Advertisement
Søndag 6. mai
Siste natten ved Bluewater Lake RV&Horse Motel i New Mexico. Sola skinte og gutta hadde blitt kjent med camping-nabogutten, Ryan. Hans familie var fra Los Lunas (Bobby & Irene Valenzhela, 1050 hwy 314 NE, Los Lunas, NM 87031. # 505-440-7305) (25 Miles south of Albuquerque) og de inviterte oss hjem, på vår reise videre sørover. Vi har blitt anbefalt av flere å droppe Oklahoma, og heller dra sørover etter Albuquerque, mot El Paso og Texas. Bedre vær og varmere klima. Det viser seg at det er hurricane-sesong lenger nord. Men enda værre enn hurricanes (som man får et varsel om) er tornadoene. De kommer på få sekunder og da er det stort sett for sent.
I går, lørdag, ble Karina invitert på vin av Trish. Trish eier RVcampen. Hun hadde masse spennende å fortelle. Både om forholdet mellom Navajo'ene og "amerikanere", men også om historien til campgrounden hun hadde kjøpt. Hun fortalte at hun var utdannet elektriker, men var lei av livet i california og ønsket seg mer natur. Hun fikk kjøpt landet til campground'en for bare 12.000$, med diverse hus etc som sto der. Mens hun har pusset opp og gjort stedet til den fantastiske campground'en det
har blitt, har hun kommet over mye historie, men også noe ikke så hyggelig. Under noen planker i det ene huset fant hun en del bilder. Også av barn! Han som har tatt de er død for lengst, men det finnes helt sikkert ett nettverk av mottakere av disse bildene. Not so nice.
Vel, tilbake til turen vår. Vi har altså bestemt oss for å dra til Albaquerque og så sørover. I Albaquerque fant en zoo, men det var sent på dagen så vi dro heller til en skateplass, en av de beste i New Mexico. Like ved var det en Walmart. Så da var tiden inne til å prøve å sove på en parkeringsplass. Nesten alle vi møter sier det er måten å gjøre det på for å spare penger. Vi fant en plass og spurte sikkerhetsvakten som kjørte rundt. Han sa det var helt greit, og at vi ikke trengte å bekymre oss for noenting. Han passet på hele natten, og kameraer overvåker all aktivitet.
Mandag 7. mai
Pappa våknet som vanlig først, litt før 08.00, med Lukas hakk i hel. Vi sover stort sett ute i "stua", mens Rasmus og mamma sover i dobbeltsengen i
soverommet. Når det er sagt, Karina sover nok ikke stort, hun er tilbake til "insominia"greia hun hadde før vi fikk barn. Det blåste så mye utenfor i natt at Karina trodde bobilen skulle velte. Nuvel - Walmart'en er åpen, så Sigurd gikk på handletur.
Det første Lukas sa når han våknet var; JEG VIL SKATE, så vi startet dagen med en tur til "Los Altos Skatepark", før vi fikk en solrik dag i Albuquerque Zoo. Det er den billigste zoo'en vi har vært på i hele verden (bortsett fra den som var gratis i Hua Hin) og absolutt "value" for alle penga. 7$ for voksne og 3$ for kidsa.
Etter dyrebesøket ble det igjen klampen i bunn (nei, bare 55 mph - vi har noen dekk som burde vært byttet ut), denne gang mot San Antonio, TX. På veien siktet vi oss inn på en by som heter "Truth or Consequences" i TX. Rett før vi kom dit, følte vi en trang til å sjekke ut nabobyen – "Elephant Butte" og deres State Park. Ingen elefantrumpe, men en spennende ørken vi kunne kjøre på, helt ned til vannkanten. Det sto andre biler der, så vi tok sjansen vi
også. Pris; 8$ natta (uten hook-ups (el, vann, avløp etc). Etter å ha kjørt helt ned til vannkanten kom "nabo'n" bort. Fulle som alker, og sa. Vær obs! Det er mange som kjører seg fast i sanden... Den andre campingvognen Sigurd hadde siktet mot viste seg å være en bobåt og vi ble litt nervøse. Hva hvis vi setter oss fast og vannstanden øker?
Tirsdag 8. mai
Vannstanden hadde ikke økt i løpet av natten og vi fikk bilen ut av ørkenen og igjen var vi på veien. Texas er den desidert kjedeligste og lengste staten å kjøre gjennom. Kun ørken så langt du kan se og tenke deg. Mål for dagen var El Paso. På veien dit begynte det å tordne, lyne og regne. Karina la merke til at det kom noe vann inn i bilen. Vel fremme i El Paso, dro vi på handletur. Lukas fikk golfutstyr og bilen ble utstyrt med proviant. Mens vi handlet regnet det enda mer – og da vi kom ut så Sigurd at dekselet til fremre AC (på taket) manglet. Detektivarbeid viste at det hadde blåst av bilen mellom Albuquerque og Elephants Butte. Stresset løp Sigurd inn på K-Mart og
kjøpte pressening, Duct-Tape, snøre og silikon. To timer senere var nytt provisorisk deksel (papp + duct-tape + presenning + snøre + tre lag med duct-tape) på plass og turen gikk videre i regnværet. Tre timer til på veien og vi sovnet på en rasteplass.
Onsdag 9. mai
Dagen startet med regn. Fremdeles på interstate 10 i TX. Første hovedmål var San Antonio, men det var fremdeles uendelig langt dit. Etter noen timer kom vi til "Fort Stockton". Vi stoppet, men fant fort ut at det var en av de kjedeligste byene hittil. Etter et par timer til på veien kom vi til en nydelig liten by - Ozona. Der ble det burger, lekeplass og litt skating. Og så - ja, helt korrekt - mer kjøring. Vi håpet å sove ved en underjordisk grotte i Sonora, men RV-campen hadde hverken avløp, nett, vask - så vi kjørte videre derfra også.
Plutselig var vi bare en time unna San Antonio og vi voksne må gi gutta applaus for tålmodighet. Må innrømme at en tanke gikk også til Steve Jobs/apple og ipad-mirakelet. Tegnefilm, film og spill = greie gutter på tur.Fremfor å kjøre helt inn til San Antonio benyttet vi
nok en gang tilbudet fra Texas - rasteplass. (Det er omtrent en per 100 miles).
Torsdag 10. mai
Pappa og bestefar Kjell sin bursdag. Hurra, hurra, hurra. Desverre startet også denne dagen med kraftig regnvær, lyn og torden. Vi fant nærmeste Walmart og kjøpte stor pressening vi kunne ha på taket, mens vi campet. Det var lurt, for det viste seg at omtrent alle fugene på taket var dårlige og at regnvær = drypp, drypp, drypp inne i bilen. Okei - begynner å bli litt lei nå. Hadde bilen vært min for alltid - ingen problemer, men når målet er å selge den i løpet av neste måned, er det ugreit at slike ting kommer. Vel fremme på KOA campingplassen i San Antonio, kommer heldigvis solen frem en liten time. før det på nytt begynnte å regne. Campingplassen er fin og stor, med litt gressflekker, en lekeplass og et basseng. Det som er underlig er at alle campingplassene vi har vært på i USA, har større (og finere) agility/treningsfelt for hunder, enn barna kan leke på. Håper på bedre vær i morgen - de sier jo at det egentlig ikke regner i Texas, så det er jo trist
at det bøtter ned når vi er her.
Advertisement
Tot: 0.08s; Tpl: 0.012s; cc: 10; qc: 48; dbt: 0.0379s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb