En kort stopp i Thailand

---

Vel, saa sitter jeg her paa flyplassen i Bangkok og venter paa flyet mitt til Hanoi. Det er merkelig hvor mye tid som egentlig gaar med paa aa vente naar man er ute aa reiser... Man tror at man er ute aa reiser, men egentlig sitter man bare paa forskjellige flyplasser, togstasjoner, buss-stasjoner, kaier, cafeer-cum-holdeplasser, og venter paa at noe skal komme, eller at noe skal gaa.

Vel, ankom Bangkok i gaar (eller i dag) to timer forsinket. Skulle ha ankommet 23:15, men landet heller 01:00. En noe forvirret flykaptein annonserte at lokal tid var onsdag den 21ste november (jeg visste ikke at Bangkok hadde et annet tidssystem enn resten av verden, for saa langt jeg vet saa var det i resten av verden torsdag 21ste november). Men, men. Var veldig troett, og fikk lastet av sekken min paa "left luggage", vekslet penger, og faatt meg en taxi.

Taxien var en smule dyrere enn jeg trodde, men tenkte ikke noe mer over det, siden jeg bare ville inn til hotellet mitt og sove. Vel ute paa motorveien gaar det opp for meg at det kanskje ikke var saa rart at taxien var dyrere enn jeg ventet, siden jeg ikke hadde en taxi, men en limousin. Vel, naa lurer dere kanskje hvordan det er mulig aa vaere i en limousin og IKKE skjoenne det, men, limousinene er ikke ordentlige limousiner (laaang og svart), men bare fancy vanlige biler. Vel, kostet meg 100kr og komme meg inn til byen, men det er ikke saa galt.

Finner hotellet mitt etter aa ha lett en stund (og en taxisjaafoer som begynte aa lure paa om det hotellet i det hele tatt eksisterte). Jeg ut av taxien, og en kjaka i brun uniform ut av hotellet. Etter litt stokking av mennesker, og en del forundrede spoersmaal og "hmmm", faar vi avklart at jeg ikke har med meg noen baggasje. Piccoloen-cum-security kjakan hadde da bestemt seg for at jeg bare var en merkelig farang (som dukker opp i Thailand med bare en liten veske), men antageligvis totalt harmloes. Deretter skulle han vise meg rommet mitt (etter at jeg hadde faatt en velkomstdrink, som saa veldig ut som Zalo med is, og smakte som rosa-sydendrinker-med-smaa-paraplyer-i), og da var det mye stokking av mennesker igjen, mye bukking, og mye \\\"thank you, thank you\\\". I det hele tatt saa loep v rundt og proevde aa finne ut av hvem som skulle hvor, og i det hele tatt. Og dette ble fulgt opp med mye bukking, og takk hver gang jeg aapnet munnen.
Him: "So, how long you stay in Thailand"
Me: "Oh, only one day"
Him: "Thank you, thank you"
Hmm... hva var det egentlig at han takket for der. A jeg svarte paa spoersmaalet hans, at jeg hadde kommet i foerste omgang, eller at jeg forlot hailand saa kjapt???

Hotellet jeg bodde paa i natt var kjempefint. Visstnok er det bare seks maaneder gammelt, og det kan man se. Resepsjonen, baren, og restauranten var kjempelekre, med en slags aapen loesning (aapen som i ikke vegger ut mot gata). Rommet var lite, men helt greit, og hadde en dobbeltseng, TV (med indonesisk MTV), privat bad, og minibar (som ikke var en minibar, men et vanlig kjoeleskap som inneholdt fem ulike oel, og assorterte softdrinks, en potetgullpose, to med noetter, og en kondompakke (durex)). Og siden prisen laa paa 65kr og oppover saa er det absolutt aa anbefalle. En positiv overaskelse fra Khao San Road, med sine gjestehus som caterer bare for backpackere, hvor rommet ditt er en fire kvadratmeter murcelle, med en noget sliten seng i midten. Joa, saa er prisene lavere. Disse oppevaringsboksene for backpackere kan man faa for ned til 20kr, men...

Senere paa natta moette jeg paa noen kjakar i baren. En totalt gal skotte (som visstnok ble sendt til Thailand 30 aar siden, og vendte aldri tilbake), og en nordmann som eide en restaurant i Phuket. En del visitkort utveksling senere, saa sitter jeg med telefonnummer og addresser til begge to, loefter om gratis drink og lokalguide skulle jeg noengang vaere i nabolaget, og en gratis oel. En del dritings vestlige gutter kom dallende innom baren, med et assortert utvalg av thaijenter hengende etter. Aesj, men det er lite man kan gjoere med det. Eller, det er lite JEG kan gjoere med det, saa jeg faar bare proeve aa overse det.

Og naa sitter jeg her da, og det er tre timer til flyet mitt gaar. Om syv timer er jeg i Hanoi!!!!!!

---