Vega-Sandnessjøen

Da Jan Sølve våknet i dag tidlig, trodde han først det var strålende sol fra en skyfri himmel, ettersom det var så lyst og fint inne i teltet. Etterhvert gikk det opp for ham at det var mistenkelig kaldt utenfor soveposen, og når han litt senere hørte regndråpene mot teltduken, skjønte han at det var den gule duken i teltet til Eirik som spilte ham et bedrag.

Var imidlertid bare litt lett regn, som forsvant igjen like fort som det kom, så innen vi hadde fått stått opp og funnet frem frokosten, var det oppholdsvær igjen. Men siden det fortsatt var nokså kjølig ute, ble dagens første måltid inntatt inne i teltet. Det ble en lang fokost med en minst like lang kopp kaffe etterpå, før vi gikk ut for å ta bilde av kuer. De var ganske samarbeidsvillige, og kom gående bort så fort vi kom ruslende med kameraene våre, men vi slet litt med å finne noen fine vinkler. Så etter noen minutter gikk vi tilbake til bilen for å pakke sakene våre.

Vi kjørte først til det som kalles E-huset på Vega, som er en utstilling om Ærfuglens betydning for befolkningen rundt Vega. Den åpnet imidlertid ikke før klokken tolv, så vi tok oss først en kopp kaffe på en kafe like ved museet. Vi har slitt litt med å finne de typiske ”turiststedene” på øya, men nå fant vi endelig et slikt sted! Kafeen var nydelig pusset opp i gammel stil, kombinert med mer moderne interiør og historiske bilder på veggene. Et sted som anbefales alle som er på de kanter av landet!

Etter kaffekoppen tok vi en Photo Walk utover langs sjøen et par kilometer. Det var nå ganske lett skydekke, og faktisk ganske varmt så det ble en fin rusletur.

Etter en times tid var vi tilbake ved E-huset, der museet nå hadde åpnet. Var forsåvidt en ganske interessant utstilling, selv om mye av det som ble fortalt hadde vi allerede fått med oss via andre kilder tidligere. Og for de av dere som lurte: Utstillinge handlet først og fremst om hva egg- og dunsanking har betydde for øyenes beboere, og ikke så mye som selve Ærfuglen. Så man kan trygt gå ditt selv om man ikke har en høyere grad innen ornitologi.

Det begynte nå å nærme seg lunsjtid, og vi bestemte oss for å gjøre en gammel øvelse fra barndommens bilferier: Lunsj ved bilen i fergekø. Det var enda et par timer til båten over til Tjøtta skulle gå, og da passet det jo fint å slå ihjel litt tid med spising. Lunsjen gikk ned på høykant den, selv om utsikten inn i et bilhjul muligens ikke var så mye å skryte av.

Vi rakk også en liten fotorunde ved kaia før båten kom.

Selve turen over til andre siden av fjorden var relativt begivenhetsløs, og en times tid etter avgang var vi igjen på farten nordover. Det var nå blitt nokså sent på ettermiddagen, så planen var å ikke kjøre så langt før vi fant oss en campingplass.

På vegen mot Sandnessjøen kjørte vi forbi Peter Dass museet på Alstadhaug. Dette har fått mye positiv omtale, ikke minst fordi det er Snøhetta som har tegnet det. Og i kjent Snøhetta-stil var det ganske spektakulært, selv om det ikke var så stort. Faktisk oppfattet vi selve utstillingen som ganske kjedleig og intetsigende, og vi følte vel ikke akkurat at vi lærte så mye nytt om denne nordlanske kjendisen. Men flott ustikt, og mye å ta bilde av, så vi hadde det fint vi!

Etter dette besøket kjørte vi videre nordover for å finne oss en campingplass. Vi endte opp på Sandnessjøen Camping. Det er mulig vi burde tatt et hint når skiltet til Sandnessjøen Flyplass sto på samme stolpe som skiltet til campingplassen. For her ligger vi og har flyankomster og flyavganger rett over hodene våre 2-3 ganger i timen. Sandnessjøen er tydeligvis en langt mer sentral flyplass en jeg var klar over! På den anne side lå den andre campingplassen vi lurte på rett ved hovedveien. Så det blir litt sånn ”foretrekker du bilstøy eller flystøy”?

Selve resepsjonen til campingplassen lå nærmest inne i gangen til huset til han som driver plassen. Vi betalte, og han som tok imot pengene anbefalte oss å legge oss på sørvest-siden av plassen. Avinor skulle nemlig drive med øvelsesflyving mellom klokken 23 og 01 i natt, så da var det mulig det ble litt mye støy på den andre siden...

Vi fant oss en teltplass, og etter å ha slått opp teltet, tok vi en liten runde på området. Det ligger like ved sjøen, og når været er bra, er det helt sikkert gode muligheter for å få med seg en flott solnedgang. Ut over det hadde plassen lite å by på. Doene var bygd en gang på starten av 70-tallet, og dusjen var et dusjkabinett som bare var plassert inne i et hjørne.

Vår slutt-karakter: 3

Etter rusleturen gikk vi igang med middagen, som Toro sto for også i dag. Viltgryten smakte OK den, men det er vel kanskje snart på tide å freshe den opp med noen nye krydre eller noe slikt. Etter gårdsdagens Indiske gryte ble dette litt tamt.

Det har de siste par dagene vært mindre bilkjøring enn tidligere. Faktisk så lite at vi har problemer med å holde maten kald (siden kjølebagen får strøm fra bilen), og problemer med å få ladet opp datamaskinen igjen. Men jeg har skrevet så fort jeg har kunnet, og dermed kom jeg igjennom en dagbok i dag også :)

---

---