Fremme!

---

Da er vi endelig fremme etter en lang tur. Litt slitne og døgnville, men ellers bra.


Det begynte dårlig allerede på onsdag morgen, med en storstreik blant de kabinansatte i Lufthansa. Våre flighter ble ikke direkte rammet, men det medførte at flighten vår fra Oslo, som skulle gått 18:40, ble ca tre kvarter forsinket. Sagaen slutter imidlertid ikke der...I det vi skal til å lande på Frankfurt internasjonale lufthavn, gir piloten fullt gasspådrag, og tar av igjen. Forklaringen kom noen minutter senere, og vakte en viss munterhet i kabinen. Det viste seg nemlig at flyet foran oss hadde vært så uheldig å kjøre på to harepuser på rullebanen. Dette medførte at hele rullebanen ble stengt, mens de ansvarlige gikk "Foreign Object" patrulje for å skrape vekk Snurre Sprett og frue. Heldigvis har Frankfurt flere rullebaner, så vi landet bare 15 minutt senere.

Vi hadde på forhånd booket hotell på flyplassen i Frankfurt, siden vi skulle være der til neste morgen. Greit å få sove litt før den lange flyturen til San Francisco. Det skulle i teorien gå hotellshuttle til hotellet, men etter å ha ventet rundt i telefonkø på halvparten av kjedens hoteller, tok vi bare en taxi.

Dagen etterpå fikk vi litt nervøse rykninger når automatene ikke ville sjekke oss inn, men vi gikk til baggasjedroppskranken og traff en meget hyggelig dame fra Lufthansa som ordnet alt. Så var det bare å gå gjennom 2 passkontroller og 2 sikkerhetskontroller før vi var ved gaten. På veien ut dit stoppet vi for å handle noe parfyme på taxfree. Hun som satt bak skranken kommenterte at jeg hadde en tøff skjorte på meg(den kamerunesiske landslagsdrakten). Det viste seg at hun var fra Kamerun, og hun ble storligen overrasket og småfliren når jeg slo over på kamerunfransk.

Resten av innsjekkinga og boardinga gikk greit, og vi kom oss på plass på sete 81F og 81G. Setene på A380en var behagelige, det gikk an å legge ned ryggen vesentlig mer enn på "vanlige" flyseter, uten at dette tok all plassen til passasjeren bak. Hvert sete hadde sin egen skjerm, med et godt utvalg filmer og tvserier.

Vi fikk faktisk to varme måltider på turen. Først fikk vi varm lunch rett etter avgang, også fikk vi middag ca en time før landing i San Francisco. Maten smakte overraskende godt til flymat å være.

Etter landing var det på tide med de vanlige kontrollene, først passkontroll, deretter måtte vi vente bortimot en time på baggasjen, og deretter var det tollkontroll. Allerede her ser vi at amerikansk arbeidskraft er billig, de bruker vanvittig mye personell der vi heller bruker teknologi. I stedet for et skilt eller informasjonssystem til noen tusenlapper, ansetter de heller en person som står der og roper hvilken vei folk skal gå(jeg tuller ikke!).

Når vi endelig kom oss gjennom papirmølla, var det tid for å hente leiebilen. Vi var spente på hva slags bil vi kom til å få, men etter endel venting i køen på folk som ikke hadde noen formening om hva slags bil de skulle ha, var det endelig vår tur. Gleden var stor når mannen bak skranken kunne fortelle at vi sannsynligvis fikk en Mustang eller Chevrolet Camaro kabriolet. Det var tendenser til panikk når det kom rullende en Chrysler 200, men rett bak den kom bilen vår! En helt flekk ny Mustang Cabriolet 2013 modell! Bilen har ikke gått 10 000km enda, og har en 3,7liters V6 motor på 305 hestekrefter. Det sparker vesentlig bedre enn Passelaten.

Resten av kvelden ble brukt til å kjøre rundt og skaffe det mest nødvendigste(GPS), før vi turnet inn og la oss.

---