Back to where it all started

Saa var jeg atter en gang i Guatemala, der det hele begynte. Med baade eventyr og bloggskriving. Og som jeg har kost meg de siste ukene, maanedene, aaret til og med;) Jeg kjenner meg utrolig priviligert som har muligheten til aa reise saa mye som jeg har gjort og er utrolig takknemlig for alt jeg har faatt oppleve og sett, og fortsatt opplever. Men pengene renner snart ut, og det naermer seg tiden for hjemreise - og skal jeg vaere aerlig, etter 11 mnd paa andre siden av havet, kjenner jeg meg ganske klar til aa vende snuta HJEM! Har vaert leeenge siden siste oppdatering, saa vi kjoerer pa med kombo og tar alle reisene i et innlegg:

Planen var egentlig aa jobbe for Disney fram til juni og fullfoere et aars arbeidsprogram der, men det forandret seg etter noe om og men, og naar hjemme fristet mer enn borte. Datoen for siste arbeidsdag ble satt til 9. mars, etter hele 9 maaneder i Disneybobla, men opplevelsene skulle ikke stoppe her. Jeg var tross alt servitoer i 7 mnd og tjente gode penger for alt strevet og de pengene ville jeg ogsaa nyte. Jada, spare er lurt det og, men det var jo nettopp det jeg gjorde - sparte til flere uker med reise og opplevelser! Foerste stoppested ble en to ukers tur til Costa Rica med Monica og hennes venninne Stine som er paa "Jorda-rundt-reise" sammen. Jeg bestilte tur-retur billett fra Orlando, saa selv om jeg hadde min siste arbeidsdag visste jeg at det ikke var farvel for godt og dro avsted med lett hjertet for aa moete Monica:) Kom fram paa flyplassen noen timer foer Monica og Stine, saa rakk aa veksle inn penger, spise en pizza, nesten sovne utenfor flyplassen, kjoepe is og kaffe for aa holde meg vaaken - saa plutselig, var de der! Var saa deilig aa se noen hjemmefra igjen, men skravlinga maatte vente paa seg for vi var slitne fra reisingen og trengte transport vekk fra flyplassen og tak over hodet for natta. Var litt usikre, men han virka som en kjekk kar saa vi satte oss inn i pirattaxien hans og suste avgaarde til sentrum av hovedstaden. Han hadde til og med et hostell og anbefale og vi ble enige om aa sjekke det ut, og mer var det ikke aa si om den saken. Selve hovedstaden San Jose vekket ikke interressen vaar stort, saa vi bestemte oss for aa ta turen allerede dagen derpaa mot kysten til Manuel Antonio.
Jentene hadde selvfoelgelig pakket som ekte backpackere med ryggsekk baade foran og bak i motsetning til lille meg som kommer rett fra statene med min blaa Samsonite trillekoffert (den har 4 hjul altsaa:P). Det var ikke verdens enkleste oppgave aa dra den med seg over grus og stoev og ulent terreng, men jeg klarte det! Baade kofferten og meg er like hele - takk:)
Uansett hvor vi dro tok vi kollektivtransporten. Ikke akkurat effektivt, men billig og en del av opplevelsen i det aa vaere reisende. Kom oss fram til Manuel Antonio og fant et hostell vi fikk anbefalt av Ina fra vgs. Vista Serena Hostel levde opp til navnet og hadde en nydelig utsikt mot havet og hver dag en solnedgang for kameralinsa. Vi sjekket inn paa det billigste de hadde; en 14manns dorm for baade gutter og jenter, men hei - a part of the experience! :)

(...)

16.09.09
Gaaammelt innlegg, som aldri ble fullført desverre. Så lager en enkel avslutning på det et halvt år etter, som et fåtall næremere null kommer til å lese - fordi selvfølgelig vet dere at jeg har kommet meg vel hjem fra reisen. Likevel, det fortjener en avslutning:) Costa Rica-eventyret fortsatte med fantastiske opplevelser! 2 uker med strender, litt surfing, apekatter, sooooool, Tarzanlek, fest og samtidig fullstendig avslapping. Var vemodig å vinke farvel til jentene og vite at de skulle dra videre på eventyr uten meg.. men HEI! Hoppet sannelig videre rett inn i nye opplevelser med Caroline Tryti, to venninner av henne fra NTNU, Jannicke og Johanne og Siri fra Disney (som også er en venninne av Jannicke). Da jeg kom hjem fra Costa Rica var det kun tiden av veien til å fullpakke 3 kofferter, stable de inn i leiebilen og før motoren startet, si ha det til Disney-livet.. Lettelse? Ja det var vel det, de uendelig lange arbeidsdagene, men når jeg sto midt oppi det og det gikk opp for meg at denne epoken, denne fantastiske livstilen, "hverdagen" med disse herlige menneskene var over ble det plutselig veldig trist. Tårene presset på, men skulle ikke bli tid til mer en to, tre dråper før jeg satt fastspent i leiebilen med mitt nye reisefølge på vei til New York. Vi kjørte og stoppet og tittet og spiste og knipset bilder og lo og sov og shoppet, fra Orlando til Savannah til Charleston til Wilmington (der One Tree Hill er spilt inn) til Washington DC til the streets of Philadelfia til New York (atter en gang - for min del :D). Men tro ikke at turen stoppet her, å nei da! Her leverte vi bare bilen før vi så fløy til San Francisco og tok bussen videre til LA. For en helt utrolig tur!! Så mye å se, og oppleve på så kort tid! Men så nærmet også USA turen seg veis ende og plutselig ga jeg hadet-klem til jentene på LAX Airport. De dro hjemigjen til Norge og studier - jeg dro til Guatemala, mi querida Guate! Var annerledes å være tilbake, noen mennesker manglet og den "alt-er-nytt-spennende-og-uoppdaget"-følelsen var fraværende. Men hadde så abolutt er herlig gjensyn med familien og Andrea:P Som også vendte tilbake etter et år fraværende.

Herre gud for et år!! :D :D :D :D :D

---

---