Iguazu - fossefall i Brazil og Nord-Argentina

---

Da har jeg sett Iguazu-fossefallene fra både den brasilianske og den argentinske siden. Jeg ankom Foz do Iguazu i Brazil på søndag kveld. Klokken 19 på kvelden landet flyet mitt på en søt, liten flyplass, helt på grensen mellom Brazil og Argentina. Alt gikk kjapt og greit med passkontroll og bagasje, og før jeg visste ordet av det satt jeg på busstoppet sammen med to danske jenter. Vi oppdaget at vi tilfeldigvis hadde booket samme hostellet. Herlig, da var jeg ikke alene heller ;)

Etter litt ventetid kom bussen som tok oss til sentrum av denne småbyen. Vi hadde heldigvis skrevet ned veibeskrivelsen til hostellet. Det lå i en litt avsides gate, og til å begynne med slet vi litt med å finne det. Vi gikk innom et annet hostell for å høre om vi var på rett vei. Det var vi. Videre fikk vi osgå med oss et nederlandsk par på lasset, da disse to ikke hadde booket noe hostell på forhånd, og det meste rundt i nabolaget var fult, ble de med oss.

Hostellet lå ganske nærme en favela, men denne favelaen var ikke en kriminell en, bare veldig fattig. Vi merket ikke noe til den. Ellers kan jeg si at hostellet var nokså bra og nokså billig. Endelig fikk je også et rom med aircondition. Det var jo 34 grader i byen! Etter å ha lagt fra oss tingene våre dro vi ut for en lett matbit.

Dagen etter stod jeg tidlig opp. De to danske jentene, en brasiliansk kar og jeg kastet oss på bussen til fossefallene rett etter frokost. Det var lurt av oss å være tidlig ute! Etter ca 20-30 minutter med buss kom vi inn på området. Foreløåig var det ingen tegn til fosser, men det skulle snart forandre seg. Etter ca 10 minutter med en annen buss inne på området gikk vi av, og med det samme kunne vi høre buldring fra fossene. Vi gikk ned en sti, og etter noen få minutter kom det første synet av fossene frem. Det var nydelig, men jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffet over hvor lite vann det var i fossene. Jeg tenkte for meg selv: Er dette alt?

Vi gikk videe innover stien, og litt etter litt kom det flere fosser til syne. Ikke nok med det så så vi også en svæær edderkopp og en nydelig fugl jeg ikke husker hva heter. Men den er i alle fall fargerik. Og så kom det dinglende små vaskebjørnaktige skapninger også. Søtt!

Vi så fossene fra flere vinkler, knipset bilder osv. Etter en halvtimes tid tenkte jeg fremdeles at jeg trodde det skulle være mer enn om så. Og riktig nok, fremfor oss buldret det omsider noen enorme fossefall - La Garganta del Diablo eller Djevelens Hals. Det var rett og slett fantastisk å se. Nydelig! Enorme mengder vann som falt flere meter ned fra den argentinske siden og ned til Brazil. Regnbuer på kryss og tvers, vannsprut i luften og god stemning. Endelig kom det jeg hadde sett for meg før jeg kom dit!

Vi gikk rundt på diverse utkiksposter og broer, knipset bilder og smilte bredt. Endelig en opplevelse som ikke bestod av trafikk, tuting, shopping og mas. Bare "pure nature". Etter enda 30-40 minutter hadde vi sette alt som var å se. Vi fant ut at vi skulle ta oss en tudlig lunsj på stedets restaurant. Det var nydelig mat! Åpen buffet med panoramautsikt til fossene - utendørs og hele pakken. Vi spiste oss litt i metteste laget, meg vi skulle jo ha valutta for pengene ;)

Etter lunsjtok vi bussen tilbake til hostellet. Jeg pakket snippsekken og slangte den på ryggen. Tungt! 20 kg bagaske til sammen har jeg nå. Aaalt for mye for en så liten skrott, men men. What can you do? Jeg sneglet meg avgårde til bussen som skulle ta meg til Puerto Iguazu i Argentina. Det var noe veiarbeid i området, så bussen hadde endret ruten. Dette innebare en enda lengre vei for meg. Joda, jeg skimtet bussen hvor det stod "Argentina" på der fremme. Da tenkte jeg bare: Løp! Og løpte gjorde jeg. Bussen så meg, og stoppet. Jeg betalte noen kroner, og så slang jeg meg ned på et sete med sekken liggende foran i bussen. Endelig.

25 min senere var jeg på grensen til Argentina. Da var det å komme seg av bussen med sekken og hele sulamitten, få stempel og vente på neste buss.Etter en halvtimes tid kom bussen, og endelig var jeg over til Argentina. Jeg måtte av bussen enda en gang for å få stempel i passet der også, pluss gjennomsyning av bagasjen. Men sååå rullet bussen atter en gang avgårde, denne gangen for siste gang. Jeg ankom sentrum av Puerto Iguazu 25 min senere, og så ivrig som jeg var gikk jeg av ett busstopp for tidlig. Jeg bar sekken krumbøyd og svett, men omsiden glimtet jeg skiltet som viste at jeg endelig var ved hostellet mitt. Et koselig sted med basseng, hage, aircondition og mye annet.

Jeg tok en dusj og slappet av før jeg plutselig fikk melding av han ene nederlenderen jeg traff i Buenos Aires. Han var her også, på et hostell to minutter unna. jeg dro ned dit, og der kom dessuten et annet kjent fjes mot meg: En jente jeg også møtte i Buenos. Jippi!!! Vi ble enige om å lage middag sammen. Det ble biff med salat tilberedt på et lugubert, ekkelt kjøkken, men pytt pytt. Vi lever enda.

I dag (tirsdag) var jeg på den argentinske siden av fossene sammen med tre nederlandske jenter. Litt litsomt¨å ikek snakke nederlandsk. Men men! Jeg orker ikke skrive så mye om fossene akkurat nå, for må straks krype under lakenet. Men det var nydelig, og bilder fra dette kommer senere. På facebook ligger foreløpg bilder fra Brazil.

I morgen tidlig drar jeg til Salta med buss - 24 timer tar det. Det blir lenge, men jeg drar sammen med Dorien, hun jeg møtte i Buenos. Mange folk å holde styr på for dere, men men ;)

Ellers har dagen vært herlig, og jeg hadde til og med en Valentines-day-date med en herlig mann ;) Jeg er ganske lykkelig nå. Jeg mangler bare at daten min befant seg på samme kontinent som meg, men det kommer etter hvert ;)



Godnatt!

---