Galapagos


Advertisement
Ecuador's flag
South America » Ecuador » Galápagos
October 20th 2008
Published: October 28th 2008
Edit Blog Post

ADVARSEL: Denne gangen er det mye bilder og tekst, men vi har da tross alt vært på Galapagos...

Fakta om Galapagos



Galápagosøyene består av 13 større øyer, og en rekke mindre, og ligger på ekvatorlinjen ca 1000 km utenfor Ecuadors kyst. Øyene er omkring 6 millioner år gamle, og er oppstått etter vulkansk aktivitet under havoverflaten. Øyene var ubebodde da Berlanga oppdaget øyene i 1535, men Thor Heyerdahl foretok en ekspedisjon til øyene i 1953 og oppdaget elleve boplasser eller leirplasser etter en prekolumbaansk indianerbefolkning. Ekspedisjonen gravde frem gjenstander av flint og obsidian, potteskår og en keramikkfløyte. Heyerdahls teori om tidlig kontakt mellom øyene og fastlandet er fremdeles kontroversiell.

Øyene ble første gang avmerket på kart i 1570, og ble navngitt som Insulae de los Galopegos (Skilpaddeøyene). Øyene ble oppdaget av Fray Tomás de Berlanga, biskop av Panama, ved en tilfeldighet da han var på vei til Peru for å megle mellom Francisco Pizarro og hans løytnanter etter erobringen av Inkariket. Det ble vindstille og skipet drev mot Galápagosøyene. Berlanga beskrev øyene i et brev til Carlos V av Spania som ugjestmilde, ørkenaktig med store skilpadder, iguaner som lever i vann, fugler uten vinger og at alle dyr var tamme. På 1600- og 1700-tallet ble øyene brukt som gjemmested og forsyningsstasjon for sjørøvere som plyndret spanske gallioner fullastet med gull og sølv fra Sør-Amerika til Spania. På 1800-tallet ble øyene brukt som base for hvalfangere og pelsjegere. Her kunne de bunkre opp med ferskvann og mat i form av kjempeskilpadder som de nesten utryddet.

Siden øyene er vulkanske har de et tørt klima og vegetasjonen er ganske sparsom. Store deler av floraen er enestående for øyene og det er flere dyrearter som kun finnes på Galápagosøyene. Charles Darwin kom til øyene i september 1835 og studerte geologi og biologi i flere uker. Noen av oppdagelsene han gjorde her kom til å få stor betydning da han flere år senere utviklet sin evolusjonsteori. Blant annet skjønte han etter hvert at finkene som finnes på øyene (og som senere ble oppkalt etter ham: darwinfinker), må ha dannet nye arter der, etter at én stamart hadde forvillet seg til øygruppen.

Nordmenn har også fått en plass i historien her ute. En del nordmenn emigrerte i 1925-26 til Galápagosøyene og dannet en liten koloni. Dette skjedde etter fantasirike reportasjer i norsk presse som kunne fortelle om gratis jord og en sorgfri tilværelse. I stedet opplevde man vannmangel og stor nød. En hermetikkfabrikk ble startet, men blant annet på grunn av lang vei til nærmeste marked ble denne fabrikken ingen suksess...

97,5 %!a(MISSING)v Galápagosøyenes areal ble nasjonalpark i 1959, og i 1986 ble det omkringliggende havet et maritimt reservat. Galápagosøyene og det maritime reservatet er også tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Øygruppen er fredet, men er åpen for turisme kontrollert av myndighetene og det tillates 60 000 turister som besøker øyene årlig. Det er strengt forbudt å etterlate seg noe eller å ta noe som helst med seg, totalforbud mot røyking, og all ferdsel må skje på oppmerkede stier under oppsyn av autorisert guide. Fire av øyene er i dag bebodd, og totalt er det ca 45 000 fastboende her ute.

Vårt Galapagos besøk



Søndag kveld ble hele gjengen som skulle til Galapagos samlet i Quito. Hotellet i Quito var inkludert i GAP turen, og det er nok også det beste hotellet vi kommer til å bo på disse tre måndene... Vi var kun seks stykker her, i tillegg var fire stykker alt ombord siden de hadde en lengre tur enn oss. Greit med lavsesong, med ti stykk på båten var det nok av plass, og med åtte ansatte var servicen utmerket.

Mandag formiddag landet vi på Sant Cristobal, en av to øyer med flyplass. Flyet var i god Sør-Amerika tro forsinket, og før landing ble all bagasje sprayet med insektmiddel. De har stor fokus på at man ikke tar med seg noen nye arter ut til øyene, og all bagasje blir nøye sjekket og mat o.l. blir konfiskert. På flyplassen ble vi plukket opp av vår guide og tatt med til vår båt Cruz del Sur. Etter en rask lunsj var det ut på tokt i gummibåtene vi benyttet til å komme i land. Etter ilandsetting gikk vi over til en strand med hovedsaklig sjøløver. Det fine med dyrene på Galapagos er at de lever i den villfarelsen at alle mennesker er snille og ikke kommer til å gjøre dem noe. Derfor er de aldri redde mennesker og en kan gjerne gå over til de for å klappe de. Noe som ikke er lov... Men guiden fortalte aldri hva vi skulle gjøre når sjøløvene kom bort til oss og stakk snuten inn i siden vår. Det var en rekke nyfødte sjøløver her, noen var bare timer gamle. Etterpå tok vi zodiakene til en bukt for å snorkle. Det er som å stikke hode ned i en gullfiskbolle. Mye tropiske fisker og et par store havskilpadder.

Seilingen mellom øyene foregår på natten, og neste morgen våknet vi opp på Española, den sørligste øyen på Galapagos. Dagene starter kl 0600, og ilandsetting er ca kl 0700. Vi har en tur før og en tur etter lunsj. Etter turene er det gjerne en times snorkling for å dekke dagsbehovet for salt. Morgenturen landet ved en slags brygge, den eneste på turen. (Stort sett var det bare å hoppe i vannet på grunnen og vasse i land.) Men det var flere som likte bryggen, en sjøløve med barn hadde installert seg, og det var vi som måtte vike. Inne på øyen krydde det av iguaner. En stakars nordmann er ikke vandt med slike dyr, og frykten var nok større blandt de tobeinte enn dyra. Etter hvert skjønte vi at det er ingenting som er farlig her. En må bare passe seg for ikke å tråkke på noen dyr. For de flytter seg ikke... Inne på øya så vi en Galapagoshauk som er svært sjelden. Den var blitt klekket tidligere i år, og var nå blitt flyvedyktig. Dette var også et hekkested for albatrosser, og det vagget en rekke pjuskete unger rundt. Albatrossene har sin egen landingsstripe her. De trenger litt plass for å lande på land, de har tross alt opp mot tre meters vingespenn. Når de skal ut å fly igjen vagger de bort til noen klipper og kaster seg ut. Vi hadde en rundtur på øya, og på tilbaketuren kom vi inn i et område hvor det var nøye merket hvor vi skulle gå. Det var her alle iguanane hadde lagt sine egg og gravd de ned i sanden. Ved lunsjtider flyttet båten seg til andre siden av øyen. Da vi kom inn mot ankringsstedet så vi noen delfiner som hoppet rundt båten. Det ble flere og flere, og entusiastiske ble vi enige om at det minst måtte være 10-15... Plutselig kokte vannet rundt oss på alle kanter. Så langt vi kunne se hoppet det delfiner eller vi så finnene deres. Det må ha vært hundrevis. Snorkleturen var langs en klippevegg hvor vi svømte inn i flere grotter. Utrolig gøy og svømme ut av grottene igjen og se alle fiskene i motlyset. Ganske spektakulært. Vi så også flere rokker, skilpadder og sjøløver. Sjøløvene er veldig lekne, og kommer helt inntil for å blåse luft på deg. På ettermiddagen drog vi inn på en kritthvit strand hvor sjøløvene koste seg i solnedgangen. Og vi med de.

