Carnaval - En backpackers drøm

Nå gjenstår bare siste etappe av en lang reise. Jeg har lest værmeldinger og har lenghjemsel, for det er mye snø i Marka nå. Men først er det Rio, en backpackers drøm. Byen har jevn temperatur hele året og er ikke ulik Buenos Aires. Den går rundt hele døgnet. Avsnittene fra Rio blir forholdsvis uhøytidelige fordi jeg stort sett var på stranda og bedrev selskapelighet på kveldene. Jeg har sett de viktigste severdighetene her før, og synes ikke det er nødvendig å besøke severdighetene jeg allerede har sett.

En forskjell Mellom Buenos Aires og Rio er imidlertid at du må passe deg litt mer, for du kan fort komme ut på ville veier. Du må tilpasse antrekk og medbragt utstyr til anledningen. Det er greit med en 8.sans her nede. Dessuten er det jo språket, portugisisk er mer forskjellig fra spansk enn folk tror både i ord og uttale. Dette kan gjøre en samtale komplett umulig.

Jeg kan med sikkerhet fastslå at her blir det party-party-party. Dessuten blir det soling og bading, noe jeg ikke har bedrevet hittil på denne reisen. Jeg har spart krefter og penger på budsjettet slik at jeg kan stå på en ukes tid i denne byen. Hovedkostnaden vil bli hotell og karnevalbillett, de øvrige tingene koster ingenting. Det er bare å tilpasse seg, og etter over 3 måneder på tur har jeg funnet ut at jeg er svært tilpasningsdyktig.

Det viktigste nå er å finne et partyhotell for backpackere som legger tilrette for mye liv og hygge. Jeg har ikke booket meg inn noe sted, så hovedjobben blir å finne riktig bydel og riktig hotell. Det blir leting, og det kan ta tid med over 20 kilo på ryggen. Jeg ankommer ikke Rio altfor tidlig på kvelden heller.

Flyet fra Buenos Aires landet på Aeropuerto Galeao International onsdag 18.februar kl 17:00, bagasjen tok unødvendig lang tid, men passkontrollen var rask. Flyplassen ligger 15 kilometer nord for sentrum, men transporten er effektivt lagt opp med flybuss hver halvtime. Bussen, som kun koster 7 reals, går igjennom hele sentrum og videre sørover gjennom Botafogo, Leme, Copacabana og stopper i Ipanema. Da har den sveipet igjennom hele Rio langs kystsiden på 70 minutter dersom det er meget lite trafikk. Midt på dagen tar den dobbelt så lang tid. Flybussen i Rio er mye mer effektiv enn i mange andre søramerikanske byer, der du ofte er tvunget til å ta dyr taxi eller minivan fra flyplassene, som ofte er langt unna sentrum.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle hoppe av i Botafogo eller bli med til Copacabana. Det er 3 år siden jeg var i Rio, så jeg husker ikke så mye om hotellsituasjonen. Forrige gang lette jeg lite etter hotell og fikk et rom deretter. Jeg husker jeg ankom sent med buss fra Sao Paulo og var sliten. Denne gangen bestemte meg for å bli med til Copacabana for der er det mange hoteller av den typen jeg er ute etter. Dessuten er Copacabana full av karnevalstemning.

Etter å ha kikket på etpar upassende og altfor dyre hoteller sammen med en hotellhai som ville leie ut apartments bestemte jeg meg for å fortsette letingen selv. Jeg vet jo at hotellhaier aldri bidrar med noe positivt, men de kan gi informasjon dersom du stiller de riktige spørsmålene. Og denne hotellhaien kunne i tillegg spansk. Etter noen flere hotellbesøk viste det seg at det var mulig å få tak i rom til ukespris en ukespris på rundt 2000-2300 reals. Siden temperaturen var relativt grei og jeg ikke sliten, bestemte jeg meg for at jeg skulle under en ukesleie på 1100 reals, og forberedte meg på noen timers leting.

Etter mange hotellbesøk spurte jeg en mann i 60-årene som jeg traff på gata om han visste om et billig hotell. Han tipset om Beach of the Stone, som ligger 3 kvartaler fra stranda på Copacabana. Det var bare et kvartal unna, og jeg dro dit. Resepsjonen var full av backpackere, og bak skranken sa de bare ocupada.

Idet jeg hev backpacken opp på ryggen kom det en lang og tynn fyr inn i resepsjonen. Han så på meg og spurte hva jeg het. Deretter spurte han hvor jeg kom fra. Norge er bra, sa han, jeg er busy nå, men sett deg ned i sofaen en halvtime så skal vi se. Det var tydelig at han var sjefen i resepsjonen.

Jeg anslo gjennomsnittsalderen til gjestene å være 30-35 år med joggesko og backpackerbukser eller shorts. Folk løp mellom internett, resepsjon, utgangsdør og en kortlåst dør som gikk inn i hotellet.

