Internasjonal vimse

Ligger litt etter paa bloggskrivinga, men da var jeg altsaa kommet til helgen. Denne helgen dro San Juan-jentene (Anita, Kristine, Nina, Kaja, Andrea og jeg) paa tur til El Salvador. Jada, et annet land og greier! Bestilte turen gjennom et reisebyraa her i Antigua og dro med shuttle (turistbuss) rett etter skolen paa fredag. Bussturen skulle ta ca 4 timer, mas o menos, og etter ca 2 skulle vi vaere paa grensa for passkontroll. Da vi var halvveis til grensa spurte Nina og Kristine plutselig; trenger vi pass? Andrea ble litt paff i haap om at du tullet og svarte; er dere dumme!? Men nei, de tullet altsaa ikke og hadde glemt passene sine stakkar. Andrea sa til sjaafoeren hva som foregikk og spurte om det fantes en mulighet for aa krysse grensen uten pass. Han virket ganske oppgitt, men sa noe om at man kunne betale seg over grensen - men virket altsaa ikke sikker, saa vi fikk ikke gjoere annet enn aa vente til vi kom fram. Paa grensa hoerte sjaafoeren hvilke muligheter jentene hadde og det var hvert fall ikke aa krysse grensa. De maatte altsaa vente midt i mellom to land, i et kokende varmt ingenmannsland dominert av skumle uniformkledde og sivile menn. Vi andre viste passende vaare, satt oss inn i bilen og begynte aa kjoere, men i det oeyeblikket ble jentene sendt ut til bilen igjen. De fikk beskjed om aa proeve, et lite haap vokste i oss alle og vi kjoerte til neste stoppested. Sjaafoeren spurte pent, men nei... absolutt ikke. Det var utrolig vondt aa se de to jentene gaa tilbake til grensekontoret, etter en 2 timer lang kjoeretur og 600 qtz (nesten 600 kr) investert i denne turen. Men snakket med jentene etterpaa og paa tross av den kjipe hendelsen, bestemte de seg for aa gjoere det beste ut av ventetiden i ingenmannsland og begynte aa snakke med en av politimennene paa stasjonen. Han viste seg aa vaere riktig saa hyggelig og fant fram pc'en sin og lot de se paa film. Etter hvert turte de ogsaa aa forlate stajsonen og kjoepe litt filmsnack. Saa der satt de da, med en pose potetgull hver og en god spansk klissefilm. Og det maa man vel bare kalle nestbest etter El Salvador-turen?? Ca midt i filmen ble de hentet av samme sjaafoer og kjoert tilbake til San Juan.

Saa fortsatte turen med en liten demper paa lykken til "Eltonco" Beach. Stoppet like foer hotellet vaart for aa slippe av to tyskere, og saa var det vaar tur. Oss 4, en gutt og to jenter fra England og en kar fra Australia ble kjoert til siste stopp, hotellet! Standaren var helt grei, og utsikten helt fantastisk! Laa rett over stranda, var bare aa gaa trappa ned saa kunne vi loepe ut og plaske i vannet. Med bare oss som gjester, bortsett fra 2 eldre kanadiere, kjente vi at dette kom til aa bli en helt fantastisk helg! Men vi hadde selvoelgelig glemt aa tenke paa at vi faktisk var kommet til et nytt land med en ny valuta, og naermeste minibank var 15 - 20 min unna med bil.. heldigvis var en av damene paa hotellet meget behjelpelig og skaffet oss en minibuss inn til byen. Australieren ble med for han hadde latt badeshortsen bli igjen hjemme, i Australia altsaa.. fikk tatt ut US dollar og kjoepte litt broedmat paa et supermarked ved siden av til dagen etter, og Australieren fikk kjoept seg badeshorts gjennom gitteret paa en bitteliten butikk, som bare gudene vet hvordan vi skulle funnet fram til uten sjaafoeren vaar. Da vi kom tilbake gikk vi og vaare nye bekjente ut for aa spise. Fant oss en restaurant nede ved vannet, anbefalt av to politimenn som patruljerte paa landeveien og spiste der. Utrolige hyggelige mennesker - vaare nye beskjente, saa vi annser dem naa som vaare venner:) Skal kanskje paa tur med dem igjen til helgen..

Dagen etter var det opp og staa, ut i solen naa!! Hadde en avslappet dag utenfor hotellet og gikk ned paa stranden etter hvert for en dukkert i havet. Kjempedeilig vann, men helt utrolig sterke boelger!! Maatte virkelig bruke kraft for aa holde meg staaende og over vann, men var ikke alltid gjennomfoerbart og fikk renset nesegangen mer enn et par ganger. Dessuten fikk jeg en egen oerken i bikinien min og maatte gjennomgaa en kraftig rens etter badet. Oss jentene gikk for aa spise en god lunsj paa et hotell ved siden av og ble omringet av armbaandselgere, kjoleselgere og musikanter som proevde aa tjene penger ved aa stelle seg rett foran deg og overdoeve musikken restauranten sendte over hoeytalerene. Kjoepte meg to fine armbaand og forlot restauranten god og mett i magen min. Tilbake paa hotellet fikk jeg gjort noe spansklekser, men selvfoelgelig ikke alt:P Og foer jeg kastet meg i dusjen tok jeg nok en dukkert - fantastisk! Gikk ut paa kvelden, igjen med vaare nye venner for aa spise middag. Etter middag splittet vi oss, noen gikk tilbake paa hotellet, men Kaja, Anita, Ryan (australieren), Chris (engelskmannen) og jeg gikk paa "Beachparty" ved siden av. Kaja gikk etter hvert for aa legge seg, saa kom Andrea ned. Satt oss ned tok noen oel, slappet av og proevde aa konversere gjennom den kraftige musikken som ble spilt. Stranden vi var paa var et typisk surfested, og denne festen var heller ikke noe unntak for sjangeren. Baren var lagd av bambus, var ogsaa to bambushus bygd hoeyt over alt annet, og rundt oss flakket det av baade lokale og internasjonale surfere i noettebrune kropper og badeshortser (skal sies at paa dette tidspunktet var de fleste paakledd). Snakket litt med noen lokale og mellom 1-2 tok vi kvelden. Da vi kom tilbake til hotellet oppdaget vi til vaar store forskrekkelse at det var laast og ropte paa Kaja gjennom vinduet i haap om at hun skulle komme oss til unnsetning. Da hun ikke gjorte det, fant jeg ut at jeg kunne ta ut glassplatene fra vinduet og klatre inne og mitt i denne geniale handlingen kom Kaja ut av hotellrommet sitt. "Hva er det du holder paa med?", sa hun og laaste opp doera.. :/

Soendag en ny dag. Ville nyte de siste straalene av sol og gikk ned paa stranda. Saa var det paa tide og pakke sammen og forlate denne fantastiske stranda. Shuttelen kjoerte oss hjem til Antigua midt i prosesjonstiden, saa vi skyndte oss inn paa en restaurant for middagsmat. Tok taxi hjem etterpaa og da jeg var kommet vel og hjem til rommet mitt i San Juan og begynte og pakke ut oppdaget jeg til min STORE forskrekkelse av veska mi var borte!!! Min lille groenne veske med ABSOLUTT ALLE mine verdisaker; passet, bankkortet, penger og den guatemalske mobilen. Lette opp og ned paa rommet mitt, men borte var den. Tenkte at jeg maatte ha mistet den i taxien. Skyndte meg opp til Anita for aa laane telefonen hennes og ringte Andrea i Antigua for aa faa henne til aa sjekke med taxien, men der var det ingen ting. Mulighet 1: Taxisjaafoeren har tatt det.
Mulighet 2: Taxisjaafoeren har ikke sett det og nye kunder har tatt det.
Uansett hva saa er det altsaa borte. Saa lille Caroline trenger ikke ranere for aa miste noe, hun trenger bare seg selv, i egen vimsete person. Saa maa jeg jo legge til at dette ordner seg. Jeg har ringt banken og sperret kortet. Jeg har vaert paa politistasjonen sammen med laereren min og ordnet papirer paa det forsvunnede. Jeg skal til den norske ambassaden i Guatemala City til uka og ordne med midlertidig pass. Men uansett er det ingen ting aa anbefale for soendag natt og mandagmorgen varte ganske lenge for min del..

Saa maa jeg avslutte med en godmelding: Mamma og Vidar er i Se&Hoer! Saa loep og kjoep;) Faar forresten ikke kjoept Se&Hoer i Guatemala, ikke som jeg vet om i hvert fall. Men min gode venninne Karoline fra Koenners gav meg nyheten :)

---

---