Advertisement
Published: March 12th 2008
Edit Blog Post
Og saa var det endelig tid for den beryktede Inca trailen. Den 4 dager lange fjellturen som vi hele tiden har sett paa som saa fjern var plutselig her! Etter en natt i Cusco bar det avgaarde til den lille byen Ollantambo, for saa aa starte paa selve Inca trailen den 2.mars. Mesteparten av denne trailen er den samme som inkaene brukte for 600aar siden, og den ender opp i den mystiske og sagnomsuste inkabyen - Machu Picchu.
Vi visste egentlig lite om hva som ventet oss, og godt var vel egentlig det naar vi ser tilbake paa det naa. Paa forhaand fikk vi utdelt en liten bag hvor vi skulle pakke med oss det vi ville ha med oss. Bagen skulle veie maks 6 kilo, og skulle da ogsaa inneholde sovepose og liggeunderlag, saa det var ikke saa mye vi fikk ha med oss.
Saa den 2. mars stod vi i 10-tida pa Km 82, som startstedet for trailen heter. Foran oss venta over 40km med fjellvandring, 3 overnattinger og masse regn. Og selvfoelgelig startet vi ogsaa med regn, saa regnponchoen var paa fra foerste stund. Heldigvis startet vi pent, den foerste dagen gikk lett som bare det.
Det var nesten saa vi tenkte " er det ikke verre enn det her??", men joda, det skulle da bli det..
Maa jo fortelle litt om "crewet" vaart og da. Vi var jo da 15 turister paa tur, og vi hadde med oss et mannskap paa 24 personer.. Vi hadde med 19 baerere som baerte alt fra bagasjen vaar til telta vaare og maten vaar. "Crewet" bestod ogsaa av en kokk og en assistentkokk, en hoved - og en assistent guide. Den foerste dagen foelte vi oss nesten litt faele. Her kom vi "rike" turistene og fikk de til aa baere bagasjen vaar, lage maten vaar, slaa opp teltene vaare, blaase opp madrassene vaare ++.. Men, vi fikk til slutt slaatt oss til ro med at det er jo faktisk jobben deres. For her var det ikke snakk om noe tull. Vi hadde eget spisetelt som alltid var pent dekket, til og med serviettholdere var det der. Vi fikk alltid servert flere retters lunsj og middager - veldig god mat. Og i tillegg hadde vi ogsaa hver dag "teatime", dette var ca en time etter at vi hadde kommet frem til dagens teltplass. Hver morgen naar vi ble vekka
fikk vi servert kaffe eller te i teltet, og naar vi ankom dagens telplass fikk vi raskt en bolle med varmt vann til dagens fotbad. Saa her var det ikke noe tull - det ble nesten litt for mye av det gode. Spesielt naar vi saa de stakkars smaa mennene surre sammen alt de skulle baere i en slags plastikkpose, loefte den paa nakken, for saa aa loepe avgaarde. De baerte 20kg hver, i tillegg til sin egen bagasje..
Dag 2 var vel for aa si det rett ut - et helvete. I regn bar det denne dagen opp 1200 hoeydemeter til trailens hoeyeste punkt paa 4200 meter. Mesteparten av stien var steintrapper i ulik hoeyde, saa man kom aldri inn i noen rytme, og det var rett og slett utrolig slitsomt!!!! Ina stakkars, maatte bryte denne dagen. Ho hadde vaert sjuk noen dager, og i kombinasjon med lite oksygen gikk det dessverre ikke. Naar vi til slutt naadde toppen - "Dead Womans Pass", var vi utrolig slitne og fornoyde. Etter det maatte vi gaa ned i et par timer foer vi kom til dagens teltplass. Aa gaa nedover var mye mer slitsomt enn man skulle tro, kjente det
veldig godt i knaerne!!
Den tredje dagen gikk motivasjonen ut paa at vi visste at dette var den siste dagen med mye aa gaa, men dette var ogsaa den dagen hvor vi skulle gaa lengst av alle dagene. Vi ble vekka kl. 6 (deilig paa ferie..) og begynte med aa gaa 500hoeydemeter, ikke noen god start paa dagen! Denne dagen var ogsaa den store "ruindagen", vi passerte mange Incaruiner og templer paa veien. Den siste delen denne dagen var vel nesten det verste paa hele turen. Det var kun nedover, men Linda sine knaer var helt oedelagte, og Vilde hadde enorme gnagsaar baade paa haelene og taerne, saa det gjorde saa utrolig vondt!! Saa vi og Kine bare loep paa det vi kunne nedover for aa faa satt oss ned, og vi var fremme over en time foer de andre.. 😊 Senere hadde vi en liten feiring siden dette var den siste kvelden, men vaare herlige ben var ikke saa veldig klare for fest, saa det ble ganske rolig. Men, vi hadde en liten seremoni hvor vi fikk takket vaare 20 baerer og kokker, noe som var veldig koselig.
Den fjerde og siste dagen, ble vi vekket kl
det regnet selvfoelgelig, saa poncoene var paa..
litt av trailen vi har lagt bak oss sees nede til hoyre.. 4, for saa aa gaa de siste kilometerne, det var ikke saa mye krefter igjen i kroppen, og det var tungt aa gaa. Den siste trappa foer vi kom til Sungaten var utrolig bratt, og vi ble litt skuffet naar vi kom paa toppen og kun saa skyer og taake, ikke noe Machu Picchu. Heldigvis saa klarnet det opp etterhvert, og Ina var paa plass igjen, saa det var veldig koselig! Det ble en herlig formiddag i Machu Picchu, vi var vel egentlig litt stolte av oss selv etter aa ha gjennomfoert Inca Trailen, og det var veldig stas aa endelig vaere fremme! Vi hadde herlig vaer og fikk etter mye smerte klatret oss opp paa noen terrasser hvor vi hadde flott utsikt over hele M.P. Etter noen timer tok vi buss til Angus Caliente hvor vi spiste lunsj foer vi hoppet paa toget til Cusco..
Naa i ettertid ser vi tilbake paa Inca Trailen som en veldig flott opplevelse, et av turens hoeydepunkter saa langt, samtidig er vi enige om at dette var en "Once in a lifetime" opplevelse..
Advertisement
Tot: 0.075s; Tpl: 0.014s; cc: 14; qc: 59; dbt: 0.0461s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
anonymous
non-member comment
ahhh
gleder meg jeg!!! Enda så fælt dere sier det er å gå....Håper på litt bedre vær jeg da! Kos dere masse i Cuba, også holder vi kontakten. Jeg reiser snaaart. juhuuuu!!!