Etter 10 minutter kom den lange, tynne fyren bort til meg. Jeg har skaffet et appartement 100 meter opp i gata, du sover på hotellet i natt og så flytter

Fredag og 3 dager igjen til karnevalet. Ipanema er relativt folketom etter kl 16:00

du til appartementen i morgen. Du må sove på gulvet på en madrass, men du får eget rom. Du bor sammen med 4 andre fordelt på 2 andre rom i leiligheten. Appartementen har kjøkken og stue. Du får kort til hotellet. Du må betale for minimum 6 dager og prisen er 990 reals. Jøss, tenkte jeg. Går det an å ha sånn flaks? Jeg aksepterte og fant frem passet før han skulle finne på å gi rommet til noen andre.

Fem timer etter ankomst i Rio var jeg i gang med den første long-neck'en i baren. Ikke dårlig. Jeg hadde fått bagasje, stempel i passet, tatt bussen til riktig sted i Rio, funnet riktig hotell, riktig type hotell, og installert meg på rommet på rekordtid. Jeg traff noen australiere med en gang og det var bare å hive seg med. På natta gikk jeg ned på stranda og tok et bad, etpar nydelige hamburgere og etpar ølbokser. Måltidet kostet 9 reals.

Hotellet hadde inkludert frokost 09:00 - 12:00. Den rakk jeg torsdag morgen, det er fint at det finnes hoteller som setter pris på gjester som setter vekkerklokka på 11:00 om morgenen. Det var kaffe, juice, toastmaskin, ost/skinke, syltetøy og tørket melkepålegg, mango, melon og bananer.

Etter frokost flyttet jeg inn i appartementet. Den lange, tynne fyren ble med, han ba meg velge den beste madrassen før de andre kom, gav meg nøkkel og ønsket meg gode dager i Rio. Kjøkkenet hadde kjøleskap og det kjøkkenutstyret du trenger når du er på en ukes reise. Det eneste jeg savnet var kaffetrakter, men det er ikke så vanlig i Brasil. Hver gang jeg treffer ham spør han om jeg liker meg.

Hotellet har en liten pool på taket. Der er også baren samt en stor utegrill. Taket har plass til 150 personer og sitteplass til 70-80. Det er 3 pc'er og TV-rom. Hotellet foretar klesvask, legger ut lister over streetparties og band som spiller, samt to tips på gjøremål hver dag. Det er enkel matservering. Under karnevalet arrangerer hotellet en billig BBQ til 18 reals annenhver dag på grillen på taket. Folk samler seg ikke før rundt 20:00 om kvelden, og det blir villere og villere frem til 24:00, da taket stenger. Da må du finne på noe annet. En long-neck, som er 1 liter, koster 4 reals. I butikken får du den for under 2 reals.

Et godt backpackerhotell legger alltid opp til at det skal være lett å møtes, samt kunne gi hjelp til gjestene om det aktuelle stedet. Her tok det under ett minutt før jeg traff tre personer jeg holdt sammen med mer eller mindre under hele oppholdet i Rio. Du treffer nye mennesker hver dag og du kan bare velge og vrake.

Når sannheten skal sies er Rio litt spesiell, du finner ikke slike hoteller overalt. Det har litt med den behagelige temperaturen og de eksterne utefasilitetene å gjøre også. Det slår meg at utelivet i Rio er likt her hjemme, kanskje det er en av grunnene til at europeere liker seg så godt her. Rio har puber, barer m/dans og discoer som er åpne hele døgnet. Møbler og innvendig design er likt det du finner i Europa og her hjemme. Slik er det ikke i så mange andre land i Sør-Amerika. Det er også viktig hvilke mennesker som er på hotellet der og da, men finner du et hotell med 100 gjester skal det godt gjøres å ikke treffe noen du liker. Mitt problem her nede er at jeg treffer altfor mange.

Etter innflyttingen på appartementet fant jeg frem kortbuksa og dro ned på Copacabana. Der traff jeg Dave, Wade og Steven fra Australia som jeg hadde truffet på taket kvelden før, og vi holdt sammen til 19:00 - 20:00. Jeg innrømmer det ble endel sitting med strandstolen mot sola denne dagen slik at kroppen ikke skulle få helt kultursjokk.

På taket om kvelden traff jeg Eirin og Edi fra Norge. Det har vært sparsomt med nordmenn tidligere på reisen, jeg kan ikke huske jeg har møtt noen. De er ivrige yatsy-spillere og liker også long-neck's, så hva var mer naturlig enn å ta noen slag. Etter midnatt reiste vi på en populær rockeklubb på Ipanema sammen med noen irer og australiere. Denne rockeklubben var et av hotellets tips for kvelden, og det var et bra tips. Det ble lite mat denne dagen, så jeg laget istand litt eggehakk over etpar rundstykker når jeg kom hjem.

