Advertisement
Ruten saa langt Georgia viser seg aa vaere nok et land vi ikke oensker aa dra fra.
Det forrige var Tyrkia, baade fordi Tyrkia var trygt og litt kjent, men ogsaa fordi Georgia fremstod som ganske roeft med rykter om fullstendig korrupt politi og grensevakter, mye kriminalitet og et helt uforstaaelig alfabet. For tyrkerne er ogsaa Georgia et Stan-land, nemlig Gurjistan.
Marerittet var et foerste mote med Gurjistan preget av dollarsultne georgianske grensevakter. Da vi skulle krysse grensen mellom Tyrkia og Georgia viste det seg at det var nettopp det - bare et mareritt. Vi tilbrakte riktignok over fem timer paa grensen, men i "vaaken tilstand" var det ikke vi som var problemet. Georgianske damer paa "Tyrkia-handel" var fiskene grensevaktene var ute etter.
Grensevaktene kunne knapt brydd seg mindre om oss, og viftet oss videre som mygg. Siden det har ikke en eneste uniformert mann enset oss - og tro det eller ei - vi har laert oss nok av det georgianske alfabetet til aa (nesten) finne rett togstasjon.
Vi spoler tilbake til Oslo...
Tirsdag 17. april klokken 13.00 rullet toget ut fra Oslo S. Jada, vi var noen timer etter skjema etter aa ha undervudert hvor lang tid det tar aa pakke ned og vaske ut et hus.
- Hvor skal dere? Vi braavaaknet begge fra en dyp soevn, av sorten etter en vaakenatt. Det var tolleren paa grensen til Sverige som spurte for n'te gang.
- Eeeeh....Istanbul, eller egentlig Kina, fikk Christine stotret frem.
Paa spoersmaal om hva vi hadde med oss klarte en nyvaaken Gisle aa svare "bare noen piller", ettersom det var det han tenkte kunne interessere tolleren mest.
Vi slapp utrolig nok videre, og de neste dagene ble tilbragt paa tog soerover mot Istanbul (Oslo-Goeteborg (Ljungskile)-Koebenhavn-Nurnberg-Budapest-Bucuresti-Istanbul). Togturen ble bare avbrutt av en kort og dyr taxitur i Romania, for aa ta igjen Istanbul-toget som hadde unsluppet oss med 10 minutter i Bucuresti.
Miklagard til Gurjistan
72 togtimer (og 90 taximinutter) senere, litt raskere enn vikingene, var vi fremme i Istanbul. Christine fikk et etterlengtet moete med havet, dem blir det ikke mange av paa turen. Istanbul fikk tre dager av oss, i retur fikk vi mye storslaatt sightseeing, pide (tyrkisk pizza) og balik (fisk), uforglemmelig utsikt over Bosphorous-stredet fra 5 Kat og sol.
Ankara var tran. Vi maatte hit for aa skaffe visum til Azerbaijan, noe som skulle vise seg aa vaere en saga i mange deler. Av ingredienser kan nevnes at de krevde skriftlig og signert bekreftelse fra den norske ambassaden om at passene vaare var ekte (dette var paa tilbud hos den norske ambassaden til kun kr 150,- pr stk) og Christines stortuting paa den azerbaijanske ambassaden. Da de skulle sende oss ut med uforrettet sak for andre dag paa rad, tok Christine til aa graate og baere seg som en annen soergekone - dels i ren fortvilelse, dels fordi det kunne hjelpe vaar sak. Tre dager senere kunne vi hente vaare azerbaijanske visum. I mellomtiden hadde vi vaert noen dager i Safranbolu, en UNESCO-beskyttet landsby med original ottomansk bebyggelse. Paa bussen dit laerte vi et tyrkisk uttrykk som vi (Gisle) satte veldig stor pris paa: "A man witout a belly is like a house without a balcony..."
Neste destinasjon var Trabzon paa Svartehavskysten i Nordoest-Tyrkia. Her tilbrakte vi noen dager med lav puls foer vi skjoev brystet frem, hevet hodet, gjemte pengene enda bedre - og dro til Georgia.
Roeyk uten ild
Foerste stopp i Georgia var et vaatt, graatt og skumrende Batumi. Gatene var fylt av moerke BMW'er og Mercedeser med sotete vinduer. Mange av disse har nok i et tidligere liv i Vest-Europa. Batumi er et yndet feriested for nyrike russere... Gjennomsnittspromillen var ogsaa vesentlig hoeyere enn i Tyrkia, der den riktignok er farlig naer null. Det sies at Georgia har flere dusin vodka- og sigarettmerker, men bare ett toalettpapirmerke.
Neste dag med solskinn og strandpromenade var langt triveligere, og det har Georgia vaert siden.
Det vi har sett og opplevd her den siste uken er et fantastisk land med en ubeskrivelig vakker og variert natur, fra den kaukasiske fjellkjeden i nord til nesten regnskog i vest og oerkenlandskap i oest, god mat, en utrolig vennlig befolkning og en sjarmerende hovedstad.
Naa gjoer vi oss klare for oljestaten Azerbaijan.
Advertisement
Tot: 0.216s; Tpl: 0.013s; cc: 6; qc: 46; dbt: 0.1682s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Ingrid
non-member comment
Fan av balkonger
Dette var utrolig staselig lesning. Lo meg skakk av det tyrkiske ordtaket. Bloggen deres er lagret i favorittene mine - og jeg gleder meg til neste oppdatering. Savner dere begge masse. Stort kyss fra Ingrid