Bolivia

---

Nå er jeg i Tupiza i Bolivia. Det er en liten landsby som ligger på ca. 3000 m o.h. Vi kom hit i går kveld etter en relativt lang reise. Det begynte med buss fra Salta klokken 7 om morgenen. Bussen skulle opprinnelig ta 7 timer, men det endte opp med å bli 10 timer. Underveis stoppet bussen i hver minste lille landsby, hvor folk gikk onn og ut av bussen for å kjøpe mat og andre ting. På et tidspunkt hadde vi ventet i 45 min på samme busstasjon. Da merket lille meg at temperaturen begynte å stige. Etter hvert kom bussen seg avgårde igjen, men det skulle ikke vare lenge. Jeg duppet av innimellom, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men på et tidspunkt våknet jeg og hadde følelsen av at vi igjen hadde stått i ro over lengre tid. Denne gangen var vi mer eller mindre midt ute i ødemarken. Jeg ble sittende å lure på hva som egentlig var greien, og til slutt klarte jeg ikke å sitte i ro som et spørsmålstegn lengre. Jeg gikk ned i bussen for å høre hva problemet var. Joda, jeg fikk vite at vi ventet på en mekaniker. Bussen hadde punktert i følge en mann. Begge bussjåførene hadde forlatt bussen, men de hadde vært så greie at de låste oss omhyggelig inne i bussen først. Jeg kjente jeg begynte å bli rimelig irritert. De færreste på busen visste hva det egentlig gikk i, så etter hvert begynte flere og flere å gå ned for å finne ut av hva som skjedde. Omsider åpnet bussjåførene dørene slik at vi kunne komme ut også. Da viste det seg at bussen hadde problemer med motoren, ikke hjulet. Etter sikkert minst 30 minutter kom endelig mekanikerne, og de begynte å fikse bussen. Heldigvis tok det ikke så alt for lenge før vi var på hjul igjen. Men da hadde vi allerede en forsinkelse på minst 2 timer. Jaja, det kunne vært verre. Det bar videre, og vi stoppet igjen og igjen. Jeg sov, men sov dårlig. Det var masse musikk og andre lyder på bussen hele veien, en jente på min alder satt dessverre og sang så falskt som bare det store deler av turen også. Hahah, man må jo bare le av det i ettertid, men akkurat der og da var det rimelig irriterende. Uansett så endte vi opp i grensebyen tre timer etter vi skulle ha vært der.
Vi var litt redde for at vi ikke skulle klare å krysse grensen. Vi hadde hørt at mange hadde brukt 6 timer på å komme seg jgjennom passkontroller osv., men heldigvis slapp vi dette. Det tok gjerne 40 minutter før vi var trygt over i Bolivia, og det kan vi ikke klage på! Herlig følelse å ha klart det! Byen vi ankom er en liten landsby uten noe særlig å by på, så vi hadde allerede planlagt å komme oss videre til Tupiza. Det gikk strålende. Vi hoppet i en felles taxi med 11 andre, til tross for at det bare var en åttemanns bil. Det kostet oss 25 bolivianos, som er ca. 20 kr for en times kjøretur. Perfekt. Landskapet vi kjørte gjennom var helt enormt øde. Det var skikkelig nydelig å se. Alt er ganske grønt her, til tross for høyden. Vi møtte en hyggelig dame i bilen også, og hun fortalte oss mye om hav vi kunne gjøre ellers i Bolivia.
Etter en timer og ti minutter var vi fremm i Tupiza. Det var fremdeles lyst, noe som var herlig. Nå ligger vi hele 5 timer etter dere hjemme! Vi fant raskt frem til hotellet, og det var ikke så verst. Eget rom med eget bad er luksus på en tur som dette. Ellers var det også veldig god frokost med litt mer utvalg. De hadde til og med havregryn, noe som jeg har savnet litt. Nam nam.
I går var vi på en 4-5 timer lang ridetur i området her. Det var sinnsykt gøy! Vi fikk galoppere og trave rundt selv, og det var dødsgøy! Jeg skal innrømme at jeg var litt redd innimellom, for man måtte klamre seg fast da hestene begynte å løpe. Men det var en konge opplevelse for meg som aldri har ridd før!
Nå drar vi ut i ødemarken i 4 dager, så da blir det uten noe kontakt med omverdenen. Jeg må løpe å gjøre meg helt klar nå. Vi skal se varme kilder, geysirer, saltørken og masse annet. Jeg gleder meg! Dette ble en litt forhastet blogg, men jeg følte heg måtte gi en lyd fra meg. Det kommer mer når jeg har nett igjen.
Besos!

---