Snart klar for avreise!

---

Da har jeg bestemt meg for å ha en liten reiseblogg mens jeg er på tur i Sør-Amerika. Hvor ofte den blir oppdatert kommer an på hvor god internettforbindelse jeg har underveis, men jeg håper på å få lagt ut en del oppsummerende innlegg slik at dere hjemme kan følge litt med.

Nå er det kun TO dager igjen til jeg drar. Det føles helt uvirkelig, og jeg tror ikke at det har gått helt opp for meg at jeg skal dra enda. I flere måneder har jeg gått rundt og gledet meg til 1. februar 2012, men nå som det bare er få dager igjen, for ikke å si timer, kjenner jeg at jeg er ganske så nervøs og spent også! Det blir veldig skummelt å dra helt alene, men samtidig blir det veldig greit å kunne gjøre alt på egne premisser. Jeg er sikker på at jeg møter likesinnede rimelig rakst, og det er vel aller helst bare flyreisen ned som kan bli litt ensom og lang uten reisefølge. Jeg er så åpen for å treffe nye menneske på turen, og av erfaring vet jeg at hosteller er kjempebra steder å treffe andre reisende på. Det kommer nok ikke til å bli ensomt så alt for lenge - dessuten er jo ikke dette første gang jeg reiser alene!

De siste ukene har vært kjempekoselige. Jeg har fått sett mange gode venner, vært på mye kafeer og andre kjekke ting. Dessuten har jeg levd godt hjemme hos mamma og pappa med ferdiglagete middager og null husleige den siste måneden. Det kan jeg ikke klage på! Nå er siste arbeidsdag på 4 måneder over, og det kjennes så utrolig fortjent å skulle kunne pakke sekken. Jeg er kjempestolt over hvor mye jeg fikk gjort i høst, både skole- og jobbmessig, og jeg føler at denne turen vil motivere meg enda mer til å fortsette på samme måte til høsten. Jeg gleder meg veldig til å begynne på masterstudiene, men det føles så riktig å ha en pause først. Da kan jeg gå all inn med nytt giv. Jeg krysser fingrene for at turen står til forventningene mine, og at det blir et minne for livet!

Da håper jeg dere her hjemme har lyst å følge meg på reisen. Det var så utrolig kjekt med alle de fine tilbakemeldingene på Granada-bloggen at jeg ikke klarer å la være og blogge nok en gang. Det er så kjekt å vite at kjente og kjære tenker litt på deg selv om man er vekke. Jeg kommer helt klart til å savne mange flotte mennesker mens jeg er på tur, og da hjelper det at vi lever i en moderne verden hvor man lett kan nås på både nett og telefon. Jeg har fått meg et internajsonalt SIM-kort, så jeg vil legge ut nummeret her snart :) Nå fortsetter jeg nedtellingen, og regner med at det kommer et nytt innlegg på flyturen ned hvis det er nett å oppdrive på en flyplass :)



<3

---