gullgruver og raanere

---

Ouro Preto. En av Brasils gamle gullbyer. En av de byene som skulle gjøre Portugal rik. Etter at det ved en tilfeldighet ble funnet gull her, ble det i løpet av rundt hundre år hentet ut 103 tonn gull, og en utrolig trivelig liten by vokste frem midt i mellom fjellene.
Vi brukte tre dager på å traske rundt i denne gamle byen, og selv om tre dager kanskje ble litt i meste laget, manglet det ikke på sjarme eller ting å se på. Jeg vet ikke hvordan kirketettheten er per pers i Norge, men i Ouro Preto var det nesten slik, at om du flytta hodet fra side til side, ville du sannsynligvis se en kirke i begge ender. Hadde et lite håp om at de på søndag skulle ringe inn til gudstjeneste samtidig, så for meg at det kunne høres ganske stilig ut, men det var skuffende lite lyd som kom fra kirketårnene.

Men kirkene var ikke det eneste som preget bybildet i Ouro Preto. Gamlebyen er på UNESCOs verdensarvliste, og med god grunn. Med unntak av et hotell tegnet av Oscar Niemeyer (en av de tre som tegnet og organiserte byggingen av Brasilia på 1950-tallet), fantes det ikke et hus i gamlebyen som var oppført etter 1900. Opp og ned bratte brosteinslagte gater var det tett i tett med små hvite hus med fargerike dør- og vinduskarmer. Veldig, veldig trivelig og sjarmerende.

Ikke like sjarmerende, men desto mer underholdende, var Ouro Pretos enorme befolkning av rånere. Bil etter bil med høy musikk, en litt tøff fyr bak rattet med nedrulla vinduer og arma i vinduskarmen og ei søt lita jente i passasjersetet. Skal vi tro Audun, ville mange av de her sklidd rett inn i rånermiljøet på Lena, og jeg velger å tro at det ikke sier så rent lite!

Vi gjorde egentlig ikke så mye de dagene vi var her, annet enn å gå rundt og se. Fikk inn en liten kulturell bit hver dag; to museer som viste oss hvordan byen var blitt til, med portugisere og slaver, også besøkte vi selvfølgelig en kirke. Det som kanskje likevel sitter igjen som det beste minnet fra byen, er maten. Og ikke hvilken som helst mat, og ikke på hvilken som helst restaurant. Første kvelden spiste vi pasta på et sted som het O Passo, og om noen noensine tenker seg til Ouro Preto, ikke gå glipp av pastaen her, den var helt fantastisk!

Bilder kommer senere, naar netthastigheten er litt raskere...

---