It is nice to be nice


Advertisement
Senegal's flag
Africa » Senegal
September 5th 2007
Published: September 5th 2007
Edit Blog Post

Hei igjen. I dag tok vi en impulsavgjoerelse om aa forlate Cap Skirring fortest mulig og reise til storbyen Ziguinchor. Men hvorfor forlate et paradis? Jo, hver eneste medalje har sin bakside, og badelivet i Cap Skirring hadde sine. Jeg nevnte Gambia, vaar nye venn fra Gambia. Han hang paa oss som en klegg i flere dager. Tro meg, det er goey med nye venner, saerlig de lokale. Men av og til kan det bli litt i meste laget. Vi gjorde vaart beste for aa vise Gambia at vi ikke var interesserte i aa henge med ham hele tida, et hint han paa ingen maate tok. Han var alltid med uti for aa bade, men gikk paa land litt foer oss for aa ta noen armhevinger i undiken. I gaar var vi med ham paa baattur til en vakker oey som heter Carabane, der klarte han aa faa oss til aa spandere en treretters lunsj paa ham. Det er litt slitsomt aa ha en venn som tydeligvis kun henger med deg paa grunn av at du har penger, men vaar venn Gambia hadde i det minste noen ting aa laere oss. Vi vet naa blant annet at it's nice to be nice og vi at ikke er fantastic, men bombastic.
Men vi flyktet ikke Cap Skirring kun paa grunn av Gambia. Vi bodde paa et saakallet campement som het Chez Mballo, som laa vakkert til nede ved stranden. Der fikk vi servert deilige maaltider og store vest-afrikanske smil opptil flere ganger om dagen, og vi ble vekt av en morgenglad hane som helst ville gale utenfor vinduet vaart. Vidunderlig vakkert og sjarmerende sted, med unntak fra rommet vaart. Vi nordmenn er ikke skapt til sydlige netter, hvert fall ikke uten verken vifte eller air-con. Nettene ble hete, luften sto stille og vi svettet som siler. Det hadde nok ogsaa noe aa gjoere med madrassene, som var saa myke at du sank en halvmeter nedi. Lenge etter vi hadde staatt opp var det store Astrid-, Hilde- og Peravtrykk i madrassene. I tillegg yret det av krypdyr av alle slag, og for to netter siden dukket det opp en svaer edderkopp i taket vaart. Jentene reagerte med skrik og hyl, mens undertegnede ble liggende lamslaatt i senga og maape. Hilde og jeg kom til et kompromiss, hun fikk nemlig bruke min sko til aa drepe den. Det gikk nesten; Hilde slo til, Astrid skreik og to edderkoppbein datt ned paa gulvet. Etter en lang diskusjon fant vi ut at en edderkopp som har mistet to bein er en ganske hemmet edderkopp, og valgte aa legge oss til aa sove igjen. Da vi slo paa lyset like etter sto edderkoppen paa veggen. Hilde tok fart i bare trusa og moste den med skoen min. Saa naa vet dere det; gi Hilde en toeysko og ei truse, og hun blir en lean mean killing machine. I dag snakket vi med en franskmann som hadde faatt en kobra paa sitt rom, jeg kan ikke engang forestille med hvordan vi hadde taklet det paa vaart rom. Vi lagde i hvert fall litt leven paa nattestid, kanskje alle er glade vi dro til slutt.

Men naa er vi i byen, vi er mette og fornoeyde, og fullstendig oppspist av mygg. Naa har vi funnet oss en internettkafe, og her sitter vi alle paa rekke og rad med hver vaar pc og synger "I Swear" og andre hits (blant annet Michael Bolton) med lokalbefolkningen. Utenfor staar selgerne og venter, vi var alle svake og kjoepte suvenirer paa vei hit, spoers om vi kommer oss tilbake til hotellet i live.

I morgen drar vi til Guinea-Bissau, kanskje jeg faar lagt inn bilder der?

Advertisement



6th September 2007

It's very nice to be a student also, assa
Hei! Takk for at du minte meg på at du skriver blogg - tenk at jeg ikke har tenkt på det!? På én måte er det greit, for jeg blir fryktelig misunnelig når jeg leser om eventyrene dine, og jeg tror ikke jeg hadde hatt godt av det mens jeg telte pumper hos Allweiler. Men de lyser opp en sen torsdagskveld, etter at Studentersamfundet for n'te gang (allerede - og jeg har bare vært i Oslo i tre uker!) har skuffa meg, da de valgte å avlyse en filmklubbfilm (av Werner Herzog) - heldigvis ETTER at vi hadde kjøpt både øl og billett og satt klare i salen. Og heldigvis akkurat så seint at vi ikke hadde sjans til å rekke Kåre Willoch på U1. Ah. Vi har alle vårt å stri med. Her går du altså ikke glipp av stort, så bare kos deg videre! Jeg skal følge bedre med den siste tida :)

Tot: 0.069s; Tpl: 0.01s; cc: 9; qc: 29; dbt: 0.0356s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1; ; mem: 1.1mb