The mystery of Halong Bay

---

Har nettopp laert meg en av 'Survival commandments in Vietnam', og det er som foelgende: Hvis du vil ha togbillett, proev aa faa kjoept den et halvaar i forveien. Har ordnet og mast naa for aa faa togbillett, og det er ikke aa skaffe. Saa, jeg har maatte krype til korset, og kjoepe bussbillett. Kan ikke si at jeg gleder meg saa veldig til 13 timer paa buss, med noen veier som ikke ligner noenting. Naaja...

Etter slangemiddagen min, dro jeg ut paa byen, hvor jeg traff paa tre japanske gutter: Kim, Daiki, og Tai. Duret rundt med for mesteparten av natta, og her skal det nevnes at man er aldri for full til aa kunne kjoere moped. Morsomt var det, og dagen etter dro vi paa kafe, og hadde kaffe.

Paa soendagen var det tidlig opp, og ut for aa vente paa bussen. Halong Bay var neste sted paa ruta mi. Det tar tre timer fra Hanoi til Halong city (og ifoelge turguiden vaar, saa hadde det bare tatt to timer hvis det var vietnamesiske passasjerer paa bussen, men grunnet at vestlige var saa tunge saa tok det lengre tid). Ut paa baat, og ut i bayen. Halong Bay er ikke likt noe jeg noengang har sett foer, over hele stedet reiser det seg opp smaafjell/store steiner fra vannet. Det er vanskelig aa beskrive, og dere maa bare ta mitt ord for det naar jeg sier at det er helt fantastisk. Det er 3000 slike fjell der, og under 1000 som er bebodd. Foerste stopp var en grotte i en av disse fjellene, som ble kalt Suprising cave. Visstnok saa blir man bare mer og mer ‘suprised' for hver grotte man besoeker. Suprising cave er bygd opp av tre grotter, den ene stoerre og mer amazing enn den forrige. Denne grotten ble vissnok oppdaget foerste gang rundt 1900, men de som oppdaget den valgte aa ikke si det til noen. En fransk geologist 'oppdaget' den igjen i 1946, og da ble den merket paa kartet. Det maa ha vaert merkelig aa 'oppdage' en grotte, bare for aa aa finne hauger av grafitti i den. Hva er det med meneskers trang til aa skrive navnet vaart paa alt som ikke roerer seg?? Har besoekt en del andre dryppstein grotter i mitt liv, og i samtlige er alle regler veldig strenge. Man faar ikke lov til aa roere noe, man faar ikke lov til aa ta bilder, og man faar saa vidt lov til aa puste. Her fantes det ikke noen slike regler. En unik opplevelse for oss, men samtidig leit, fordi disse grottene vil vitre desto fortere.

Etter det var det til Cat Bay, hvor halvparten gikk til land for aa overnatte paa hotell. Jeg, og fire australske (Kathy, Peter, Angie, and Craig), og en amerikaner ble igjen paa baaten, for aa overnatte der. Kathy (en andregenerasjon vietnameser) og Peter var paa ei tilbake til Australia, etter aa bodd i Irland i tre aar. De hadde reist fra Norge til Vietnam over land, og hadde en hauger av gode historier aa fortelle. Angie og Craig (som antageligvis er noe av det sprekeste mannebeinet jeg har sett til dags dato) var bare i Vietnam for fire uker, og skulle snart vende nesa tilbake til Australia. De bodde rett nedenfor Brisbane, og kanskje kommer vi til aa treffes igjen. Dagen etter var det tilbake til Hanoi, og kom tilbake til hotellet mitt rundt 16:30.

Til den tid var jeg veldig lykkelig for aa ha kommet tilbake. Ikke fordi det ikke var en kjempefin tur, og ikke at de jeg reiste sammen med ikke var kjempehyggelige, men mer fordi jeg innsaa at jeg kanskje hadde vaert litt for optimistisk naar det kom til lokal mat litt for tidlig. Magen min var ikke fornoeyd med meg, og uten aa gaa i mer detalj saa kan jeg nevne at toalettet var en veldig god venn. Har sovet siden 17:00 i gaar, og foeler meg fremdeles litt pussig. Men, jeg haaper paa det beste, og satser paa at 13 timer paa buss skal gaa uten problemer.

Men, naa maa jeg finne en bank, og deretter skal jeg proeve aa faa sove litt.

---