KristineSM

Før alt annet må jeg få gratulere min kjære Farmor med vel overstått 75 årsdag! Håper dere hadde en kjempefin feiring i helgen som var. Jeg skulle ønske jeg kunne vært der sammen med resten av gjengen, men som dere vet så er jeg jo på motsatt side av kloden, og akkurat da var vi dessuten midt uti det store blå hav. Håper alt går bra med dere der hjemme ellers, og at våren gjør sitt inntog om ikke så aaalt for lenge. Det må jo nesten bli litt grønt til jeg kommer hjem ;) Da var det omsider tid for å oppdatere litt igjen, etter en lang pause. Den siste tiden har jeg opplevdd utrolig mange kjekke og spennende ting som jeg aldri kommer til å glemme. For å begynne med det første tilbrakte jeg ... read more

Da har jeg kommet meg til Lima, og i dag går turen videre igjen til Máncora i Nord-Peru. Den siste tiden har Dorien og jeg gjennomført The Inca Jungle Trail. Turen vi opprinnelig skulle på ble avlyst pga. mange jordskred og for mye regn. Det var litt skuffende, for jeg hadde virkelig sett frem til en utfordring og det å oppleve fjellene i Peru. Men alt i alt så er jeg ikke lei meg for at det ble som det ble nå, for turen vi var på var kjempebra, med en utrolig god og kul gjeng. Turen var fire dager og tre netter, og det begynte med sykling. Først kjørte vi ca. tre timer fra Cusco, før vi endte opp på ca. 4000 m o.h. På forhånd tenkte jeg at det skulle bli kanon å sykle ... read more

Nå begynner det å bli en stund siden forrige blogg. Den siste tiden har jeg blant annet gjennomført The Death Road utenfor La Paz i Bolivia. Det var en helt sinnsyk opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Det begynte med ca. en times busstur fra La Paz opp til et sted som heter La Cumbre. Der begynte den virkelige turen – ca. 60 km nedoverbakke på sykkel. Den første delen er på asfalt, mens den neste er selve Death Road som består av en veldig smal grusvei (31 km lang). Da vi ankom La Cumbre forklarte guiden vår, Noel, alt om hvordan turen skulle bli – hva vi skulle gjøre og hva vi ikke skulle gjøre. Alle fikk utdelt diverse utstyr som hjelm, jakke, vann, sykkel og hansker. Før vi var helt hundre prosent klare ... read more

Nå sitter jeg i sengen min i en liten by som heter Quetena Chico. Dette er andre dagen av i alt fire dager på tur, og allerede nå kan jeg si at dette er noe av det mest ekstreme jeg har vært med på! Vi er en gruppe på i alt fire jeeper, og i hver jeep er vi fire personer pluss en kokk og en sjåfør/guide. I løpet av disse dagene skal vi kryssei Andesfjellene, se diverse laguner, varme kilder, geysirer og saltørkenen i Uyuni. Vi la i vei i går klokken 9 om morgenen. På forhånd hadde vi blitt advart mot at det nå er regntid slik at veiene kunne være litt dårlige, men likevel fremkommelige. Vi tenkte ikke stort over det, for dersom de gjennomfører disse turene bør det jo være noenlunde OK, ... read more

Nå er jeg i Tupiza i Bolivia. Det er en liten landsby som ligger på ca. 3000 m o.h. Vi kom hit i går kveld etter en relativt lang reise. Det begynte med buss fra Salta klokken 7 om morgenen. Bussen skulle opprinnelig ta 7 timer, men det endte opp med å bli 10 timer. Underveis stoppet bussen i hver minste lille landsby, hvor folk gikk onn og ut av bussen for å kjøpe mat og andre ting. På et tidspunkt hadde vi ventet i 45 min på samme busstasjon. Da merket lille meg at temperaturen begynte å stige. Etter hvert kom bussen seg avgårde igjen, men det skulle ikke vare lenge. Jeg duppet av innimellom, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men på et tidspunkt våknet jeg og hadde følelsen av at ... read more

Da er jeg kommet to Salta. Vi rullet inn på perrongen kl 8 i dag tidlig. Da hadde vi sittet pal i 24 timer på bussen. Det var bare så herlig å gå ut i frisk luft. Bussen var i og for seg OK, men det å sitte i ro så lenge er ubehagelig for kroppen og sjelen. Det er heldigvis mulig å legge setet ganske langt bak, og jeg hadde dessuten med meg en pute til nakken. Vi fikk også teppe til å ha om natten. Jeg sov mesteparten av turen - heldigvis. Jeg er nesten blitt immun mot lange reiser nå. Jeg mister tidsbegrep, og det er faktisk ikke såååå ille å reise på den måten. Jeg holder motet oppe hele veien (nesten). Hostellet vårt i Salta er supert og billig. Vi betaler 100 ... read more

Da har jeg sett Iguazu-fossefallene fra både den brasilianske og den argentinske siden. Jeg ankom Foz do Iguazu i Brazil på søndag kveld. Klokken 19 på kvelden landet flyet mitt på en søt, liten flyplass, helt på grensen mellom Brazil og Argentina. Alt gikk kjapt og greit med passkontroll og bagasje, og før jeg visste ordet av det satt jeg på busstoppet sammen med to danske jenter. Vi oppdaget at vi tilfeldigvis hadde booket samme hostellet. Herlig, da var jeg ikke alene heller ;) Etter litt ventetid kom bussen som tok oss til sentrum av denne småbyen. Vi hadde heldigvis skrevet ned veibeskrivelsen til hostellet. Det lå i en litt avsides gate, og til å begynne med slet vi litt med å finne det. Vi gikk innom et annet hostell for å høre om vi var ... read more

Hei alle sammen ;) Det har blitt litt dårlig med oppdateringer de siste dagene. Jeg har vært opptatt med andre ting, og har nesten gelmt at jeg må blogge litt og! De siste to dagene har det vært karnevalparader her i byen, og det har vært veldig spennende å få være med på. Jeg har vært sammen med en gjeng jeg møtte her, noe som har vært kjempekjekt. Men først: Onsdag på dagen var det sykkeltur langs strandpromenaden sammen med Carla (australsk jente) og to norske gutter (Erlend og Ivar). Det var kjempefint og artig å sykle langs sjøen og bare nyte vinden som rusket i håret. Denne feelingen var litt annderledes enn syklingen i Buenos Aires, ettersom vi hadde bilfri sykkelsti hele veien. Syklene vi leide var derimot av heller laber kvatilet og komfort, men ... read more