Let´s take a Flight!

---

Såååå kom dagen da vi bestemte oss for å flytte residens igjen. 😉

For de av dere som har lest forrige innlegg så vil dere forstå at det å stå opp klokken 06.00 er tidlig!!
Måltrost på tur var litt for glade i drinkene, og bartenderne litt for gavmilde med gratis shotter dagen i forveien. Men "A man must do, what a man must do". Så da bar det tidlig opp for å ta en tricycle, 15-20 minutter til båten/ små ferjene som trafikkerer mellom Boracay og Catiglua (hvor flyplassen ligger), 15 minutter med båt, og så 5 minutter med tricycle igjen. Da var vi tidlig nok fremme til å rekke flyet vårt, siden vi var der 2 timer før avreise. MEN, som alle ferier/turer så dukker det alltids opp uventede ting. Vårt fly var kansellert. "ååå nei" tenkte vi. Men det var ikke noe problem. Vi var bare blitt flyttet til et fly som skulle gå 1 og en halv time før vårt opprinnelige fly. YEY!

MEN: Grunnen til at vi dro fra Boracay innhentet oss. plutselig begynte det å regne, og vindkast nok til å dytte folk over ende sørget for at flyet vårt ble utsatt, ALLE fly ble utsatt. Så da satt vi og ventet, og ventet på verdens minste flyplass. Vi hadde brukt opp våre siste fillipinske penger, og ingen av "resturantene" (små boder med mat) tok Visa. :P Heldigvis så hadde DH flere HKD (Hong Kong Dollar) i sekken. Og med verdens dårligste kurs mellom HKD og Fillipino Money så hadde vi nok til litt mat og drikke. Imens satt vi og stirret på tvéne for å se om flyet vårt til slutt ville fly. Med tanke på at det er kun småfly (proppelfly) så trengte de mye mye bedre vær. 2.5 time satt vi og ventet.

DH la sin kabal (!) og sudoko på tlf, mens Seb rakk å se noen episoder av Sons of Anarchy. Men våre bønn ble hørt. Og det i tide fordi flere av avgangene ble kansellert, men ikke vårt.

Så da bar det avsted til Manila. Endelig god karma, så da hadde vi typ 4 timer å slå ihjel i Manila. Som btw også er en liten flyplass, men det er gratis wi-fi på noen av matstedene så tiden fløy av gårde. og imellom det rakk vi å spise mat, idet klokken nærmet seg check-in skulle vi ta ut penger til å betale "terminal fee" som er 700 filipino money pr hode for å kunne reise ut av landet. Vi var jo blakke! Så da bar det avsted til minibanken, for å ta ut. Hva skjer da..? Jo.. BPI (bank of phillipines) slukte kredittkortet til SEB. dette 45 minutter før vi skulle gå mot "gaten" for å rekke boardingtime.

Ooooh Noooo! Men snille gutter på tur har flaks.. etter litt prat med informasjonen der, og SEB som snakket engelsk til en av bankens ansatte som kun forsto Fillipino... og vips 30 minutter etterpå kom det en og låste opp minibanken, og ga SEB kortet. 😊 Som btw.. Ikke var tom. (dumme maskin).

Vel da bar det videre til Singapore. Et par timer med søvn på flyet og EXIT plasser.. Off course.. 😉
Så var det samme regla for alle andre steder i Asia. Fylle inne immigrasjonskort, passkontroll, stempel og viola.. We´re in singapore.

SÅ da bare det med Metro til "sentrum", lette litt rundt i Chinatown og endte opp med et hyggelig og billig hotell i gata som heter (......) < fylles inn senere.

Da hadde vi vært våkne fra 06.00 og vi kræsjlandet på puta ca 23.00. Dagen etter planla vi å utforske Singapore.

---