Onsdag morgen var det vekking med bjellen kl 0600, vi var nå kommet til Floreana. Dette er en av de bebodde øyene, og det var her nordmennene prøvde seg med hermetikkfabrikken på 1920-tallet. Øyen ble først bosatt av tre grupperinger med tyskere hvor alle var relativt eksentriske. Det er en lang historie om de, hvor ingen vet helt sannheten, men kort fortalt så forsvant de en etter en på mystiske måter. De var aldri gode venner, og kun en av grupperingene overlevde... Etterkommerne driver i dag øyas hotell. Vi så ingen bebyggelse der vi hoppet i land, men fant en saltlagune ikke langt fra stranden. Her gikk noen titalls flamingoer og vasset. På andre siden av øya holdt havskilpaddene til. Her hadde de lagt egg på stranden, og nå var det klekketid. Vi fikk ikke se noen unger, men en rekke voksene som svømte i vannet. Da vi vasset i vannet måtte vi være forsiktige, rokkene lå og slappet av på grunnen og likte ikke å bli tråkket på. Derfor subbet vi beina langs bunn slik at de kunne svømme vekk hvis vi kom inntil de. Om ikke kan de stikke, med et raskt sykhusopphold som resultat. Med dette i minnet var det ikke lett å stå stille når de strøk forbi. Etter lunsj var det snorkling rundt Devils Crown, en liten vulkan som det kun er rester igjen av. Vi svømte først rundt utenfor, før vi hadde en runde inne i krateret. Det var mye strømninger her så vi kunne ikke gå inn i noen av grottene. Uten at det gjorde noe, her krydde det av fisker. Vi så også en stim med spotted rays (prikkete rokker) i det vi gikk i vannet. På slutten oppdaget vi flere haier. Det var white tip shark og den størst var opp mot 2 meter lang. Vi svømte rundt de og var helt inntil. Ettermiddagesturen gikk til Post Office Bay. Dette er en tønne hvor man kan legge igjen post. Den ble satt opp på slutten av 1700-tallet og virker slik at man legger posten sin igjen, og ser gjennom alt annet for å se om det er noe post til noen man bor i nærheten av. Hvis så tar man det med hjem og leverer det direkte. Ryktene vil ha det til at dette fungerer mye bedre enn postvesenet på land... Vi fant flere kort til Norge, og tok med ett som vi skal levere på Majorstuen. På kvelden gikk ferden inn til Santa Cruz.

Det er på Santa Cruz de fleste av de 45 000 innbyggerene bor, og Poerto Ayora er hovedbyen. Vi drog først til Darwin Sentret hvor de klekker forskjellige arter skilpadder som blir satt ut igjen der de kommer fra etter en 3-4 år. En rekke av artene er i fare for å dø ut, hovedsaklig på grunn av menneskene, og dette er et forsøk på å redde de. Den store kjendisen her er Lonesome George, den siste gjenværende av sin art. Han er rundt hundre år og vandrer rundt ensom. Helt frem til nå i år. De har nemlig funnet to hunner av en nesten tilsvarende art, og nå er Lonesome George blitt pappa! Det tredje kullet er underveis, ikke dårlig for en hundreåring. Etter besøket tok vi farvel med våre venner fra cruiset, og fortsatte på egenhand. Vi hadde utsatt hjemreisen, og gikk for å finne oss et hotell i byen.

Det er mye liv både over og under vann, og den beste måten og se det siste på er jo å dykke. Fredag var det tid for slik aktivitet, og vi hadde booket tre dykk. Gordon Rocks er et av de mest kjente dykkestedene, men også et av de vanskligste pga sterke strømmer. Vi begynte med et oppvarmingsdykk i nærheten, før vi gikk ut til GR. Det er vintersesong her fortiden, og relativt mye sjø. Så etter noen timer i en liten båt begynte innlandsgutten og bli litt pjusk. Før dykk nr to fikk han ukens beste tips av den danske dive masteren: ”Må du spy så ikke ta ut regulatoren (munnstykket)”. Det viste seg å være smart, på 20 m dyp ble det foring av hai og uten regulator hadde det nok blitt noe mer inntak av salt enn hva som er anbefalt daglig dose. Men alle var enige om at det hadde vært tre strålende dykk.

Lørdag gikk turen videre til Isabella, Galapagos sin største øy. Et svært rolig og avslappende sted hvor vi bodde to netter. Vi gikk opp til vulkanen Sierra Negra på 1050 moh. Vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 2005, og guiden spøkte med at dette lett kunne bli vår siste lunsj der vi satt på kanten av krateret og spiste.

Mandag morgen gikk turen tilbake fra Isabella, først med båt til Santa Cruz, så taxi/ferge/buss til Baltra og fly til Quito. Ved mellomlandingen i Guayaquill sa vi farvell til Dag Olav som fortsatte sin ferd sørover på kontinentet.

Etterord:
Vi hadde så gode linjer her på vårt "luksushotell" i Quito, så det ble litt mange bilder denne gangen. Men vi har da tross alt vært på Galapagos. Skulle noen ha lyst til å se på flere bilder så ta gjerne en titt på Dag Olav sin albumside: http://album.don.no/ Han har vel både bedre evner og utstyr til å ta gode bilder, og har mange blinkskudd.




Additional photos below
Photos: 39, Displayed: 30


Advertisement

Galapagos skumlingGalapagos skumling
Galapagos skumling

Foto: Dag Olav Norem


Tot: 1.172s; Tpl: 0.026s; cc: 14; qc: 23; dbt: 0.0082s; 1; m:saturn w:www (104.131.125.221); sld: 1; ; mem: 1.3mb