Tiden går fort i Rio. Til frokosten fredag hadde vi med badetøyet og tok bussen direkte til Ipanema. Der
prøvde vi ut forskjellige solfaktorer, og Edi, som brukte faktor 50, ble ikke brun. Eirin, som brukte faktor 30, kunne jeg heller ikke se forandring på, men hun hadde jukset på forhånd hjemme og tidligere på reisen. Jeg brukte faktor 15 og ble litt brent, men ikke mer enn at jeg såvidt kjente det om kvelden.

Vi startet med boksene i to-tiden på stranda, de kan kjøpes i isbokser på 6 eller 12 stk. Når du sitter sånn og prater og sløver på Ipanema merker du at du er på ferie. Klimaet i Rio er ikke altfor varmt, og det er nesten alltid en liten bris på stranda. Midt på natta er temperaturen ca 21-23 grader på denne årstiden. Bølgene er ikke altfor harde og innimellom er det sambamusikk oppe på gaten. Men det er jo sånn i varmere strøk at alkoholen svettes ut av kroppen mens du drikker. Først når du skal hjem merker du at du er i litt god form. Vi ble på stranda til det mørknet, og dersom jeg ikke husker feil ble det etpar yatsy'er også.

På kvelden på taket traff jeg 5-6 irer som var på reisefot til Australia for å finne jobb. De liker meget godt engelsk fotball, og en av dem er spesielt interessert i Arsenal. Det er ikke meg imot. Utpå kvelden dro vi til Ipanema igjen til en annen klubb. Her var det 60-80-tallsmusikk, noe jeg jo ikke forakter. Jeg tenker forresten på hvordan det går med de irene, de hadde nesten ikke penger igjen.

Det blir mye folk å prate med etterhvert. Litt for mange, det er lett å gå i surr med navnene også. Mange australiere legger så stor vekt på navn, alle samtaler skal være personlige og høytidelige, og da er det viktig å innlede mange setninger med fornavnet. Men det ser heldigvis ut som at de som er her fra idag skal være her i 6 dager, og da blir det lite utskiftninger nærmeste uke. De har kjøpt en såkalt karnevalspakke. Skal du inn på et billighotell i Rio under karnevalet må du bestille minimum 6 dager.

Jeg var tidlig på frokosten lørdag, jeg ville en tur på stranda før fotballkamp. Jeg husker jeg var på Maracana stadion forrige gang jeg var i Rio, og det kommer jeg aldri til å glemme. Nå er det Flamengo som spiller mot Resende fra Equador i Copa Libertadores. Denne cup'en er for de beste lagene i Latinamerika (fra Mexico og nedover), og kan sammenliknes med Mesterligaen i Europa.

Maracana stadion, eller Estadio Mario Filho, har i dag en kapasitet på rundt 87.000 tilskuere. Den skrev seg inn i verdenshistorien i 1950 da Uruguay overraskende slo Brasil 2-1 i VM-finalen foran 199.854 tilskuere (lenge før FIFA-regelen om sitteplasser kom i 1999). Mange mener det var over 200.000 tilskuere tilstede, men dette kan ikke bekreftes, da de store folkemassene som ville se kampen rev ned og ødela telleapparatene. Dette regnes for å være det største antallet tilskuere noen gang på en fotballkamp. Etter kampen gikk Brasil inn i en depresjon og mange fotballtilhengere begikk selvmord.

Vi ble hentet kl 14:00 og kampen startet kl 16:00, slik at vi kunne få med oss litt av stemningen. Det var ikke så mange tilskuere, de fleste ventet nok at Flamengo skulle vinne. Imidlertid sjokkåpnet Resende med et tidlig mål i 1.omgang. Når det var pause ledet Resende 2-0. Folk ved siden av meg var helt oppgitt, de satt med ansiktet i hendene og trodde ikke hva de så. Ved slutt var stillingen 3-1 til Resende, og det var helt stille når folk forlot Maracana.

jeg merket meg forøvrig at skjenkebevillingene er strammet inn i Brasil. For tre år siden var det mulig å handle bokser inne på Maracana, det er det ikke nå.

På kvelden havnet jeg sammen med en gjeng australiere og dro ned på nattklubben ved siden av hotellet. Der var det bare housemusikk, og det er ikke noe for meg. Dessuten er det umulig å snakke et slikt sted. Jeg tror det hverken finnes røykelov eller brannvernforskrifter i Brasil.

Jeg har truffet så mange her nå at jeg skiftesvis er sammen med Eirin og Edi, noen irer, en gjeng australiere på tre og en annen gjeng australiere på seks. Jeg kunne vært sammen med mange andre også, men jeg synes det er praktisk at det ikke blir for mange. Det hele ville blitt for overfladisk.

