Colombia - Cartagena


Advertisement
Colombia's flag
South America » Colombia » Cartagena
April 18th 2012
Published: April 20th 2012
Edit Blog Post

Dette møtte oss da vi skulle ta ut penger på flyplassenDette møtte oss da vi skulle ta ut penger på flyplassenDette møtte oss da vi skulle ta ut penger på flyplassen

Er det ikke Colombia som har blitt så trygt, eller???
9/4-21/4-2012 Cartagena

Vi ankom Cartagena (på karibienkysten av Colombia) om kvelden etter en mellomlanding i Medellin. Det var utrolig deilig å komme ut i varmen etter regn og kulde i Quito.

Ola hadde en del hotellpoeng til gode på hotell Hilton, så vi tok like godt inn her. Vi regner med at det ikke er hver dag det kommer ryggsekkturist-gjester, men vi ble tatt veldig godt i mot. Det vi ikke var klar over da vi bestilte, var at president Obama var ventet få dager seinere. Et sikkerhetsopplegg uten sidestykke møtte oss da vi gikk ut av drosja. Det var tett med politi og sikkerhetsfolk, og både vi og bagasjen ble sjekket. Bagasjen ble også sjekket av en bombehund. Som dere sikkert har fått med dere, så var de fleste amerikanske presidentene samlet til en stor konferanse nettopp i Cartagene 13.-15. april. Det sto politi ved heisene i hver etasje også, og ute tøt det over av sikkerhetsfolk og sperringer. Det svirret helikoptere i lufta og marinefartøyer patruljerte utenfor stranda. Vi har aldri opplevd noe lignende! Siden vi fikk bo her så tett oppunder hans ankomst, ble vi sikkert nøye sjekket ut av Secret Service eller FBI, eller hvem det nå er som har hovedansvaret for Obamas sikkerhet. Vi hadde også to sekker stående igjen her de dagene vi bodde i byen. Aldri har vel bagasjen vår vært så trygg og sikkert nøye sjekket!

I første omgang ble vi her i tre dager. Det var det vi først hadde bestilt. Vi nøt varmen, svømmebassengene og det deilige klimaet. Etter hotellstandarden i Quito, var dette paradisiske tilstander. Fantastisk utsikt over bassengområdet og havet, en enorm seng med dundyner og dunputer, balkong og luksusbad, jo dette var det lett å vende seg til. Vi tilbragte dagene på solsenger i skyggen og med lydbok på øret. Tirsdag og onsdag tok vi bussen inn til byen på ettermiddagen.

Cartagena er en fantastisk by. For dere som er lei historieutredningene våre, er det bare å hoppe over det neste avsnittet.

Cartagena er den eldste byen i Colombia. Det var nettopp til dette området spanjolene kom først. Santa Marta (en by ikke langt herfra) ble tatt i 1525 og Cartagena i 1533. Området ble utgangspunktet for både misjonen og spanjolenes herjinger. Et stort problem for byen var piratene. (De fant fram selv om de ikke hadde kronometeret til å hjelpe seg med navigeringen, Reidar. Andre behøver ikke prøve å skjønne denne kommentaren). På slutten av 1600-tallet begynte de derfor å bygge en festningsmur rundt byen. 13 km lang og 200 år seinere sto den ferdig. Det var ikke bare piratene som skapte problemer. I 1741 ble byen angrepet av engelskmennene. Den heltemodige Blas de Lezo forsvarte byen. Han hadde mistet både en arm, en fot og et øye i tidligere kamper, og må ha vært en slu rev. Med 2500 dårlig trente soldater og med elendig utstyr, vant han kampen mot 25000 engelske soldater med en flåte på 186 skip. De Lezo mistet enda et bein under kampene og døde kort tid etterpå. Det skal stå en statue av han i byen. Vi lurer på hvordan den ser ut. For øvrig brant byen i 1552, og etter det ble det bare lov med murhus. Fri fra Spania ble byen først i 1821.

Går du rundt i den gamle byen, innenfor murene, finner du kvartal på kvartal med smale, brolagte gater omkranset av lave, sjarmerende murhus med de karakteristiske spanske trebalkongene. De fleste husene er godt vedlikeholdt og innimellom er det små parker med blomster og trær. Det er nesten så du
Her hadde vi svømmebassengene omtrent helt for oss selv i dagene før Obama komHer hadde vi svømmebassengene omtrent helt for oss selv i dagene før Obama komHer hadde vi svømmebassengene omtrent helt for oss selv i dagene før Obama kom

Innenfor fasaden og rund oss på land, på vannet og i lufta pågår ett av verdens strengeste sikkerhetsopplegg i dette øyeblikk, mens vi bare nyter luksusen
hører kjerrehjulene på brolegningen og venter å møte pirater rundt neste hushjørne. Kjerrehjul hører du faktisk. Det er mange hestedrosjer som kjører turister rundt i byen, riktig romantisk er det. I dag er dette en fantastisk idyll som også står på Unescos verdensarvliste.

Vi flyttet ut av Hilton dagen før Obama kom, og kom tilbake dagen han dro. Bostandarden sank drastisk disse dagene.Vi fant et hostal i et område som heter Getsemani. Det ligger rett utenfor bymuren. Området regnes nå som relativt sikkert, men er ganske slumaktig. Vi gikk en runde kvelden før vi flyttet fra Hilton. Vi så på mye rart, fra bad fulle av kravlende kryp, til bråkete, skitne rom. Vi endte med et sted som hadde et hyggelig inngangsparti og en åpen patio. Rommet var tragisk, men rent. Det hadde ikke vindu, og badet var så trangt at vi måtte sitte på tvers av doskåla. Dusjen var et rør med kaldt vann som stakk ut av veggen rett ved do (ikke dusjforheng). Vi overnattet her fra torsdag til lørdag. Fredagen brukte vi til å rusle rundt i byen og gå utenom politisperringer. Vi var også innom en turoperatør, Adventure Colombia (www.adventurecolombia.com), som også Lonely Planet anbefaler. Her bestilte vi en dagstur med en lokal fisker mandagen etter.

Lørdag dro vi med båt ut til noen øyer (Islas de Rosario) og videre til en kjempeflott strand, Playa Blanca. Båtturen startet allerede kl. 8 om morgenen. Vi hadde med ekstra frokostmat. Der vi bodde, besto frokosten bare av frukt og juice. På grunn av alle disse presidentene og overflod av politi, fikk vi ikke krysse gata over til båtbrygga. Nei, vi måtte ta drosje de 50 meterne. Vi måtte betale dyrt for de to minuttene, og da de i tillegg skulle ha bryggeskatt på 90 kr, følte vi oss utnyttet. Slik er det her på turistkysten. Alt er dyrt, og gjennomsyret av å skvise mest mulig ut av de som besøker området. Båtturen var lang og hyggelig. Først var vi innom en øy med et lite akvarium, og så kom vi til Playa Blanca, en kjempelang vakker strand med gyllen sand og asurblått vann. Vi overnattet til søndag her. I følge noe vi leste på nettet, skulle den beste overnattingsplassen være hos Hugo på nordsiden av den første bukta. Synd vi stoppet opp her. Om noen vil gå i våre fotspor: Fortsett videre til neste vik. Her så det mye triveligere ut, og vi så noen hytter med soveloft og skikkelige madrasser. Vi derimot trodde på det vi hadde lest, og tok til takke med det som var igjen hos Hugo: Et lite varmt telt med to strandmadrasser til å ligge på. Riktignok sa de at vi skulle få tykke madrasser og hodeputer, med løgnen sitter løst hos mange her. Da vi først hadde betalt, var alt glemt (Ola klarte imidlertid å snakke seg til to hodeputer). Vi betalte 130 kr. uten frokost og dusjmuligheter. Toalettpapir måtte vi stille med selv. Det var skikkelig søplete bak ved doen. Vi kan ikke anbefale dette stedet. Natten var varm, lang og vond. Det raslet utenfor teltduken (sikkert rotter) og plutselig midt i nattestillheten begynte hundene å gneldre i kor. Bortsett fra dette, hadde vi en flott tur. Det var vakkert og vannet fantastisk. Mange snorklet, men snorklene våre ligger pakket ned i Lima. Greit nok. Det som er ganske slitsomt, er alle selgerne som skal selge deg alt fra smykker til massasje. Kari lot seg friste av masasjen, og etter harde forhandlinger fikk hun det til halv pris, trodde hun, men.....? Disse selgerne er ganske anmasende og frekke. Søndag kl. 15 tok vi båten tilbake til byen og overnattet på det samme hostalet. Det finnes både rådyre og billige alternativer innenfor bymurene, men pga. denne spesielle helgen var mye bortleid, så vi ga opp å finne noe annet.

Klokka 7 neste morgen ble vi hentet med drosje og kjørt ut til en fiskerlandsby noen km nordøst for byen. Her er folk fattige og det ligger søppel over alt. Den familien vi besøkte er med på noe som heter økoturisme (www.ecotoursboquilla.com). Økoturisme er et kjempeflott tiltak som finnes flere steder i Colombia. For eksempel er det flere steder mulig å overnatte hjemme hos en familie og også være med på ulike aktiviteter, som vi gjorde denne dagen. Vi hadde en fantastisk dag!! I flere timer var vi med mannen i huset ut på fiske i den uthulte trestammen av en båt. Området er grundt (stort sett 20 til 100 cm) med mangroveskog og spennende kanaler. Pga. dybden staket han oss framover. Flere steder stoppet han og slengte ut et sirkelformet garn. Fangsten var små fisk som hang fast i blyloddskanten nederst på garnet. Disse fiskene delte han opp i småbiter og så brukte han de som agn i fem tegner han hadde med. I 10-15 minutter ventet vi før vi trakk tegnene igjen. Fangsten var krabber med blålige bein. Vi satte tegnene på mange ulike steder, og innimellom plukket han opp østers fra mudderet. Over alt sto det hegrer og andre store og små fugler i vannet på samme oppdrag som oss: Å skaffe mat til lunsj. Dessverre så vi ikke noen slanger. Det hadde vært artig. Det skal blant annet være Boa Constrictor her.

Vi hadde en kjempekoselig tur og alt gikk på spansk. Det er utrolig hvor mye både han forsto av vår elendige spansk, og vi av det han fortalte. Etterpå fikk vi servert et herremåltid hjemme hos han. Hør her: Forrett: Østers med lime (vi var litt engstelige for magene våre for skjellene ble skyllet i et ikke helt rent vann). Hovedrett: Krabber, frityrstekte småfisk, banankaker og salat. I tillegg fikk vi et fat med krabber kokt i hvitløksaus. Rett ved siden av oss lå en hund med 8 to uker gamle valper og rundt oss svirret høner og kyllinger. Temmelig rustikt, men utrolig sjarmerende. Klokka 14 kom drosja og kjørte oss tilbake til byen, men denne gangen tilbake til Hilton for nye fem
Telefonkiosk i CartagenaTelefonkiosk i CartagenaTelefonkiosk i Cartagena

Denne type telefonkiosk er flittig i bruk. Noen har mange mobiler festet i kjetting til bordet
dager.

Av en eller annen grunn, ble vi oppgradert til 10. etasje, luksusetasjen, 4 dører bortenfor der Obama hadde flyttet ut fra samme morgen. Rommet er ennå flottere enn det forrige, men mangler veranda. Vi synes ikke vi kan klage. Dagene her har vi brukt til seine, gedigne frokoster, høre lydbøker liggende på solstoler i skyggen og avkjølende bassengbad. Vi har også vært på både gullmuseet og museet for moderne kunst i gamlebyen. Dette kan absolutt anbefales. I tillegg har vi brukt tid til å planlegge turen videre, skrive turbrev og finne passende bilder (og der er det mange å ta av).

I går kveld oppdaget vi det katastrofale. Det er gul feber i området vi hadde tenkt oss til. Siden Kari ikke kan ta vaksinen pga lupusen, tør vi ikke dra dit. Området er en nasjonalpark som heter Tayrona, og ligger mellom havet og fjellområdet Sierra Nevada. Vi hadde bestemt oss for å overnatte utenfor parken (økoturisme), og så gå inn i området på dagtid. Det er mulig å overnatte inne i parken også. Her er det fantastiske strender med jungelen rett bak. Det arrangeres også 6-dagers turer inn og opp i fjellene til en ruinby, Ciudad Perdida (Den Glemte Byen). Dette skal være en fysisk tøff tur (klatring, vasse i søle, krysse elver og passe seg for slanger og insekter), men også helt fantastisk i følge et tysk par vi snakket med.

Vi har vurdert flere muligheter, som å dra til Curacau, kaffedistriktet sør for Bogota eller tilbake til Ecuador. Som Ola sa det: Jeg lengter hjem, jeg. Det gjør vi begge to. Denne reisen har vært utrolig flott. Synd å avslutte med noe vi gjør bare for å trekke ut tida. Det er åtte måneder siden vi reiste fra Norge.

Derfor: Lørdag morgen drar vi fra Cartagena etter nesten to uker i området. Vi mellomlander i Bogota før vi lander i Lima på ettermiddagen. Hjem til Norge drar vi onsdag ettermiddag. Vi må ha noen dager til å rusle rundt i Lima, områder med gode minner, og ta farvel med gode venner.

Da var turen vår over for denne gang. Takk for at dere har fulgt oss på reisen. Håper det har begynt å klø litt i reiseføttene deres også! Regn og kulde vasket oss nok litt for fort ut av Ecuador. Kysten fra Manta og sørover har mange sagt er flott. Peru er imidlertid vårt favorittland. Landet har så utrolig mye mer å by på enn Cusco og Machu Picchu. Vi har vært mye rundt i landet og kanskje blir det noen reisebrev fra andre, fantastiske peruvianske steder etter hvert...

Ola Og Kari


Additional photos below
Photos: 31, Displayed: 30


Advertisement

Akvariet på Islas de RosarioAkvariet på Islas de Rosario
Akvariet på Islas de Rosario

Dette er en type hai som ser ut som en blanding mellom hai og malle. Det var hard kamp om maten mellom fugl og fisk
Playa BlancaPlaya Blanca
Playa Blanca

Vi bodde i telt under stråtaket til venstre for seilet
Trillende bar på Playa BlancaTrillende bar på Playa Blanca
Trillende bar på Playa Blanca

Etter at toppen av kokosnøtta var hugget av med masjeten, ble det helt flere sorter rom og annen sprit opp i nøtta, og til slutt et sugerør for den som skulle nyte det. Spør ikke hvorledes det smakte.


22nd April 2012

Hilsen fra Vilhelm og Tua
Kjære dere to i sør! Tusen takk for et flott reisebrev, vi har lest alt og finner deres historiske betraktninger veldig interessante. Vi gleder oss til å få dere hjem og håper å se dere i Vikersund eller på Bjerkøya når dere har gjort fra dere med familie og venner i Asker. Velkommen hjem og hils kjente i Lima. klem fra Vilhelm og Tua.
22nd April 2012

Moro å lese
Kjære Kari og Ola! Tusen takk for at vi er på "bloggmaillinglisten" og får lese om alle opplevelsene deres. Jeg har et spesielt forhold til Sør-Amerika etter en reise dit i 1990. Det er interessant å lese om steder dere har vært. Ekstra spesielt var det for meg (Anne) å lese om dagene i Ecuador. Jeg har besøkt de fleste stedene dere skrev om, mange gode minner kom tilbake ved å lese om det Kari skrev:)!!. (Bãnos, Ottavalo Quito+++ Vi ønsker dere fortsatt flotte dager og uker i Peru og på reise, og ser frem til å møte dere i Norge! Vi regner med å være på Syndin 6.-9. juli. Dere? Mange hilsener fra Leif og Anne

Tot: 0.165s; Tpl: 0.014s; cc: 11; qc: 49; dbt: 0.0703s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1; ; mem: 1.2mb