Advertisement
Published: December 19th 2008
Edit Blog Post
Selvom jeg hater det, pleier jeg å få 5 toaster til frokost, samt nytraktet svart kaffe. Jeg har hatet toast helt siden jeg arbeidet i Bristol i England på AIESEC-opphold i 1981. Etter frokost går jeg de 30 minuttene til Laura´s hus. Laura er profesjonell språklærer i skolen her, og dessuten vet hun mye om argentinsk historie og politikk. Hun vet i det hele tatt mye om mange ting. Dersom Laura ikke hadde vært her, hadde jeg vel allerede reist videre.
Vi arbeider med spansk grammatikk fra 09:00 til 12:00. De som kjenner litt til spansk grammatikk vet at dette kan være vanskelig nok. Noen ganger kan hun finne på å utbryte:
Hans! Dette er 2-klassepensum! Noen dager har vi også uttale- og snakkeøvelser om kvelden.
Det viktigste å lære på spansk er verbene. Jeg skjønte kanskje 1100 verb før jeg dro hit, og kanskje jeg husket rundt 500 av dem mens jeg snakket. Her nede har jeg lært 300 nye. Noen verb er irregulære, og de tar ekstra tid og er vanskelige å huske.
Laura spiller forskjellige grammatikkspill med barna på skolen. Du ruller terningen og må svare på spørsmålet som står i den ruten du kommer.
Feks. dersom du kommer i feltet
saber, som er et irregulært verb, må du fortelle hva
saber er i 1.person flertall i en bestemt tid. Dette kan være vanskelig nok. I spansk er verbformene forskjellige for jeg - du - han/hun og vi - de - dem. Jeg vil aldri glemme de spillene til Laura.
Etter å ha lært selve verbet må du lære det i de forskjellige tidene. Infinitiv og presens er nesten likt brukt som hos oss, men på spansk er det to forskjellige imperfektumer. De bruker også en form som heter gerundium som vi ikke har. I Argentina har de også perfektum og pluskvamperfektum, men de brukes ikke mye. Mange verb brukes forskjellig under forskjellige forhold, og eneste måten å lære på er pugging.
La oss stoppe her mens leken er god. Men det er også substantiver, adjektiver, adverb, preposisjoner, tidsledd, etc ..... på spansk. Etter lunch pleier jeg å lese lekser 2-3 timer. Det har hittil gått mest i verb.
Når jeg trenger en lengre pause, pleier jeg å gå i fjellet. Det er en bratt stigning bak huset der fjellet går ca 450 meter rett opp. Jeg bruker ca 40 minutter ned
igjen. Det er for bratt og varmt til å løpe, men det gir fin trening og god søvn. Og akkurat passe til å gå uten å bli solbrent. Noen ganger tar jeg med spanskboka på den turen.
Familien jeg bor hos holder til 3.8 kilometer utenfor Bariloche sentrum. Jeg pleier ta bussen inn til sentrum for middag, for familien spiser masse kjøtt i 21:00-22:00 tiden, og det er for sent for meg. Jeg har aldri smakt bedre biffer enn på spisestedene her, de er nesten bedre enn min egen elg!
Fru Ana er uten utdannelse og er hjemme og stort sett stryker tøy og tar imot venninner på besøk. Hun har en dame som kommer hver dag som ordner rom, vasker vinduer og gjør rent. Herr Leonardo er rettsmedisiner og er sjelden hjemme, han reiser over hele Argentina, og noen ganger er Ana med. Når Leonardo er hjemme, lager han store kjøttmiddager og ber gjerne inn gjster. Når han ikke er hjemme, blir det så som så med middagene, ofte har de ikke middag i det hele tatt. De siste dagene har Ana og Leonardo vært på reise begge to, og jeg har vært alene hjemme. Da har
det blitt frokost uten toast!
Familien har en vanskelig spansk dialekt og tar lite hensyn til å snakke klart og sakte, og dette er lite sympatisk. Det kan virke som om de tar imot språkstudenter bare for å tjene penger på dem. De gjør ikke noe
ekstra for meg, og jeg kan føle meg som en del av en form for industriproduksjon av spanskstudenter.
Den yngste sønnen, Marcelo, prøver å snakke klart og sakte til meg, men han bruker et ordforråd jeg ikke forstår. Og når han snakker med familien igjen går det like fort som før. En dag lagde han en god
tarta med grønnsaker, og vi ble enige om å lage en ny tarta neste dag sammen. Men det ble aldri noe av. Han har ikke jobb, og er en rastløs, skilt mammagutt på 28 år som for det meste er hjemme om dagen når han ikke går med avisen.
Familien er en typisk Sør-Amerikansk familie som ser mye på TV. De kjøper ikke aviser, men følger CNN Sør-Amerika, som dekker alt fra Mexico og nedover. I Argentina bryr de seg ikke mye om politikk, valg eller hvem som blir
senadores, gobernadores eller medlemmer i
provinsmyndighetene. Listene legges ut med navn, men det er kun toppkandidaten på listen som uttaler partiets synspunkter. De fleste Argentinere vet engang ikke hvor mange senatorer som velges inn i senatet.
Sønnene følger med på sport, spesielt fotball. Men de liker også motorsport og tennis, som er utrolig populært i Argentina. Og så liker hele familien de utrolig kjedelige konkurransene og showene som sendes på underholdningskanalene. Datteren, som er 26, liker tåredryppende kjærlighetsfilmer med mye klapp og klem. De siste dagene jeg bodde hos familien fikk jeg greie på at hun arbeidet 4 timer pr dag på flyplassen med å selge fiskekort til turister. Der snakket hun engelsk, noe hun sa hun ikke gjorde da jeg kom. Alt er ikke like enkelt, det er tydeligvis ikke lett å hjelpe spanskelever.
I kveld har vi en spesiell fotballkamp i Argentina. I år har tre klubber fra Buenos Aires (Boca Juniors, Tigre og San Lorenzo) havnet med samme poengsum ved slutten av sesongen. De skal spille play-off der alle spiller mot alle og kun poengene teller. I dag spiller San Lorenzo og Tigre, og det vil nok ikke være en god dag på byen mellom 19:30 og 22:00.
Som
sagt, så er dialekten her nede vanskelig, og det hjelper ikke mye å bo hos denne familien. I tillegg var også mitt spansknivå dårlig da jeg ankom. Jeg kunne ha snakket mer dersom jeg hadde forstått mer. Jeg har besluttet å dra herfra 2 uker tidligere enn planlagt, da kan jeg heller praktisere mer spansk andre steder i de landene jeg kommer til på reisen. Da får jeg også erfaring med de forskjellige dialektene.
Advertisement
Tot: 0.098s; Tpl: 0.01s; cc: 9; qc: 58; dbt: 0.0482s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb