Advertisement
Published: April 13th 2009
Edit Blog Post
Torsdag 9/4 til og med mandag 13/4
Det var deilig med en rolig morgen. Vi har hatt mange ”opp kl. 6” opplegg nå. Vi brukte også tid på å gjenoppfriske historiske fakta om Vietnamkrigen for så å bestemme oss for å droppe krigsmuseet. Det vi opplevde i Phnom Penh var tøft nok. Vi tuslet i stedet ned mot markedet og kom i prat med en 85 år gammel vietnamesisk hobbyfilosof. Han hadde jobbet i Esso, men også skrevet flere filosofiske bøker (men bare på vietnamesisk). Tenk så inviterte han oss hjem til seg og kona seinere på dagen! Hjemmet hans er nok typisk for mange byhjem. Fra gata kom vi rett inn i et smalt avlangt rom. Innenfor døra sto to mopeder på langs og en på tvers. Ved siden av var det plass til et lite bord og to stoler langs med veggen. Innenfor, bak en halvvegg, var det et lite kjøkkenbord på den ene veggen og en smal dobbeltseng på den andre. Bak dette rommet var det et bitte lite kjøkken. Ganske kummelig dette. Det er mulig det var en 2.etasje. Sikkert er det at det var flere familiemedlemmer som bodde der. Vi hilste på to oldebarn. Vi
ble plassert på to plaststoler med ryggene opp mellom mopedene. I to timer satt vi og pratet om livet og så på bilder. Riktig trivelig, var det. Tidligere på dagen ble vi forsøkt lurt av to sykkeldrosjekjørere. De syklet oss til en pagode i det kinesiske strøket og skulle ha 15.000 dòng (ca 6 kr) hver da vi avtalte pris før start. Da vi kom fram, forlangte de 150.000 dòng og var ufyselig frekke. Vi gav oss ikke, så det ble 15.000 på hver.
Fredag morgen tok vi bussen (7 timer) til Da Lat, en fjellby nord for Saigon. Den er kjent for et behagelig klima, blomster, kaffe-, frukt- og grønsaksproduksjon og er Vietnams bryllupsby.
Vel ute av bussen ble vi kapret av en iherdig fyr som reklamerte for Pink House Villa Hotel. Vi fikk et kjempebra, rent og stort rom med balkong til $12 inkl. frokost. Hotellet ligger ca 10 min å gå fra sentrum. Kanskje noen synes vi blir for detaljerte, men vi vet det er lesere av bloggen vår som går i tanker om en slik reise som vår.
Fra gammelt av, og nå snakker vi om før franskmennene oppdaget Da Lat i slutten av 1800-tallet,
bodde det få mennesker her. Franskmennene fant ut at klimaet var utmerket og mange slo seg ned. Dette bærer bebyggelsen preg av den dag i dag. Dessverre oppdaget de også at det var gull i fjellene, og urbefolkningen ble jaget unna. De slo seg ned lengre inne i jungelen hvor de ennå bor. Vi har vært på besøk hos en slik familie, og det var en både sterk og fin opplevelse. Vi ble med Rot (innpiskeren fra bussen) på en dagstur til hans hjem og en nabominoritetsfamilie tilhørende K’ho-folket. Her er det kvinnene som har makten. Når de vil gifte seg, kjøper foreldrene en mann til henne. En fattig mann koster 1 vannbøffel eller 14 vevde løpere eller 7-8 tusen kr. En rik mann koster 4-5 vannbøfler. Mennene må jobbe med å skaffe mat til familien ved å arbeide ute i jungelen. I familien vi besøkte, hadde yngste datter rømt inn i jungelen med en rik mann fordi foreldrene ikke hadde råd til å kjøpe han. Etter en tid kom turtelduene tilbake og slo seg ned i hennes hjem. Da var det at foreldrene hans kidnappet han og solgte han til en annen kvinne. Kvinnen i ”vår” familie sitter igjen
med tre små barn. Den eldste datteren var gift og hadde 6 små barn. Mannen hennes liker henne ikke, drikker og blir voldelig. Da vi var på besøk, hadde han bokset henne i ansiktet så hele overleppa svulmet. Hvis han ber om skilsmisse, må han betale tilbake dobbelt (2 vannbøfler). Han håper hun vil skilles, for da trenger han ikke betale.
Familien bodde utrolig kummelig, men smilte og lo. Ungene var bare helt knusbedårende og den vevde duken vi kjøpte, vil alltid minne oss om denne spesielle opplevelsen. Det finnes mange minoritetsgrupper i Vietnam, og alle har sine egne språk. De får gratis skole og helsetjenester noe resten av befolkningen må betale for.
Det er forresten både tigere og ville, sinte elefanter i området. For kort tid siden lusket det en tiger rundt en landsby en ti dagers tid og gaflet i seg 3 vannbøfler. Dette tapet dekker myndighetene. Tigrene er fredet. Beklager at vi har skrevet så mye om dette, men vi opplevde og lærte så utrolig mye denne dagen.
Et silkespinneri var vi også innom. Det var kjempespennende!!! Dere skulle sett alle larvene som jobbet med å lage seg en kongkong - for så bare å bli kokt
når huset var ferdig. 500 m med silketråd nøster de ut av en liten kongkong. Ja, og så var vi på et sted hvor de produserte sopp. De hang opp poser med en blanding av ris og sagmugg. Soppsporene finnes i risen. Etter noen dager med vanning, spretter elefantøresoppen ut. Når den er ferdig utvokst, blir den tørket. Spiser man den før tørking, får man dundrende hodepine.
Vi satt som passasjerer på mopeder/scootere denne dagen. Det var også en flott opplevelse. Et besøk til blomsterbyen Da Lat og området rundt kan absolutt anbefales. Det er vakkert her.
Etter denne innholdsrike dagen, tok vi bussen ned til kysten, og til badebyen Mui Ne. Ja, vi gikk jo av 6 km for tidlig, men fant oss et flott hotell, Canary Beach Resort (www.canaryresort.com.vn), som ligger rett på stranda. Rommet fikk vi for $30 etter litt pruting. Stranda er nydelig, flott svømmebasseng og rent og ordentlig. I baren i svømmebassenget koster en 0,45l øl kr 4,00!!!!!!!!
Det er nå mandag kveld, og vi er tilbake i Saigon og det samme hotellet som sist etter 5,5 timers busstur. I morgen tidlig drar vi til Manila.
Vietnam har vært en veldig positiv opplevelse. Alt er
ryddig og ordentlig, menneskene er kjempehyggelige , det er få pågående selgere og maten er god og billig. Vi kan anbefale Vietnam på det varmeste.
Advertisement
Tot: 0.086s; Tpl: 0.012s; cc: 8; qc: 24; dbt: 0.0592s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Bjørg og Thor-Ole
non-member comment
Heipådere!
Moro å lese om reiseopplevelsene deres. Ser ut som dere har det fint. Fortsatt god tur!