Slapp = kjip

En liten historie om barneoppdragelse, til ettertanke hos alle foreldre der ute:

Det er frokostservering i restauranten, og en servitør tar drikkebestilling av et bord.

Barn: Jeg vil ha cola.
Mor: Nei, ikke til frokost da. Du kan få sprite.
Barn: Okei, jeg vil ha sprite.
Mor: Det var da ingen måte å spørre på, si vær så snill!
Barn: Kan jeg få sprite, vær så snill!?
Servitør: Ja, selvfølgelig. Og hva kan jeg gi deg? (hendvender seg til moren)
Mor: Jeg vil ha cola!

(...)

Sett bort i fra det at jeg opplever sånne morsomheter som historien fortalt over (litt ironi i stemmen her) er hverdagen om dagen ganske så ensformig. Jeg står opp, drar på jobb, kommer hjem, sitter på pc'en, sover litt, står opp igjen, sitter litt til på pc'en, snakker med Eirin, Cathrine og/eller Linn littebitt - legger meg. WOW!! For et liv! Hvem ville vel ikke gått i mine fotspor sier nå jeg bare!? Ettersom kostholdet har endret seg drastisk her borte til snop og "greasi" mat og at jeg driver med absolutt null fysisk aktivitet ved siden av jobb kan man vel si at energipunktet mitt har nådd bunn. For eksempel i dag; kom jeg hjem fra en 11-timers arbeidsdag, la meg til å sove, våknet etter tre timer og måtte takke nei til Limmoparty - bare fordi jeg ikke orket!! På tide med en forandring? YES, sir!!

Det var bare det å komme i gang da.. :/

---

---