko Tao: Hunden med det klengende navnet Pepsi. Hunden bor på dykkerbutikken tilhørende hotellet vi bor på. Ja, det har blitt et naturlig tilholdssted også for Hedda. En morgen fikk Hedda også bake pitabrød til hotellets frokostgester. Hun stå og så på dama som rullet ut deigene, og vips så var hun selv med på moroa. Hun fikk selvfølgelig en gratis smakeprøve og har blitt svært glad i pitabrød siden det.
Peter? Ja, han koser seg fortsatt han også. Han er fortsatt redd
Gode liggestoler
Slike restauranter er det mange av på Ko Tao. Gode å "sitte" i er de også... for de mange hundene i Thailand. Skumlest er det når de kommer tett innpå ham, uten at han ser dem på forhånd. Da blir det hyling og skriking. Det siste er at han selv har begynt å leke hund! Han bjeffer og løper rundt på alle fire og har det gøy. I går, 9. mai, sa han følgende på hotellrommet: ”Jeg vil hjem å bjeffe til Mimi” (Mimi er Lins mor).
Aftenposten skrev i fjor høst følgende om Ko Tao: ”Dessverre har utviklingen i Ko Tao vært til det verre. Servicen på hotellene og restaurantene er bare middelmådig. Hotellene er dyre, og man får ikke mye for pengene. Det siste påfunnet er å ta bort varmtvannsberederne på hotellene siden grunnvannsnivået synker og man vil unngå at turistene sløser med vannet. Det er noen flotte strender i området, men regn med at det er trangt om saligheten”.
Vi er enige i at det er dyrere på øya enn stedene vi tidligere har besøkt i Thailand. Vi bor for 2.000 baht natta, uten frokost. Og servicen på restaurantene er heller ikke den beste (det finnes unntak, selvfølgelig). Kelnerne virker litt slappe i fisken, og gjør kun det mest nødvendige. Bordene
Rolig start på dagen
Avslappende frokost, som gjerne varer i en liten time... Godt å flytte seg fra senga og over i en liggestol. ryddes for eksempel til slutt, uansett…
Det har uansett vært fem hyggelige døgn på øya. Spesielt koselig er den smale gangveien som ligger bak hotellene, bungalowene, butikkene og restaurantene langs stranda. Veien strekker seg langs hele stranda. Bare synd at det er lov å kjøre moped der, for det ødelegger en stor del av sjarmen.
Søndags morgen (11. mai) dro vi tilbake til Ko Samui med en hurtigbåt (tok cirka to timer). Været var ikke det beste, så det ble en hard tørn for mange av passasjerne. Det var til tider STORE bølger, spesielt ut fra Ko Tao. Ja, det var som å kjøre en liten berg og dalbane! Flere av de som satt bak oss kastet opp, og mange med dem! Spylukta var med andre ord til å ta og føle på. Men vi greide oss bra, heldigvis! Akkurat nå bor vi på samme hotell i Ko Samui som sist, Samui Beach Apartments. Et stort familierom til cirka 1.000 baht natta (170 kroner). Vi har booket til 18. mai.
Vi har så vidt begynt å planlegge innreisen til Malaysia. Vi vet ikke helt hvordan og når den skjer. Men vi snakker vel om cirka 14 dager
Her kommer vi!
Hedda og Peter har det moro på bassengkanten. Hopping er populært for tiden. fram i tid. Problemet er at det kan være uroligheter i de sørligste provinsene i Thailand, altså på grensa til Malaysia. Vi har vært i kontakt med den norske ambassaden i Bangkok som har gitt oss noen diffuse råd, så det går nok bra. Planen er å dra fra Ko Samu til Krabi 18. mai, så tar vi resten derfra.
Og, vi trenger litt bistand fra dere! Peter er i en alder der han spør om alt mulig, stort sett hele tiden. Et av hans siste spørsmål var dette: "Hvem har laget månen"? Har noen av dere en grei og enkel forklaring, send oss en e-post eller legg inn en kommentar i bloggen (comments).
Dette skriver for øvrig Wikipedia om Ko Tao (et lite utdrag):
Ko Tao is an island in Thailand located near the eastern shore of the Gulf of Thailand. It covers an area of about 21 km². Administratively it forms a tambon within the district (Amphoe) Ko Pha Ngan of Surat Thani Province. As of 2006 it's official population number in 1382. The main settlement is Ban Mae Hat.
The economy of the island is almost exclusively centered around tourism, especially scuba diving.
Teigen-svev
Kanskje ikke helt et "Teigen-sprang". Men øvelse gjør mester... Ko Tao was named by its first settlers for the island's turtle-like geographic shape. Coincidentally, the island is an important breeding ground for Hawksbill turtles and Green turtles. Development of tourism has negatively impacted the health of these grounds but a breeding program organised in 2004 by the Royal Thai Navy and KT-DOC, a coalition of local scuba diving centres has reintroduced hundreds of juvenile turtles to the island's ecosystem.
The island is well known for scuba diving and snorkeling, and also offers some hiking. The most popular place for tourists is Sairee on the West coast, which has a white sandy beach of 1.7 km interrupted only by a few huge boulders and a scattering of medium budget resorts and restaurants. A multitude of beautiful granite boulders, which nestle both in the forests and on the beaches of Koh Tao, attract a growing number of climbers who visit each year to enjoy the adventurous aspect of there sport. There is a web site for climbers: www.zengecko.com
Ko Tao is less developed than Ko Samui and Ko Pha Ngan, but has become increasingly popular especially with the mid-20's backpacker crowd in search of relatively inexpensive scuba diving certification.
Advertisement
Tot: 0.162s; Tpl: 0.014s; cc: 8; qc: 51; dbt: 0.1231s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
Trine
non-member comment
Idyllisk
Det så idyllisk ut. Kjenne æ og vil dra dit :p Så bra med sånn logg så vi får følge dokker på turen. Katti e dokker hjæmme igjen? Hilse masse da :) Klem