Back to India - Livet før livet

---

For de som ikke kjenner meg, er jeg 28 år gammel og adoptert fra India. Jeg ble adoptert når jeg var 13 måneder gammel fra byen Nagpur. Jeg er oppvokst på et lite sted på østlandet i Norge, hvor jeg har hatt en fantastisk oppvekst sammen med familie og gode venner. Vi er en gjeng som snart reiser nedover til hjembyen vår i India for å oppleve, byen, menneskene og alt hva Mother India har å tilby.







Det hele startet med en kort mail til kontakten min i adopsjonsforum, hvor jeg spurte om navnet på barnehjemmet og hvem som hadde drevet barnehjemmet jeg bodde på som baby. Og med stikkordene Mrs Wilkinson og navnet på barnehjemmet, var det bare å sette i gang å google. På dette tidspunktet visste jeg at barnehjemmet var blitt nedlagt, så det var ikke store forhåpninger om å finne så mye mer informasjon enn disse navnene. Men etter mye fram og tilbake på google fant jeg til slutt en dame med samme navn, og med et par videoer på youtube som støtte, ble jeg mer og mer sikker på at dette var rett Mrs Wilkinson. Da gjenstod det bare å snooke facebook profiler, og etter å ha sendt meldinger til fire forskjellige ukjente mennesker med fire forskjellige etternavn, viste det seg at jeg hadde kommet rett. Jeg hadde klart å komme i kontakt med Mrs Wilkinson selv, to av døtrene hennes og en dame som driver en skole sammen med Mrs Wilkinson. Detektiven var i gang! (Den ene av døtrene var hun som fulgte oss hele veien fra India til Fornebu, Norge i 1986)



Det viser seg at Mrs Wilkinson er en søt eldre dame med et stort hjerte, som i en alder av 73 år startet en helt ny skole for barn fra slummen. Altså en veldig veldig aktiv og engasjert dame. Det var NÅ ELLER ADLRI, og bare noen timer senere har jeg og søsteren min bestilt oss både fly og hotell. MEN så slo det meg; vi var fire jenter som kom sammen til Norge fra samme barnehjem, og før eller siden måtte jeg jo fortelle at jeg skulle reise nedover og hvem jeg skulle møte. For de som er adopterte eller kjenner noen som er det, er det lett å tenke seg at en slik nyhet og informasjon kan mottas på veldig mange forskjellige måter. Da vi er fire jenter som tidligere har hatt litt opp og ned perioder når det gjelder interesse for å reise tilbake, eller finne ulike personer fra livet vårt i India, gruet jeg meg litt til å fortelle til de andre. Men heldigvis etter at all informasjonen hadde fått sunket litt, og en masse forvirrede tanker og følelser hadde blitt bearbeidet, ville også to av de andre være med nedover. Nå er vi blitt syv personer, en hel delegasjon, som reiser nedover, og jeg er veldig glad for at vi kan dele hele denne opplevelsen sammen.

---

Comments

[Ulf]

Mera Lise!
Vilket spännande äventyr! Vi ser fram emot nästa inlägg! Vi önskar ett gott nytt år och lycka till på färden. Skriv snart igen! Kram Carina & Ulf

[Maren]

3 dager igjen!
:) *spent*