Hmmm... det var i lengste laget uten å gi lyd fra oss. Beklager. Etter vår tur til vietnam og singapore kom vi tilbake til thailand og hua hin, og da ble det plutselig "vanlige" dager. Og som i Norge fløy tiden veldig fort og vi har helt glemt å blogge/ skrive mailer.Siden sist har Sigurd kjøpt en ny kite (vinden har nemlig kommet til Hua Hin og noe må han jo fylle tiden med), så vi har vært endel på stranden. Karina har tryna på scooteren (2 uker siden) og sårene begynner å gro skikkelig først nå. Hun var på vei til butikken, da en katt kom ut i veien rett foran henne. Hun låste antageligvis bremsen og gikk i bakken. Skrapet opp kneet og den ene tåa så ut som en blodig blomkål. Lukas og Rasmus trives bedre på skolen nå, og det er veldig deilig for oss alle. Rasmus vet nok ikke helt hva han sier, men han er flink til å repetere lydene han hører og kommer noen ganger hjem og kan fortelle hva ting heter på Thai... Lukas har virkelig fått dreisen på engelsk (synes vi). Han skjønner ganske mye og forklarer med en herlig miks av engelsk og norsk, gestikulering med armer og en god porsjon kroppsspråk. Det hender vi kommuniserer med han på engelsk og han er veldig nysgjerrig på nye ord/utrykk. Et eksempel som Lukas sa i skolen; "Will du come hjem to my hus and play?"Vi møtte jo noen fra India i Hua Hin og det "klikket" bare. Vi inviterte de til oss i Hua Hin og de inviterte oss hit til India. Men det var ikke bare bare å få tak i visum. Det må nemlig søkes om i Bangkok (etter å ha fylt ut utallige skjemaer på nett, som ikke kan sendes inn på nett - de måtte printes ut i 3/4 eksemplarer og tas med til ambassaden). Vårt visum i Thailand hadde bare noen få dager igjen da Karina og Elisabeth( fikk besøk av henne en ukes tid) dro til Bangkok og med en behandlingstid med "minimum 6 dager" ble det knapt med tid. Men det holdt. Vi kunne komme på ambassaden og hente visumet mellom 14.00 og 16.00 fredag og bestillte derfor tur ut av Thailand søndag. Vi tok derfor turen fra Hua Hin mot Bangkok kl. 10.00 fredag morgen. Turen til Bangkok tar normalt 2,5-3 timer, men som alltid i Asia, kan man ALDRI stole på at ting er som de pleier. Selv uten trafikk klarte taxisjåføren (etter x antall ubrukelige beslutninger om trafikken i Bangkok) å bruke over fem timer. Det nærmet seg stengetid på ambassaden så Karina ble nødt til å ta en motorsykkeltaxi, før vi kom til hotellet, for å rekke det, mens Lukas, Rasmus og Sigurd dro videre til hotellet. Fredag kveld dro vi til Siam Paragon (kjøpesenter) for å se etter varme klær til turen. New Delhi er nemlig ganske kaldt på denne tiden av året. Leggerutinene er ikke som vanlig, når vi er på hotell og denne fredagen ble ALT galt. Gutta klarte ikke å roe seg ned og både Karina og Sigurd ble veldig sinna. Men det brydde gutte seg lite om, så vi ble bare mer og mer frustrert. Forstår MYE mer nå av hvordan dere mammaer og pappaer må ha hatt det da vi en gang var små, og ønsker derfor å benytte anledingen til å si unnskyld. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. Lørdagen endret vi taktikk. Gutta fikk rast fra seg i flere timer på et lekesenter i håp om å slite dem ut, og Sigurd fikk i oppdrag om å dra inn og shoppe varme klær til indiaturen, mens Karina la barna. Det ble ikke noen klær, men et nytt kamera til pappaen😊. Nytt Canon 60D, med Sigma 18-250 optikk. Hurra... Flyturen til India gikk smertefritt, men vel fremme i New Delhi og bommet vi med en gang. Vi gikk ut av flyplassen, uten å sjekke om Shaun og familie sto inne og ventet på oss. Vel utenfor sikkerhetsvaktene ble vi nektet å komme inn i ankomsthallen igjen. Og med mobiltelefon med kontantkort fra Thailand fikk vi ikke ringt og sjekket hvor de var. Gutta var tørste og etterhvert fant vi en minibank, tok ut penger og kjøpte litt drikke. Etter 30-45 minutter kom plutselig Shaun, Ryan og Smriti. De hadde stått inne og ventet, vi sto ute. Vel fremme ved huset deres (ca 30 min fra flyplassen, sør i Delhi) kunne endelig gutta finne lekene til Ryan og leke litt. Vi voksne fikk den obligatoriske rundturen i huset. Rike folk i India er noe annet enn rike folk i Norge... Det hjelper lite med tjenere, kokker, gartnere mm, når madrassene består av skitten skumgummi, slitent putevar etc Med det menes det den store kontrasten fra store fine hus med tjenere og folk som bor på gata. Etter noen timer med lek og moro sovnet gutta og vi ble med Shaun og Smriti på resturant. En fin liten indisk restuarant, ved det mest populære kjøpesenteret i Delhi. God mat, litt høy musikk, men absolutt deilig intro til Indias atmosfære. Tilbake i huset, fikk vi beskjed om å boltre dører og viduer (selv om vi er i et hus, med vakter, inne på et område med vakter osv...) sånn for sikkerhets skyld. Vi har nå overlevd første natten i India, men tror kanskje ikke Karina har sovet mer enn ett par timer de siste tre nettene. Hun våknet i tillegg i går morges med kink i nakken, så kanskje hun rakner i løpet av dagen... Herregud, India er helt utrolig. Har aldri opplevd en by så skitten og støvete som New Delhi. Vi klarer ikke å finne ut av om det finnes et sentrum, som er renere, men vi har kjørt rundt med privatsjåfør og vært på kjøpesenter etc, men det er på en måte null system. Forleden var vi forøvrig med på en bryllupsfeiring. Ingen kan by på større fester enn de rike her i India. De har forskjellige fester fem dager på rad, og alle festene består av intet mindre enn 400-800 inviterte gjester. Utrolig kult å oppleve. Selve festen ble holdt på et område tilsvarende 2 fotballbaner, to scener, det var kanskje 60 kokker som lagde forskjellige indiske retter, live, og en bar som kan ha vært hundre meter lang etc. Sånne fester koster et sted mellom 100.000 - 500.000 $ per stk, og de vi bor hos er invitert på 10-15 sånne fester hvert år på denne tiden, og de fleste andre i den sosiale kretser de henger med likeså. De er derfor ganske lei, men for oss var det UNBELIEVABLE. Vi rocket til Punjabi-hiphop (flydd inn fra London) og koste oss med indisk mat, desserter og importert drikke til kl 0230... Vi har vært en tur i Delhi Zoo, et kjempestort område. Lukas hadde lyst til å bli tegnet av en sånn der gatetegner. Etter noen få minutter, ble han regelrett omringet av nysgjerrige folk. I India (som ellers i Asia) eier de ingen personlige grenser, så de sto jo helt opp i både tegneren og Lukas.. Det resulterte i at Lukas bare ble flau og gikk. Tegningen ligner ikke på Lukas i det hele tatt. Mennene i huset skal på forretningsreise, så vi må ut av huset. Å ha en fremmed mann (sigurd) i huset alene med konene, er fy fy. Så idag er det hotell😊 Det gleder vi oss faktisk til. Litt slitsomt å bo hos noen, særlig når reglene er litt annerledes.