Advertisement
Published: July 29th 2008
Edit Blog Post
Lofoten
Nok et naturbilde... Ettersom gårsdagens plan gikk i vasken, måtte det legges nye planer for dagen i dag. Vi hadde jo allerede betalt for en natt til på Moskenes Camping, så vi fant ut at vi skulle benytte dagen til noen eksursjoner i området her. Planen i dag besto av stedene Flaksnes, Ramberg og Nusfjord.
Vi satte først kursen mot Nusfjord. Dette er i følge reklamen et spesielt godt bevart fiksevær, der man har forsøkt å beholde den gamle stemningen og la alt bli ved det gamle. Men så feil kan man ta.
Jeg har jo tidligere klaget over at de er så dårlig til å tilpasse seg turismen her oppe. På Nusfjord hadde de tatt det helt den andre veien. Her var det så tilrettelagt for turisme at man ikke så skogen for bare trær (eller byen for bare turisme, om du vil). Allerede ved ankomst ante vi hva som var i gjære, når vi måtte betale 50 kroner for i det hele tatt å få lov til å komme inn og se på byen. Og vel innenfor billettboden kunne vi da gå rundt og se på de forskjellige utstillingene som var i forskjellige hus rundt der. Forsåvidt greit nok, bortsett
Bro
Her er dagens bro-bilde :) fra at jeg synes synd på dem som ikke snakker flytende norsk når de skal på besøk til dette stedet. For med unntak av enkelte ”oversiktsskilt” som sto på norsk og enkelsk, sto stort sett alt av forklaringsskilt kun på norsk. Det er for dårlig når man kaller det et museum!
Særlig mye nytt følte vi vel ikke at vi lærte på disse museene, men det skyldes muligens at vi er norske og dermed kunne mye av bakgrunnen fra før av (på den annen side hadde de jo da kun tekstet skiltene på norsk...).
Men det største problemet med Nusfjord var ikke museene. Det største problemet var at det ikke fantes noe lokalbefolkning der. Det ødelegger jo mye av den autentiske følelsen når alle rundt deg prater alt annet enn norsk, og man ikke ser en eneste person som jobber med noe som helst annet enn turister. Ikke noe sted så vi noen som sløyet en fisk, renset litt garn, kanskje malte litt på huset sitt eller gjorde annet forefallende arbeid. For problemet til Nusfjord er at det stort sett ikke lenger er noe fiskedrift igjen. Og hva skal man vise frem et fiskevær for, når det ikke
har noe fisk? Så fiskerne har forlatt byen, og turistene står igjen. Og prøver å skjønne hvordan det egentlkig hadde vært der.
Etter denne litt skuffende opplevelsen, dro vi litt sørover til et sted som heter Flakstad. Det er ikke akkurat store stedet (vi så et skilt som pekte dit, men når vi hadde kommet til enden av vegen var en kirke igrunn det eneste vi kunne erindre at vi hadde passert...). De hadde imidlertid en av de tingene som sto øverst på listen vår over ting vi ville se i Lofoten: Sandstrand. Det er jo ikke til å ungå når man er sånn på fototur, at man i stor grad tar bilder man har sett andre ta. Og Sandestrender med bratte fjell som stuper ned i vannet like ved var en av de tingene vi hadde lyst til å forsøke å få tatt bilde av.
Det blåste ganske mye, og var litt grøssent til tross for strålende sol, men bilder fikk vi tatt. Masse bilder. Om de blir like bra som de bildene vi har sett på TV og sånn vil jo tiden vise. Men vi skulle ha litt å velge fra iallfall. Jan Sølve vasset også
Nusfjord
Kaia i Nusfjord litt langs stranda, men bading fristet ikke akkurat. Anslagsvis 16 grader i vannet er litt i underkant av komfort-tempraturen til Sølve.
Etter denne fotosesjonen var det langt over lunsjtid, og vi begynte å kjøre sørover i håp om å finne et sted å spise lunsj. Men først passerte vi da Ramberg. Og der hadde de også en sandstrand. Dermed var det ut for å fotografere igjen! Her var det heldigvis ikke så trekkfult, så da var det litt mer behagelig å gå rundt i shorts og T-skjorte (Eirik dristet seg til og med til å ta av seg T-skjorta).
