Advertisement
Published: April 20th 2007
Etter å ha vært på jobb i ca seks uker var det på tide med en ferie for de to pedalofile nordmennene. Derfor "la vi til kai" i Odessa torsdag 19. april og tok oss en drøy ukes ferie.
Lørdag 21. april kom pedalenken Monica (Sten Eriks kjærste) til Odessa med fly, og dette var noe både Svine og Kvine hadde gledet seg lenge til - spesielt Kvine! Gjensynsgleden var svært stor da Monica, kosekua Daisy og en kjempestor gul koffert dukket opp på flyplassen!!
Planen var å "gjøre Krim" sammen med Monica. Ettersom Monica skulle fly tilbake til Norge igjen allerede neste fredag, stod det bare fem dager til rådighet. På grunn av den begrensa tida og siden Monica ikke hadde med seg sykkel nedover, ble det bestemt at tog og buss var de mest passende framkomstmidlene. (Som alternativ årsaksforklaring kan det nevnes at det i stor grad er ganske bratt på Krim, og at de to syklistene derfor ønsket seg en unnskyldning for å slippe å sykle området med bagasje og passasjer).
Monica fikk et forholdsvis hektisk første døgn i Ukraina. Snaue 4-5 timer etter at hun gikk av flyet, inntok hun, Daisy, to pedalofile
Monica og kua Daisy
hadde med påskemarsipan i store mengder til den marsipanavhengige fraksjonen av sykkelduoen.og en gul koffert nattoget fra Odessa til Simferopol. Toget hadde avgang fra Odessa klokka 18 og var framme i Simferopol klokka halv sju. Det er ingen direkte selvfølge at man klarer Ã¥ sove ombord pÃ¥ et ukrainsk nattog. Derfor var det først etter et par kilometers gÃ¥ing til et hotell som var for dyrt, med en pÃ¥følgende drosjetur til et hotell som var "passe", at pedalenkens øyne kunne fÃ¥ en velfortjent god blund pÃ¥ seg for første gang etter avreise fra Norge.
Etter en dag i Simferopol, hoppet reisefølget på det som etter sigende skal være verdens lengste (og langsomste) trolleybussrute som brukte to og en halv time på å frakte oss de 85 kilometrene fra Simferopol til Jalta. Jalta var i Sovjet-tida mye brukt som feriested for velstående russere, noe den litt kunstige oppbygningen av by og strandpromenade fortsatt bar preg av.
Etter en dag i Jalta ble det minibuss til Sevastopol. Byen ligger ved en seks kilometer lang, trang fjordarm. Siden slike egner seg glimrende til hemmelighetsfulle havner som lett lar seg forsvare, var Sevastopol i Sovjetunionens dager hovedbasen for Sovjets svartehavsflåte, og en by lukka for utlendinger. Russland har avtale med Ukraina om å
Lenin
Som de fleste andre ukrainske byer, kan også Jalta skilte med en massiv Leninstatue fortsatt fÃ¥ ha svartehavsflÃ¥ten sin i Sevastopol fram til og med 2019, noe som gjorde at bybildet fortsatt bar preg av russisktalende menn forkledt som Donald Duck.
Etter en dag i Sevastopol tok vi lokaltog tilbake til Simferopol, og derfra bar det rett på nattoget tilbake til Odessa. Med ankomst i Odessa 05.30 (!) neste dag, var det tre døsige nordmenn som slepte seg selv og en gul koffert inn på hotell Tsentralnija i sekstida. Etter litt avslapning ble det utforsket trappetrinn - 192 av dem.
Pål Bang-Hansen og andre filmoholikere kjenner til at Odessa kan skilte med filmhistoriens mest berømte trapp, kjent fra filmen panserkrysseren Potempkin. Trappa måtte prøvegåes for å se om den levde opp til forventningene. Den norske delegasjonen kunne slå fast at arkitektene bak byggverket kunne sin monumentalhygiene. Og til dere som har sett filmen: Vi så ingen barnevogner i området...
Fredag ble så Odessa en pedalenke, en gul koffert og fem tøykuer fattigere (Daisy hadde fått søsken i løpet av turen), og de to pedalofile ble atter overlatt til seg selv og sitt illeluktende sykkeltøy...
Advertisement
Tot: 0.054s; Tpl: 0.011s; cc: 9; qc: 26; dbt: 0.0352s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Mocahojannine
non-member comment
Negldypping i Svartehavet
Husk at vi også bada (fingrene) i Svartehavet i Sevastapol ved de eldgamle ruinene! Og det til og med i solnedgangen! *brrrrrr* ;o) Steinen fra Svartehavet har forresten fått sin plass sammen med de andre steinene i samlingen min. Takk for en kjempefin uke gutter, deres språk- og kartleseregenskaper imponerer! :o) Klem