Stokmarknes - Fauske

Ettersom vi nå jo begynner å bli erfarne teltere, hadde vi også denne gangen vært så lure at vi hadde lagt teltet slik at vi slapp å få solen rett på det om morgenen. Allikevel var til og med Jan Sølve oppe før 09 idag.

På Stokmarknes Camping slapp man å betale for varmtvannet i dusjen, så både Eirik og Jan Sølve kastet selvfølgelig over dette tilbudet og benyttet sjansen til å få tatt seg en dusj denne morgenen. Jan Sølve benyttet frokosten til også å overføre gårsdagens bilder til datamaskinen, før telt ble pakket og bilen startet.

Første punkt på dagens plan var å kjøre tilbake til Melbu. Alt skrytet til disse nordleningene om at det er så så store avstander her oppe er ihvertfall bare tull. Det tar jo kortere tid å kjøre fra Stokmarknes til Melbu enn det tar å kjøre fra Majorstua til Tøyen. Så det er ikke noe synd på nordlendingene!

På Melbu skulle vi besøke Norsk Fiskeindustrimuseum. Det var først og fremst Eirik som hadde ønsket dette, mens Jan Sølve nok var mer avmålt til denne ideen. Museet ligger i en gammelt sildeoje-fabrikk, som nå er gjort om til museum. Da vi kom frem, sa Jan Sølve at dette nok kom til å bli en sær opplevelse. Og det fikk han nok rett i.

Du har kanskje ikke hørt om Norsk Fiskeriindustrimuseum før? Det er nok ikke så rart, for til tross for at de markedsfører seg som Nasjonalt museum for fiskeriindustrien, virket det ikke som de hadde lagt så mye penger i det. Spesielt ikke markedsføringen. Vi var dermed de eneste gjestene som var der. En annen ting de ikke har lagt noe særlig penger i, er utstillingene. Og det er jo selvfølgelig litt dumt når man er et museum.

Vi startet med å gå innom Hermetikk-avdelingen av museet. Her skulle man da kunne lære om hermetisering av fisk. Men dette lokalet fungerte som et kombinert utstillingsområde og lagerlokale for et par lokale bedrifter. Dermed var det til dels litt vanskelig å skjønne hva av det som sto der som var med på utstillingen, og hva som bare var en del av lageret til disse lokale folkene. Stort sett var det ingen plakater eller andre ting som forklarte hva som var der heller. Det hadde imidlertid laget en slags monter hvor de hadde stilt ut forskjellige hermetikk-bokser. Det tror vi iallfall var en del av utstillingen!

Deretter gikk vi videre til båtmotor-avdelingen. Dette med utstilling av båtmotorer er tydelligvis veldig populært her oppe, for dette var den tredje båtmotor-utstillingen vi har vært på til nå. Denne var vel omtrent akkurat like interessant som de to andre vi har vært på, med en gjeng motorer som sto utstilt etter hverandre med et skilt over som fortalte hvilet merke det var. De solgte også den tidligere nevnte CD’en med båtmotor-lyder.

Etter båtmotor-avdelingen, var det videre til Produksjonslinje-avdelingen. Her hadde de faktisk gjort et forsøk på å lage et slags pedagogisk opplegg for å vise hvordan man laget fiskemel. De hadde riktignok glemt å lage plakater som kunne fortelle hva de forskjellige maskinen gjorde, men de hadde i det minste satt navn på de forskjellige delene av prosessen. I tillegg hadde de her stilt ut andre spennende maskiner som ble brukt i produksjonsprosessen som hermetikk-lukke-maskinen, avkapperen og ikke minst en vekt.

Det var nå en avdeling igjen, og det var det som ble kalt ”basis-utstillingen”. Denne delen kunne faktisk minne om et museum. Her fortalte de først og fremst om historien til Fiskeindustrien (jada, det var ikke til å ungå at de kom innom tørrfisken her også...), og litt om produksjonsmetoder og annet rusk og rask. Det ble kanskje litt vel nerdete når de hadde gått så detaljert til verks at de hadde stilt ut et bord og to stoler fra et pauserom på en fiskeribedrift, men innimellom var det også andre og mer interessante objekter.