Nå begynte sulten å ta over for fotolysten, og letingen etter et lusnjsted fortsatte. Vi fant to steder hvor de hadde matservering, men begge stedene kunne man velge mellom kake eller full middag. Ikke helt det vi hadde sett for oss. I steden kjørte vi innom Bunnpris (jepps, den hadde åpent på søndag!), og kjøpte litt middagsmat. Planen var egentlig å dra tilbake til teltet for å lage middag der, men underveis ble det en endring i planene: Vi bestemte oss i steden for å dra til et spisested som het Maren Anne og heller spise middag der.
Nusfjord
Samme kaia i Nusfjord Men først dro vi innom teltet for å legge fra oss maten og ordne oss litt. Jan Sølve bestemte seg da for å ta en dusj, siden det er veldig bra dusjer på denne plassen, og man vet ikke hvor lenge det er til neste gang vi havner på en campingplass med bra dusj.
For å få varmtvann i dusjene må man forsyne en automat med 10-kroninger. Lure-Sølve putter derfor på en ti’er, går inn i dusjen og skrur på vannet, men den varme delen av dette lar vente på seg. Han banner og sverter litt inne i seg over at det kunne være tomt for varmtvann nå, spesielt når det fungerte så fint i går. Men han biter tenna sammen, og får hatt litt såpe på de viktigste kroppsdelene og skyldt det av uten å hyle alt for høyt over den lave vanntempraturen. Deretter går han ut av dusjen for å finne hådkleet, og kaster et blikk på varmtvannsautomaten. Der lå 10’eren i retur-hullet. Den hadde rett og slett ikke akseptert mynten han la på og dermed hadde det selvfølgelig bare blitt kaldtvann.
Jan Sølve bannet enda litt til, puttet på en annen tier, og tok seg
På beach'en
På stranda i Lofoten en ny dusj, denne gangen i varmt vann.
Vi kjørte så det lille stykket bort til Maren Anna. Til tross for at det bare var halv-fult, var det temmelig kaotisk der, men folk og betjening som løp i alle veier, stort sett ingen ledige plasser utendørs (der alle naturligvis helst ville sittte), ingen ledige menyer, og tilsynelatende ingen betjening ved bordene.
Men etter en del venting og frem og tilbake, fikk vi tak i både bord og meny. Jan Sølve bestilte grillet Kveite, mens Eirik valgte marinert tørrfisk med grønnsaker til. Maten kom på bordet, og den var verdt ventingen. Speiselt Jan Sølve var veldig godt fornøyd med Kveita, som var perfekt tilberedt (som om han har greie på det...), og sausen smakte helt nydelig. Eirik sin tørrfisk smakte først og fremst fisk, men det er nok mere konseptet tørrfisk sin skyld, og ikke kokken som hadde driti på draget.
Etter at vi hadde spist hver vår Pannacotta med friske bær (som ville si jordbær og rips) til dessert, gikk vi gode og mette ut fra et spisested som absolut kan anbefales til alle våre venner.
Vi kjørte tilbake til teltet, der Jan Sølve gikk igang
Flakstad
Dette er stranda på Flakstad, for de som er lokalkjente med denne dagboken, mens Eirik leste litt i en bok.
Når det gjelder campingplassvurderingen, droppet vi den i går siden vi jo skulle være der i to netter. Men her kommer'n: Plassen for pluss for bra dusj og do, og for hyggelig betjening i resepsjonen (fyren hadde riktignok litt snodig form for humor, men han gjorde iallfall et forsøk på å være morsom!). Det må imidlertid gis trekk for gressletta til telterne, som så ut som den var en beiteeng som de bare hadde klippet grasset på. Den var fryktelig humpete, og vi slet med å finne en sånn nogenlunde rett plass å legge teltet på. Bobilene hadde få laget til nydelig opparbeidete plasser. Nå er det på tide å fikse for telterne også, folkens!
Moskenes Camping får sluttkarakteren "c".
Advertisement
Tot: 0.253s; Tpl: 0.012s; cc: 9; qc: 51; dbt: 0.0554s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb