Advertisement
Published: April 14th 2008
Tupiza, south in Bolivia
Our first stop in this countryTupiza
Vi krysset for en uke siden grensen til Bolivia, til fots. Forskjellene var med en gang merkbare og vi har nesten opplevd mer paa en uke, enn de andre tre Siri har vaert med!
Den foerste, veldig, merkbare forskjellen var bussen og veiene : ) Vi hoppet av en av "luksusbussene" i Argentina, gikk over grensa, og ble moett av et mer eller mindre vrak av en buss i forhold. Turen til vaart foerste stoppested, Tupiza, tok tre timer paa en daarlig jordvei. Vi kan nok se langt etter asfalt i dette landet!
Tupiza (2950 m.o.h) ligger i et skikkelig westernpreget landskap, i en dal
ved Rio Tupiza, soer-vest i Bolivia. Rytmen her er preget av "manana, manana" og "tranquilo, tranquilo".
Kid, the next time I say let´s go somewhere like Bolivia, let´s go some place like Bolivia!
Paul Newman, i filmen "Butch Cassidy & the Sundance Kid For det var nettop i dette omraadet i San Vicente, like utenfor Tupiza, at disse to (etter ryktene) endte sine dager 6. november 1908!
Vi ble selvsagt inspirert, og fant ut at det var kun en maate og oppdage dette landskapet paa. I ekte cowboy stil, paa hesteryggen! Magnus var selvsagt smaanervoes, da han knapt har sett en hest "live" foer : ) Siri derimot har jo masse erfaring og tok komandoen. Et par triks senere, og Magnus fikk i alle fall hesten til aa bevege seg fremover!
Omraadet rundt Tupiza er som tatt rett ut av en western film! Og vi noet 5 timer paa hesteryggen. I loepet av turen fikk vi til og med det digre dyret til aa loepe litt, eller gallopere som Siri kalte det.
Soer-vest runden
Turistattraksjon nummer en i dette omraadet er "the south-west curcuit". Man kan booke en tur gjennom et av de uttalige selskapene i byen, tilbringe 4 dager i en Toyota Landcruiser og
ende opp i Uyuni, en by lenger nord.
Magnus klarte faktisk aa gaa ut til bilen etter aa ha tilbrakt dagen foer paa hesteryggen, og vi satte avgaarde med Daniel og Edwin som guide, sjaafoerer og kokk.
Den foerste dagen brakte oss inn i et utrolig flott fjellandskap hoeyt oppe i Bolivias del av Andesfjellene. Landskapet er preget av store oerkenpregede sletter eller et slags maanelandskap, vulkaner og snoekledde fjell.
Den foerste natten tilbrakte vi i en liten landsby kaldt San Antonia, med sine 250 innbyggere og 4200 hoeydemeter. En av jentene paa gruppa fikk kjenne litt paa hoeydesyken, med hodepine og et litt svulent ansikt. Siri vaaknet opp midt paa natta og foelte at det var tungt aa puste.
Dag 2 startet tidlig. Opp og staa kl 04.45! Dette var den lengste dagen. Vi kjoerte innom noen smaa landsbyer. Utrolig at folk kan bo saa langt fra annen sivilisasjon. Da vi stoppet ble vi hver gang moett av en flokk med unger som var interessert i aa se paa bilder av selg selv. "otro, orto" (ett til ett til) ropte de. Vi fikk jo nesten ikke mulighet til aa faa tatt noen bilder av dem.
Denne dagen fikk
vi se den foerste innsjoeen. Flotte farger! litt senere paa dagen kom hoeydepungtet, nemlig en "hot spring" (naturlig oppvarmet vann). Det maa ha vaert opp mot 38grader i vannet. Etter et bad og en lunsj, hompet vi videre i jeepen vaar til en groenn innsjoe og en hvit, med en flott vulkan i bakgrunn som er 5858 m. Vi kjoerte ogsaa forbi en oerken kaldt Dali.
Siste attraksjon denne dagen var geyseres. De var ikke veldig hoye, men utrolig stilige. Fikk kjenne varmen av roeyken.
