Advertisement
Published: March 9th 2009
Edit Blog Post
Dag 245. I dag skulle vi til Palmyra, ca. 130 km ost for Hama. Vi spiste ikke frokost paa hotellet, men kjopte med oss kjeks og vann som vi hadde underveis. Bytte av sjaafor og bil idag - en forholdsvis ny Hundai. Vi var tilsammen 5 i bilen - sjaaforen, en koreaner (husker ikke navn), en australier (Jamie) og oss to.
Forste stopp var Shamamis-fortet. Fortet var bygd av en arabisk familie, Shamis Gram fra Homs - det 1. aarhundre f.Kr. Det ble lagt i ruin av et jordskjelv i 618 e.Kr. Kongen av Homs bygget det opp igjen i 1229, for det igjen ble lagt i ruiner av mongolene (i 1260) og tartarene (i 1401). Det var et kort men bratt stykke aa gaa opp til fortet. vi gikk til det som saa ut som en tidligere vollgrav, mens koreaneren klatret det siste stykket ogsaa (han kunne etterpaa informere oss om at det saa ut som en vanlig hule).
Vi kjorte videre til Palmyra - gjennom et steinete orkenomraade.
For romerne kom til Palmyra ble byen kalt Tadmor. Tadmor er nevnt i tekster oppdaget i Mari fra det 2. aartusen f.Kr. Tidligere herskere inkluderer assyerne og
perserne. Allerede fra tidlige tider en viktig karavaneby for karavanene mellom middelhavet Mesopoania og Arabia. Den var ogsaa en viktig by paa den gamle silkeruten fra Kina og India til Europa. Romerne dopte byen Palmyra da de overtok styre i det 2. aarhundre.
Herskeren Hadrian besokte byen i 129 e.Kr og erklaerte Palmyra som en fri handelsby, som dermed kunne fastsette og innhente sine egne skatter og avgifter.
Palmyras mest kjente historiske begivenhet begynte naar byens hersker Odainat ble myrdet i 267 e.Kr. Hans andre kone, Zenobia, tok over styre i deres unge sonns navn - Vabalathus. Roma nektet aa anerkjenne det styresettet, da saerlig fordi Zenobia var mistenkt aa vaere innblandet i sin manns dodsfall.
Zenobia motte og slo de romerske styrkene. Etterpaa ledet hun haeren sin mot den romerske garnisonen i Bosra - dengang, hovedstad i provinsen Arabia. Etter dette innvaderte hun Egypt. Zenobia erklaerte seg uavhengig av Roma. Den romerske herskeren Aurelian, som hadde vaert rede til aa forhandle med henne, kunne ikke godta slike handlinger. Han sendte store haerstyrker, som slo Zenobias styrker - i Homs i 271. Zenobia ble fort til Roma i 272, av Aurelians tropper, og paradert gjennom romas gater
bundet i gullenker. Hun ble seinere frisatt, og giftet seg med en romersk senator. Zenobias nederlag markerte enden paa Palmyras storhetstid.
Vaart forste stopp i Palmyra var citadelet. Vi ble nok litt skuffet over det vi saa, for det var “for perfekt”. Det var nesten ingenting igjen fra dets opprinnelige tid, men citadelet var bygget opp helt slik det hadde vaert - for at man skulle se hvordan det var da. Citadelet var dog veldig flott - men det blir lett for aa sammenligne med andre serverdigheter vi har sett. Fra citadelet kunne vi se store deler av Palmyra - et fantastisk syn.
Vi kjorte til gravtaarnet Elabel. Det ble bygget i 103 e.kr. Taarnet var paa 3 plan, hvor man i hvert plan kunne plassere sarkofager som skuffer i veggene. Etterpaa kjorte vi til “De tre brodres grav”. Gravplassen var under bakken, og fra 160 e.Kr. Det var plass til 160 sarkofager, hvorav “De tre brodres” sarkofager var adskilt fra de andre - og bestraktelig storre og flottere. Det var ikke lov aa ta bilder her, for de solgte egne videoer fra stedet.
Til sist ble vi satt av ved billettkontoret i Palmyra - vi skulle
Shamamis
Sett fra veien hvor bilen sto parkert. treffes igjen ved byens museum kl.15 (etter 3 timer). I Lonely Planet staar det at det er ganske dyrt aa besoke Palmyra, men vi er ikke helt enige - vi betalte tilsammen 450 SP (ca. 75 NOK).
Vi kikket forst paa den mest imponerende delen av ruinene - Bels tempel. Etterpaa gikk vi nedover den ca. 1,3 km lange hovedgaten - som hadde en bl.a. en rekke templer, teatre, handelshus og minnesmonumenter. Det var mange som ville selge oss baade smykker og kamelturer. Men, ogsaa i Palmyra - som er regnet som Syrias storste turistattraksjon, var bemerkelsverdig “tom” for turister.
Da klokken var 14, var vi ganske varme etter aa ha gaatt ute i solsteiken, saa vi gikk vi til sentrum og satte oss paa en kafe ved museet. Der hadde de noe aa bite i, og kald drikke. Etter en god time var alle paa plass,og vi kjorte direkte tilbake til Hama (ikke helt, for sjaaforen kunne ikke helt veien. Han maatte stoppe et par ganger og sporre om veien).
Tilbake paa hotellet litt over fem, avtalte vi aa gaa ut og spise middag sammen med koreaneren og Jamie (kl. 19.30). Vi spiste paa den flotte
restauranten i gamlebyen, hvor vi hadde vaert en gang tidligere.
Advertisement
Tot: 0.184s; Tpl: 0.012s; cc: 6; qc: 59; dbt: 0.1242s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb