Magneten og den rare tyskeren


Advertisement
Philippines' flag
Asia » Philippines » Mindoro » White Beach
April 11th 2008
Published: April 11th 2008
Edit Blog Post

Jeg er tydeligvis en undercover "tiltrekker-seg-alle-rare-ekle-halvfeite-sexgale-merklige-menn-"magnet... Hva er det med meg??!!!

I gaar ble jeg plaget halve dagen av en sumobryterliknende filippiner, paa stoerrelse med en halv hvalross, og med en personlighet paa stadiet med "Bananer-i-pysjamas." I dag var det den 66 aar gamle, roed-rosa-fargede tyskeren (som uheldigvis viser seg aa vaere naboen min), med halvlangt, hvitt, kroellete haar som faar han til aa minne meg om en pensjonert Kaptein Sabeltann.

Han er det rareste vesenet jeg har moett saa langt, med de merkeligste tanker og levemaater. Han har brettet ut i det vide og det brede om livet sitt: pensjonert som 34 aaring og lever paa en diett som bestaar av 100% frukt...
Og, ja, det er bokstavelig talt. Han spiser KUN frukt. Han er saa hjernevasket av denne dietten (Som han har levd paa i aatte aar) at han tror, og mener, at alt annet er GALT, galt, GALT! Han er en syk, syk mann...stakkars. Gaerningen tror han er syv ganger lykkeligere enn andre menn som spiser dyrekjoett..., men si meg: hvor lykkelig er mann naar man gaar til sengs klokken aatte paa kvelden, og sover og ligger doesende halve dagen...?! Hvor lykkelig er man naar man ikke kan respektere andres maate aa tenke og leve paa, men proever aa overtale dem til at dette er eneste riktige maaten aa leve paa?! Hvor lykkelig er man naar man alltid takker nei til en middagsinvitasjon, og aldri kan gaa paa restaurant?!
Nei, jeg lever heller til jeg er 80 (og ikke 140 som han paastaar han blir pga dietten), og lever livet slik jeg vil, inkludert aa spise en saftig ribbe paa julaften! Stakkars, stakkars, dumme mann...

Er paa Filippinene. Det er nydelig her. Startet i Manila (hovedstaden), der jeg dro videre til Mindoro, og White Beah, hvor jeg befinner meg for oeyeblikket. Jeg har blitt saa lat. Gjoer ikke stort annet enn aa lese boeker, sitte under en palme, eller ligge aa flyte i vannet, med oerene under havoverflaten og hoere lydene over pakket i bomull.
Filippinene er oeyer avvulkaner, og dermed bestaar avmye fjell. Fjell dekket av groenne palmer og busker i alle varianter og kuloerer, et teppe av ull, som kjoeler sine foetter i det azurblaae vannet, der solen har spredd glitter fra sitt eget hjerte. Stranden lager overgangen mellom de to med sine lange, elegante, kakhi fargede legger. Og menneskene klamrer seg til de tre fargene: groent, kakhi og blaatt, som om verden alllerede har gaatt under,og at dette er paradiset de har hoert saa mye om...
Kanskje er det det..?

Advertisement



Tot: 0.104s; Tpl: 0.012s; cc: 10; qc: 51; dbt: 0.0651s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1; ; mem: 1.1mb