Abu Simbel og felukkatur

---

Dag 287 - 288.

Opp til samme tid som igaar natt, rett for kl. 03. Idag (natt) var ikke turen til Abu Simbel avlyst, saa vi fikk utdelt hver vaar frokostboks fra hotellet for vi gikk til minibussen som sto klar rett utenfor doren. Vi kjorte rundt og hentet de andre som skulle vaere med.

Vi hadde ikke kjort mer enn 15 minutter ut av sentrum for vi kom til en oppsamlingsplass for busser, biler og andre kjoretoyer. Her ble alle bilene sjekket, for konvoien kjorte samlet de 280 km til Abu Simbel. Vi var framme litt for kl sju paa morgenen. Siden alle kom samtidig var det lange ventekoer paa aa faa kjopt inngangsbilletter (90 EP pr.pers) og aa gaa gjennom sikkerhetskontrollen.

Vi maatte gaa ca 10 minutter for vi saa de store statuene av Ramses II foran inngangen til Ramses II's tempel. Det var et mektig syn; 4 statuer hver paa 20 meter - 2 paa hver side av inngangen til tempelet. Vi gikk forst for aa kikke paa Hathors tempel, som ligger rett ved siden av. Der var det litt faerre turister, siden de fleste hadde stormet til Ramses II's tempel. Hathors tempel har 6 x 10 meter hoye staaende statuer av Ramses og Nefertari - med noen av deres mange barn ved deres side.

Vi gikk saa for aa se tempelet til Ramses II. Tempelet er hugd ut av en fjellside som laa ved bredden av Nilen. Det ble hugd ut i 1274 - 1244 f.Kr. De 4 kollosale Ramsesstatuene sto som vakter for den innkomne baattrafikken paa Nilen. De var designet som en advarsel om den store styrken faraoen i Egypt hadde. Tempelet var gjemt fra denne verden til 1813, da en sveitsisk oppdagelsesreisende fant hodet av den ene Ramsesstatuen stikke opp av sanden.

Da egypterne skulle bygge den store Nasser-dammen, ble det satt igang et stort redningsprosjekt for templene. Hele fjellet ble kuttet opp i 2000 svaere blokker, med en vekt paa 10 - 40 tonn hver. Blokkene ble flyttet 210 meter vekk fra vannet, og 65 meter hoyere enn den opprinnelige plasseringen.

Tempelet var ganske overfylt da vi var der, vi maatte gaa i ko hvorenn vi gikk. Vi merket at vi har vaert godt vant, og naermest bortskjemt med faa andre turister paa mange av de andre attraksjonene vi har faatt med oss.

Minibussen skulle kjore igjen kl. 08.50, saa vi gikk tilbake saapass tidlig at vi hadde tid til et dobesok (og du hendelse for en lang ko det var paa damedoen...). Rett for Nasserdemningen maatte vi bytte buss - til en som var litt storre. Minubussen skulle direkte til Aswan, mens denne skulle ta osss videre paa tur. Vi skulle forst til demningen, men halvparten av oss var ikke interessert i aa betale inngangspenger for aa se en demning paa naert hold - saa vi ble satt av utenfor porten. Etter en halvtime kom de andre tilbake, og vi kjorte videre for aa se Philae.

Bussen satte oss av paa Shellal, hvor vi maatte ta baat over til oyen hvor Philae er. Buss-sjaaforen anbefalte at alle fra bussen (25 personer) burde reise over med samme baat, slik at vi fikk forhandlet en bra pris. Det var straks noen fra gruppen som folte at de hadde “en leder i seg”, og begynte aa kommandere oss andre rundt - de skulle tilogmed fortelle oss hvor vi skulle staa og vente mens de forhandlet pris. Tiden gikk, og vi fikk til slutt kommet oss over til oyen - med avtale om at baaten skulle hente oss kl. 14 (etter en time).

Philae var en gang et stort religiost senter, dedikert til gudinnen Isis. Tempelet ble brukt i perioden 4.aarhundre f.Kr - 4.aarhundre e.Kr. Naar den forste Aswandammen ble bygget i 1902, ble tempelet oversvommet deler av aaret. Tempelet ble flyttet ved hjelp av Unesco i perioden 1972 - 1980. Vi gikk gjennom hele tempelomraadet, og selv om vi har sett mange flotte og velbevarte templer, slutter det ikke aa fasinere. Da klokken naermet seg 14 gikk vi tilbake til baaten, i haap om at vi skulle komme oss avgaarde i tide. Vi var litt urolige over om vi skulle rekke tilbake til hotellet til klokken 15 - da skulle vi bli hentet til felukkaturen. Enda mer organisering og kommandering av “lederne vaare” - i baaten, og ved innsamling av penger for baatturen. Ja, hvorfor gjore ting enkelt - om man kan gjore det litt vanskeligere...Det var ikke annet aa gjore enn aa flire - vi var glade for at vi stort sett styrer turene vaare selv.

Vi var tilbake paa hotellet kl. 14.50, og begge var raske med aa faa sikret seg et siste toalettbesok for 2 dager paa baat. Vi hadde kun spist frokostboksen og en pakke kjeks siden vi sto opp, saa vi var ganske sulten - og vi var usikker paa naar vi skulle faa mat paa felukkaen. Jane gikk derfor over til snackbaren rett ved hotellet og ba om aa faa noe som ikke tok mer enn 5 minutter aa lage. De kunne lage kyllingsmorbrod med fritert kylling, noe som hores ganske godt ut. Smorbrodet var paa storrelse med en stor hot-dog, men det hjalp godt paa en knurrende mage.

Guiden vaar, Jack, var kommet for aa se oss avgaarde. Kapteinen av baaten skulle komme og hente oss hvert oyeblikk. 40 minutter seinere kom han, og vi tok drosje til et sted ved bredden av Nilen - hvor det ville vaere lett for felukkaen og plukke oss opp. Vi fikk vite at det var 2 baater; den vi skulle vaere i var storst, og de fleste som var der skulle ha 2 overnattinger. Mannskapet paa baaten vaar besto av kapteinen (Ayo), en eldre kar (heretter kalt den eldre) og en unggutt som var hjelpegutt (hans forste tur med turister).

Seilbaaten hadde ett seil, og det var kahytt i baugen, til mannskapet. Roret var bak (som det pleier aa vaere), og resten av baaten var en flate som var dekket av madrasser og puter - hvor "gjestene" skulle oppholde seg. Vi maatte ta av oss skoene da vi gikk ombord, og legge de i en stor korg paa dekk. Over baaten var det laget til tak av lerret, som solskjerming.

Vi var spent paa hva vi hadde i vente, baade naar det gjaldt selve baaten og baatturen, men ogsaa om vi fikk god kontakt med de andre paa baaten. Og selvfolgelig - Jane tenkte litt paa hvordan man loste toalettdelen - om det ble nok stopp underveis (visste ikke om det var seiling ogsaa paa natten). Vi ble hilst velkommen ombord av de andre som var paa baaten; mannskapet, Natasha & Tim (et par fra London), Hong & Charlie (et par fra Kanada), Robbi (kar fra Kanada), Mazen (kar fra Syria - naa Kanada), Hannah (jente fra Korea) og et tysk soskenpar (husker ikke navn).

Vi seilte i sikk-sakk langs Nilen, og Robbi var den som snakket mest i begynnelsen (da var vi andre for hoflige til aa avbryte han). Vi andre kom til mer og mer utover ettermiddagen og kvelden. I halv sju-tiden la vi til land for kvelden - en fin sandstrand. Det ble lagt ut en planke mellom baaten og land. Det var den eldre som gjorde mesteparten av arbeidet paa baaten - han sto ogsaa for storstedelen av matlagingen. Da klokken var rundt halv aatte fikk vi serevert pasta, salat, tahini og brod. Bordet vaart var en plastduk som vi plasserte midt i baaten, og alle satt rundt og spiste. Til lampe hadde vi en lommelykt som vi festet i taket.

Utover kvelden meldte behovet seg for dobesok for den ene og den andre, og de fleste av oss fant bare skoene, gikk paa planken til land, gikk et lite stykke unna baaten for aa gjore sitt. Det var morkt i sjutiden, saa det var ingen som saa oss skikkelig. Det var kun en paa baaten som fremdeles ikke hadde faatt med seg at man maatte gaa paa do i det fri - hun spurte etter badet. Det loste seg etter en stund - 2 av de andre jentene spurte om hun ville gaa sammen med de. De fleste av oss var trotte allerede i ni-tiden, og hjelpegutten begynte aa finne fram pledd. Det var ikke nok pledd til alle, saa vi som var par maatte dele ett hver. Det var litt vind, saa det ble slaatt opp vegger paa baaten. Vi laa oss med klaerne paa, og i ti-tiden var de fleste av oss paa vei inn i drommeland - noe som dog var ganske kortvarig. Temperaturen sank betraktelig utover natten, og for aa faa litt varme knuget Jane seg inntil Eirik. Vi ble liggende slik resten av natten - kalde, og for det meste vaaken.

Da det lysnet til dag begynte den eldre aa lage frokost. Litt for sju satt vi og spiste arme riddere, omelett, syltetoy og brod. Det viste seg at det kun hadde vaert tyskerne som hadde sovet godt, de hadde hatt med seg soveposer. Jane var litt oppgitt, for hun hadde spurt ettertrykkelig naar vi bestilte turen - om vi trengte aa ta med varme klaer og/ eller sovepose. Hun hadde da fatt beskjed om at det var ingenting aa bekymre seg over, for det ville vaere fullt av varme pledd paa baaten...

Etter frokosten la vi fra land, og seilte videre nedover paa Nilen. Det var herlig aa ligge aa hore paa stillheten; kun bolgeskvulp og stemmene fra de som snakket paa baaten. Etter et par timer var det stopp ved land - de som kun skulle ha kun en overnatting skulle bli hentet her. Vi var naa 3 faerre i baaten vaar, Hannah og de tyske skulle ikke videre med oss. Det var ingen som skulle videre fra den andre baaten, saa den kjorte tom oppover til Aswan igjen, mens vi fortsatte videre nedover.

Vinden okte paa, saa etter en stund bestemte Ayo at vi skulle legge til land en times tid, for aa se om det ble roligere. De fant en fin strand. Tim, Robbi og Charlie var raske med aa hoppe i land og kaste frisbee. Natasha, Jane og Eirik satt stort sett og koste seg i solen paa baaten, og leste hver sin bok. Robbi var ogsaa uti og badet, en kald opplevelse.

Vi seilte videre et lite stykke, for vi igjen hadde baugen mot land - vinden var blitt verre. Vi la til kai naer en landsby (husker ikke navn). Ayo bestilte bil til oss, slik at vi kunne reise inn til landsbyen. Eirik og Mazen ble igjen for “aa passe baaten”. Vi kjorte forst til et Nubisk hus. Der fikk vi se hvordan de hadde det og hva de laget - baade for seg selv og for videresalg.

Etterpaa gikk vi paa en liten kafe i landsbyen. Vi fikk smake varm melk fra kamel, noe Jane ikke synes var noe i det hele tatt. Dersom vi ville ha kjott til middag, kunne Ayo kjope det for oss her. De fleste kunne tenke seg kylling, mens det var et par som ville smake kamel. Vi jenter var enige om at det hadde vaert godt med noe frukt naar vi kom tilbake til baaten, saa Hong og Ayo gikk paa fruktmarkedet og handlet.

Da vi kom tilbake til baaten satt Mazen og gliste. Han hadde drukket resten av whiskyen sin, og var i tillegg stein. Eirik hadde tatt et par pils i solen. Mens vi seilte videre, mot der vi skulle rigge oss til for natten, tilberedte Hong frukten - og vi spiste med stor apetitt (Kiwi - utrolig dyre forresten, sote jordbaer og vannmelon).

Vi rigget oss til tidligere enn det som er vanlig paa turene, men det var ingen av oss som brydde seg med det. Vi satt og maste i munnen paa hverandre, og det foltes som om vi hadde kjent hverandre i lang tid. De fant et egnet nok sted for baaten ved et “skogholt”, og naermest elven var bakken vaat og jordete. Det ble brukt lang tid paa middagen, og mens vi ventet satt vi og delte noe vin og ol. Middagen var verdt aa vente paa - vi fikk forst linsesuppe med pasta, og saa kokt kylling/ kamel med ris, salat og potetbiter i tomatsalsa.

Paa kvelden tok de fleste paa seg enda mer klaer (ogsaa Jane) - for aa verne seg mot den kalde natten. Denne gangen fikk vi tildelt et tynnere pledd enn det vi hadde natten for...

---

Photos

Oyen Agilkia
Hvor Philae ligger.

Trajan-pavaljongen
Ogsaa kalt "Faraos seng"

Felukka
Den vi seilte sammen med.