Dette museet var så amatørmessig laget at det på mange måter bare var til å le av. Så sånn sett ble det litt morsomt bare fordi det var så dårlig. Det er litt vanskelig å gi noen seriøs karakter på museet, men vi ender på ”3”. Da har de fått litt pluss for at det faktisk fantes enkelte skilt som var oversatt til engelsk og også enkelte skilt som var oversatt til tysk. I tillegg til at de får pluss for at vi på et vis hadde det morsomt der vi gikk...

Etter dette satt vi oss i bilen igjen, og for første gang på lenge var det på tide å finne frem TomTom’en igjen. Her tastet vi så inn adressen Monradsgt. 1E, Oslo. Nå har vi nemlig fått nok av Lofoten for denne gang, og har bestemt oss for å sette kursen mot mer sentrale strøk igjen. Planen er da å være fremme i Oslo litt før klokken 20 på lørdag. Dermed kan Jan Sølve også rekke Vålerenga-Fredrikstad lørdag kveld.

Første etappe gikk fra Melbu til Fauske. De av dere som sitter og følger med kartet for å se hvor langt vi har kommet, vil se at vi da har kommet omtrent på høyde med Bodø. Planen er så å komme omtrent til Trondheim på fredag og så da Oslo lørdag. Så vil tiden vise om Jan Sølve rekker fotballkampen sin.

Vi ankom Fauske i 19-tiden, og ut fra NAF boka skulle det være minst to campinplasser i området som kunne være aktuelle. Vi dro først til Lundhøgda camping, som ligger rett på utsiden av Fauske sentrum. Den så OK ut, så dermed booket vi oss inn der.

Resepsjonsdama var veldig hyggelig og blid, og spurte til og med om jeg hadde NAF medlemskort. Og det hadde jeg jo, og dermed sparte vi 10 kroner til! Som en liten digresjon har jeg sjeket på hjemmesiden til NAF, og i følge disse skal vi ha 10% rabatt på alle NAF-campinger. Det betyr at han fyren som drev campingplassen ved Svolvær skylder oss 6 kroner, siden vi bare fikk 5% hos ham!

Lundehøgda camping har ikke noen egen plass for teltere, men plassen for campingvogner hadde gress og var veldig slett, så det var ikke noe problem å finne en plass å ligge. Ulempen med å ha telt på samme sted som bobiler og campingvogner, er at bakken blir veldig hardtråkket, og dermed blir det vanskelig å få ned pluggene. Det gis derfor et litet trekk for denne løsningen.

Doer og dusjer var ok, men heller ikke noe mer. De var gamle, men rene, Og en ny opplevelse var at de hadde montert høyttalere på do der NRK P1 durte og gikk hele tiden. Litt snodig, men forsåvidt ikke noe problem.

Når det gjelder kjøkkenet er vi veldig uenige om vurderingen. Eirik mener det er noe av det beste vi har vært på, mens Jan Sølve mener det er noe av det dårligste. Vi er begge enige om at det er et av de største. Men Jan Sølve mener det lukter gammel mann der inne, og at man mister matlysten av å være der. Eirik mener det ikke er så ille.

Totalt får Lundhøgda Camping karakteren ”a”.

Etter at teltet var slått opp, laget vi middag og tok deretter en liten Photo Walk i området. Men det var stort sett bare trær her, så vi snudde etter kort tid. I tillegg var skyene litt for tykke. I steden benyttet vi sjansen til å lese litt og i tilegg var planen å oppdatere denne bloggen. Men av en eller annen grunn skjedde det noe kødd med 3G'en, så jeg fikk plutselig ikke koblet opp. Dermed ble denne oppdateringen noe forsinket.

---

---