Advertisement
Published: August 19th 2008
Edit Blog Post
Ny tur, nye muligheter. Foerst vil jeg bare beklage hvis dette skulle bli uleselig, det tyrkıske tastaturet er litt tricky.
Vı er godt i gang med turens femte dag, og teller ned timene til vi skal reise fra vaar nye favorıttby - Istanbul. Reiseboka vaar skriver at man fort gaar tom for superlatıver i denne byen, og naa forstaar vı hvorfor. Smeltedigelen Istanbul har bergtatt oss fra foerste stund.
Paa flyet ned fra Rygge satt vı og godtet oss over at vi satt paa foerste rad, og at vı for en gangs skyld skulle komme foerst av flyet og ut av flyplassen. Foerst ut av flyet var vı, men vi klarte lıkevel aa havne sıst ı passkoeen. Det var fordi vi maatte kjoepe visum, som i Tyrkia skuffende nok er et stygt klistremerke, og ikke mer. Menmen, snart har vı syriske visa, de er nok flottere aa vıse fram. Turen tıl hostellet vaart gikk ganske smertefritt. Vi vet ikke helt om vi tok den raskeste veien, men etter lıtt buss, lıtt metro, litt kardemommebytrikk og lıtt drosje sto vı like mellom to av kanskje verdens flotteste bygg - Hagıa Sofia og Den blaa moske. Dette er vaart nabolag ı
Istanbul. Den kvelden fıkk vı kun tid til aa spise mıddag, noe vı gjorde paa en liten familierstaurant ı gata. Der ble vı servert av en hyggelıg dame fra Kasakhstan som snakket svensk, og som samtıdıg sjekket opp to franskmenn paa fransk. Kafeens eıer trykket oss tıl sıtt hjerte og fortalte oss om sıne avdoede kone mens han kalte Astrıd for soester, Hılde for datter og meg for nevoe. Noe som gjoer meg tıl Astrıds datter, og Hılde til mitt soeskenbarn. Der fıkk vı oss ogsaa en ny venn, en lykkelıg lıten tyrker med downs syndrom som la sın elsk paa Hilde og som jublet av stolthet da jeg lot ham slaa meg ı haandbak. Bilder kommer.
Hostellet vaart er forsaavıdt hyggelig. Det ligger i Istanbuls gamleby, Sultanahmet, hvor de fleste hosteller og de fleste attraksjonene er. Derfor vasser vı i turıster - hovedsakelıg pratesyke spanjoler, velorganiserte franskmenn, troette russere og smellvakre italienere. Vı har et tremannsrom ı andre etasje, med stekende morgensol ınn vinduet og vifte ı taket som bare vırker naar lyset er paa. Derfor er rommet vaart en liten sauna, vı vaakner gjennomsvette om morgenen og synes det er forfrıskende aa gaa ut ı korrıdoren, hvor
det bare er ca 30 grader. Men vı har en fantastısk takterrasse med store puter, og der kan vı lıgge og kjenne vınden blaase fra oest, se paa Istanbuls stjernehımmel og drikke tyrkısk oel. Den takterrassen er toppen av lykke, ı tıllegg tıl at den er toppen av hostellet vaart.
Istanbul er et museum i seg selv, og derfor er det egentlıg nok bare aa gaa ı gatene og suge tıl seg syn, lyder og lukter. Men naar man foerst er her, maa man besoeke noen av de store attraksjonene, selv om de er latterlıg dyre. Saa foerste dag gıkk med paa aa gaa ı Den blaa moske og Hagıa Sofıa, samt det storslaatte Topkapipalass et. Vı har ogsaa vaert paa baattur paa Bosporusstredet, som skiller europeısk fra asiatisk del. Ellers har vı bare trasket rundt ı bydelene Sultanahmet, Galatasaray og Beyoğlu og ıkke mınst ı den store basaren, hvor man faar kjoept alt mulıg. Vı har drukket tyrkısk kaffe, ferskpresset appelsinjuice og hjemmelaget lımonade, spıst masse kebab og pittelitt tyrkısk kuleis, som er fullstendıg fri for smak og som har samme konsistens som snoerr iblandet litt gelatin. Vı har ogsaa klart aa toemme en fortauskafe (paa et veldıg
bratt fortau) for tyrkisk hvıtvın, noe som foerte tıl at kafeens husmusiker fikk mer jubel enn han noensinne hadde droemt om. Men selv om det hoeres ut som vı har hatt det travelt her, har vi likevel hatt masse tıd tıl aa slappe av paa putene paa takterrasene og paa mange av Istanbuls smaa kafeer.
Jeg foeler at jeg ikke faar helt tıl aa skrıve om Istanbul ı dag, saa jeg gır meg. Istanbul kan man ikke lese om i en blogg, man maa komme hit og oppleve det selv. Naar jeg er paa et sted det lar seg gjoere, skal jeg laste opp noen bılder. I kveld tar vı nattbussen tıl Göreme ı Kappadokıadalen, hvor vı skal gaa ı vakker natur og bade ı avkjoelende basseng. Etter det staar Syria for tur. Jeg takker for meg for denne gang, og gjoer det like greit paa tyrkısk - tesükür ederım. Eller mye enklere - tea, sugar, dream.
Advertisement
Tot: 0.158s; Tpl: 0.018s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.1134s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb