Siberian Summer

---

Lenge siden sist naa, foerst og fremst vil jeg takke for alle hyggelige meldinger jeg fikk paa bursdagen min paa torsdag. Dagen ble feiret i Terelj, en vakker nasjonalpark om lag 60 km oest for Ulaanbaatar. Dit dro vi sammen med en vill franskmann ved navn Hicham, og en sjaafoer som hadde kjennskap til russisk. Han kunne noen ord, men hadde uforstaaelig uttale og fryktelig grammatikk. Men det var hyggelig aa ha noen aa snakke med, eller det vil si aa ha noen som snakket til en, og jeg ga respons ved aa nikke, smile og le hoeyt. I Terelj fikk vi ri paa kamel, en ny og rar opplevelse. Kameler er ikke behagelige aa ri paa, og det virker som om de har svaert lite til overs for aa ha noen paa ryggen. Men vi fikk bare ri rundt en liten paale, til kamelenes store begeistring. For aa komme seg paa og av en kamel er det noedvendig at kamelen ligger. Naar kamelen saa skal reise seg og legge seg ned igjen, hyler den, og det er best aa holde seg fast. Jeg fikk litt oeving, saa naa kan jeg perfeksjonere min kamelridning i Midtoesten senere i sommer. Kanskje kan jeg ta med meg en kamel hjem og trene den opp, slik at jeg kan bli med i OL om fire aar i sprangridning? Videre fikk vi se en rar fjellformasjon og et tempel med en spoekefull og lattermild doervakt, foer vi maatte vente paa lunsj i over en time. Heldigvis fikk vi litt snacks foer lunsj, en stor bolle hesteyoghurt til hver. Det tok sin tid aa faa i seg. Etter lunsj maatte vi vente mer. Vi var lovet en times ridetur og saa retur til Ulaanbaatar. Etter lunsj laa sjaafoerene og sov, bilene deres var vekke og hestene var langt unna. Til slutt kom fem hester galopperende med svensker paa ryggen, svenskene ble hevet av og vi hoppet paa. Vi hadde daarlig tid og vaar franske venn Hicham hisset alle hestene opp i galopp, men hestene var slitne etter forrige tur og protesterte. Det ble en tur i rykk og napp, vi fikk ridd rundt en haug og tilbake, hestene fikk hvile og vi dro til hovedstaden.

Naa er vi for alvor i gang med den transsibirske jernbanen, vi har forflyttet oss litt nord og litt vest og befinner oss paa et hotell i Irkutsk i Sibir. Da vi kom paa loerdag forlot vi Irkutsk for Listvjanka, en liten by paa stoerrelse med Norheimsund som ligger ved Bajkalsjoeen. Listvjanka er et yndet feriemaal for baade togslitne backpackere og solhungrige russere, og vi har moret oss stort over den lokale feriemoten. Vaeret har vaert elendig, derimot, de to foerste dagene saa vi knapt Bajkal, men holdt motet oppe og ble vaerende. Bajkal er verdens dypeste innsjoe, og dens klare vann er viden kjent. Kun Are har badet i dette klare vannet, men vi har alle smakt paa fisken som bor i den, og hilst paa en av dens mange seler, som naa bor i et stusselig akvarium. Daarlig vaer har gitt oss mulighet til aa sjekke det lokale utelivet, og vi fikk en kveld paa Kafe Berghaus vi sent vil glemme. Vi skjoente med en gang vi satte vaare foetter innenfor doera at dette stedet var en tikkende bombe; det var dansegulv med diskokule, middelaldrende mann med mikrofon og synthesizer og et lokale fullt av smaabrisne voksne damer. Det tok ikke lang tid foer vi alle stod arm i arm paa dansegulvet og skrek ut russiske hits. Jeg var Ingas kjaereste for en kveld, mens Are var fritt vilt - til de naa smaafulle husmoedrenes store begeistring.

Siste dagen fikk vi finvaer, men det blaaste litt og taaken laa tett paa formiddagen, saa vi fikk ikke nytt Bajkalsjoeen fullt ut. Vi maa komme tilbake, med andre ord. I kveld skal vi etter planen sjekke ut Irkutsks natteliv med tre jenter vi traff i Terelj i Mongolia, og i morgen kveld pakker vi vaare sekker og setter kurs mot neste sibirske storby, Novosibirsk.

---