Saigon

---

I Dalat forlot vi eine reisefoelget, frk.Holland, men eg og dei to jentene fraa Canada fortsatte vidare mot Saigon, eller Ho Chi Minh City som det no heiter. Sia alle vietnamesera kallar det Saigon, so gjer eg og det.

Vi satte oss paa ein buss, og var rimelig fornoegde. Seta var gode, og dei hadde til og med avtagbare nakkeputer. Veit kva eg skal tipse Nordfjordekspressen om naar eg kjem heim.
Naar vi jentene var klare for aa lene oss tilbake oppdaga vi at eine setet var laast, so Rebecca maatte sitte rett opp og ned heile turen som skulle vare i 5-6 timar. I tillegg satt ho ved siden av ei ukjent ei som satt aa spydde i ein pose heile veien. Ja, ein og samme pose. Dokke maa ikkje tru at ho gikk av bussen og spydde paa eit toalett naar vi hadde pauser, eller kanskje tok aa skifta ut posen. Neida. Etter ca 4 timar punkterte vi og, og det foerte til at turen tok ein god time lenger enn antatt.
Med posar under auga, og eit skeivt smil om munnen trakka Rebecca seg av bussen ilag med oss to andre, men det tok ikkje mange minutta foer humoeret var paa topp igjen. Vi sjekka nemmelig inn paa eit ganske so fint hotell i Saigon. Vi betalte ca 100 kr kvar, og det var som aa ligge i si eiga seng. Vi hadde tv med masse kanala, badekar og haarfoenar. Digg!

Vi ankom Saigon klokka 07 om morningen, og allereide klokka 08 reiste vi paa tur til cu chi tunnels. Dette er daa tunellar som vietnameserane lagde under krigen, og dei var ganske so imponerande. Eg proevde ikkje aa faa raeva mi ned i eit av dei opprinnelige inngangane, som var SUPERSMAA, men eg proevde aa gaa igjennom tunellar som dei har laga litt stoerre for oss ikkje-asiatiske turistar. Kan ikkje fatte at folk faktisk har budd i dissa tunellane i veker, maanar og aar(!). Bortsett fraa at tunellane var imponerande, og guiden snakka perfekt engelsk, saa blei det litt vel mykje propaganda for min smak. Vi satte kursen tilbake til hotellet og slappa av litt og aat god mat.

Folk er mykje meir vennlige her i soer enn lenger nord i landet, men dei er ogsaa mykje meir "paa". Dei kjeme og skal selge deg alt fraa royk til kortstokkar, og brukar gjerne spebarnet sitt (eller det laante/kjoepte spebarnet) for at du skal kjoepe ting. Det var ganske vanskelig aa seie nei i begynnelsen, men etter noken timar var det lettare. Dei er nemmelig overalt! Eg har fortsatt til gode aa sjaa den store vennligheita i det vietnamesiske folket. Altsaa, dei er veldig hjelpsomme, og hyggelige naar dei vil ha noko fraa deg, men det er og fryktelig mange sure og frekke folk.

Ein dag i hovudstaden var nok, og eg og Erin bestemte oss for aa reise til Kambodsja dagen etterpaa.

Turen over grensa faar eg fortelje om ein anna dag, no er det leggetid for aktive turistar 😊

---

Comments

[Liv]

Spennende
Moro å følge med på turen! Hvor lenge skal turen vare? Er alle "stoppesteder" planlagte?