For tre år siden var jeg sammen med 3-4 engelskmenn hele tiden. Da bodde jeg på et lite hotell som ikke hadde en sosial ramme rundt virksomheten.

Ved søndagsfrokosten diskuterte vi litt taktikk rundt hvilken dag det var lurest å se karnevalsparaden samt hvordan vi skulle skaffe billige billetter. Vi bestemte at vi skulle avvente, men følge med på prisene.
Etter kaffen dro vi ned på stranda på Copacabana. Her var det helt fullt og umulig å få tak i strandstol. Heldigvis fant jeg et sted de hadde litt dyrere strandsenger, og jeg fikk en parasoll med på kjøpet.

Brasil har offentlige hviledager mandag og tirsdag og alle banker og kontorer er stengt. Derfor legger folk opp til en miniferieuke lørdag-tirsdag. Det er vanskelig å bade fordi det er fullt av barn som svømmer forholdsvis langt ut. Hvis jeg hopper under eller over en bølge, vet jeg aldri om jeg lander oppå en brasiliansk småtass. I går kolliderte jeg med en tenåring under vannet, men han synes heldigvis det var moro.

Når klokka nærmet seg 24:00 bestemte vi oss for å dra til Ipanema igjen. Vi fant en klubb vi ikke hadde vært på før. Det ble endel Caipirinha'er, som består av knust lime og is, sukker, samt vodka. Vil du ha den mild, tilsettes litt vann. En sterk Caipirinha virker knallbra på formen uten at du blir syk dagen etterpå. Det virker som dette er motedrinken for begge kjønn i Rio for tiden. Den tar lang tid å lage, så jeg anbefalte å skaffe en Caipirinha-maskin i baren så det ikke blir så lange køer. Kvelden ble avsluttet med etpar hamburgere og etpar bokser på stranda.

Mandag, som er den første karnevalsparadedagen, ble også Copacabanadag for meg. Jeg begynte litt tidlig med boksene og avkjølte meg hyppig i vannet. Hotellet la frem en liste med over 50 streetband som herjer den 8 kilometer lange stranda på Copa i dag og vi var innimellom oppe på hovedgata for å se og høre. Det gir god feriestemning og godt miljø. Sambaen spilles stort sett på alle typer trommer fra stålfat til skarptrommer. Inimellom er det også trompet og saksofon, og en sjelden gang althorn og tuba. Den taktfaste rytmen låter mange ganger helt fantastisk. Musikken låter flere kvartaler bortover.

Mange av de jeg møter her har vært på reisefot i mange måneder. Slik var det forrige gang i Rio også. På taket om kvelden traff jeg Dave fra Australia. Han er et stykke opp i 40-årene og har reist et års tid nå. Han har også reist før, vært over hele verden og kjenner mange land godt. Han mente at dersom han skulle tilbake til et sted han hadde vært før, ville det bli Nepal. Jeg spurte om det var noe spesielt som hendte der, men han svarte at turen var fullt mulig å rekonstruere. Han hadde klatret i fjellene i Nepal, og det kom han aldri til å glemme. Dessuten mente han at kulturen og folkene i Nepal var uforglemmelig. Jeg gremmes over at det ikke ble noen Nepaltur på meg ifjor. Jeg hadde nemlig en tur til China-Tibet-Nepal på blokka under sommer-OL i fjor, men jeg fikk ikke visum til Tibet.

Mandag kveld dro vi til Lapa. Det går ikke an å tilbringe en karnevalsuke i Rio uten å ta en kveld i Lapa. Lapa er først og fremst kjent for den høye romerske akvedukten som opprinnelig ble bygget for å skaffe vann til Rio. Deretter er den kjent for det høye antallet nattklubber der menn betaler 10-20 reals for å komme inn mens damer kommer inn gratis. Festlighetene består stort sett i å gå rundt i gatene, spise streetfood, kjøpe noen bokser og snakke med folk. Så kan du som sagt gå inn på en klubb dersom du har lyst til det.

Vi snakket både fotball og bilettkjøpsstrategi foran morgendagen. Her nede treffer du også alltid mye folk som bor i Rio. Brasilianere er hyggelige og ønsker både turister og en prat. Imidlertid bør du passe godt på eiendelene dine, enkelte av gatene er køgåing når det er karneval.

På natten gikk vi på stranda for å kjøpe hamburgere og etpar bokser, men vi kom for sent. Kjøkkenene var åpne, men salget avsluttet. Betjeningen sov i stolene rundt bodene, tydeligvis holder de til rundt kiosken sin hele døgnet. Jeg dro opp i appartementet og lagde eggehakk.

I morgen er det karnevalsdag på meg.

---

---