Wayllajara, vaar andre overnatting ligger paa hele 5000 meter over havet. Sylvia som var daarlig foerste kvelden ble litt daarlig igjen. Vi andre klarte oss bra, etter aa ha helt inn paa mange liter vann, og mange tissepauser bak bilen😉
Dag 3 fikk vi sove litt lenger, opp kl 8. Denne dagen var det en roed innsjoe. Dette var ogsaa den store flamingodagen! Vi skulle faa mulighet til aa komme naermere flamingoene. Men foerst skulle vi faa stoete paa "steintraer" midt ute i oerkenen. Utrolig stilig. Vi maatte selvfoelgelig klatre litt paa disse steinene. Men det var ikke mye man orket i hoeyden, ett par flytt paa steinen og man ble anpusten til de
grader!
Vi fikk en pungtering like foer lunsj (hoerte om en annen gruppe som fikk ni punkteringer paa hele turen), men det ordna guidene fort, mens vi fikk ta flere flamingobilder.
Under lunsj fikk vi ogsaa ett naerbilde av en rev.
Rett etter lunsj moette vi en gruppe som kom gaaende til fots. Det viste seg at bilen hadde stoppet, og de maatte gaa tilbake til naermeste siviliserte sted. Etter et par motiverende ord til gjengen, bar det videre med et lite smil om munnen. Men det straffer seg selvsagt! Vi var godt i gang med skikkelig steinparti, da Daniel ikke fikk start paa bilen igjen. Vi maatte ut aa dytte litt, men det hjalp ikke stort.
Sola gikk ned bak aasryggen, og vi begynte aa planlegge en overnatting i telt og i bilen. Noen fordeler er det jo med aa dra rundt paa en haug med turutstyr : )
Men heldigvis, i alle fall for de andre i gruppa, fikk vi start pa bilen igjen etter 1 1/2 time. Toyota hadde installert en bryter paa gulvet under frontsetet, som en av oss hadde kommet borti. Den koblet visst ut et eller annet, og gjorde at vi ikke fikk
startet. Men et lite knepp, og alt var som normalt igjen.
Det neste veistrekket maatte vi tilbakelegge til fots! Vei er vel aa overdrive forresten. Steinur er vel mer korrekt.
De neste timene ble et tidsrace for aa rekke frem til vaart neste overnattingssted. Her skulle nemlig tomme batterier faa nytt liv igjen, men stroemmen ble slaatt av kl 11, saa vi var i tidsnoed.
Det hjalp jo ikke stort at vi nesten ikke fant kryssingspunktet av en jernbane midt i en saltoerken. Dette er som aa lete etter naala i hoeystaken, naar moerket har kommet! Her maate beina taes i bruk igjen, og guidene trasket langs jernbanen i hver sin retning. For aa beskrive litt av avstandene her: Mens vi holdt paa, kunne vi se et tog komme mot oss, men det virket ikke som det naermet seg i det hele tatt det kvarteret det tok aa finne veien.
Det ble nok en kort natt, da vi maatte faa med oss soloppgangen i saltoerkenen. Og det var vaerdt det!!
Salar de uyuni er paa 12 106 km2 og tykkelsen er paa 2-20 meter. For 40 000 til 25 000 aar siden, var dette en innsjoe med hoeyste
niva paa 3760 meter over havet. Den laa toerr, til en ny innsjoe dekket omraadet 14 000 aar senere. Denne sjoen varte bare i 1000 aar foer landskapet igjen toerket ut og etterlot seg to store saltkonsentrasjoner; Salar de Uyuni og Salar de Coipasa. Dette omraadet har ingen utgang til sjoen, og saltet er et resultat av mineraler fra fjellene rundt. Uttaket er paa 20 000 tonn i aaret, hvor 18 000 gaar til menneskelige formaal. Det virker som et evigvarende prosjekt, da "oerkenen" hele tiden produserer mer salt.
Vanskelig aa besrkive mer herfra, saa nyt bildene istedet (naar vi faar lagt de ut....)
Reisen endte i Uyuni, der vi naa har hatt et par hviledager. I natt skal vi proeve oss med en togreise videre nordover mot neste maal, og nye eventyr.
Advertisement
Tot: 0.102s; Tpl: 0.015s; cc: 12; qc: 28; dbt: 0.0355s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Roald
non-member comment
Hei cowboy!
Du passar fint på hesteryggen, Magnus. Er dette ein hobby du har tenkt å fortsette med når du kjem heim til fedrelandet? Sjå om du får ridd på ein lama! hehe. Bildene fra saltørkenen var imponerende. Skulle tru dei som bur i området har til salt i maten. Her kan du lese og sjå bilder frå vinterbestigning av Storen: http://www.dntfjellsport.no/bergen/article.php?ar_id=14437&fo_id=354