simen skriver fra om beach i gokarna

---

da har vi kommet et stykke lenger på vår vei.

siden sist har vi tilbragt noen flere dager i palolem:
med tiden kommer man inn i strandtempoet, da alt går bedagelig for seg og ikke så mye behøver å skje. med litt mer tid kommer man også ut av det, til det punktet der rastløsheten griper en og noe må skje, deretter skjer dette noe og dagsrytmen flyter igjen av gårde.

vi har vært på sykkeltur litt opp og ned veiene i nærheten, og sett folk i landsbyer gående rundt i sine daglige rutiner. veiene blir med tiden mer håndgripelige, til tross for kuer, rickshawer, trailere og en gjennomgående hardhendt tuting fra alle hold. dette til tross er det ganske behagelig å cruise gatelangs på sykkel, i blant med et mål, i blant uten.

bursdagen min ble feiret med en slik sykkeltur til den (i forhold til palolem) nordliggende stranden agonda. vi brukte våre kropper som surfebrett i det stranda hadde å tilby av rudimentære bølger, og ruslet stranda til ende. det ble både mat og drikke, og vi fant en fantastisk liten øko-veggo-cafe midt ute i ingenmannsland, etter en henvisning fra lonely planet og et par skilter hit og dit. der fikk vi servert smoothies som var små måltid i seg selv, og velsmakende og god mat som seg hør og bør på en bursdag.

siden tok vi nattbuss til hampi.
det skulle helst ha vært et tog, men togreservasjoner er ikke alltid en enkel prosedyre her i landet. etter å ha nytt godt av tatkal-systemet tidligere, noen billetter som legges ut to dager før avreise og selges med et lite tillegg i prisen, kunne vi ikke finne tatkal-billetter for vår strekning denne gang. til tross for en tidlig morgen fra vår side og planer om å sitte på nettet ved utleggingstid. i stedet ble det nattbuss til den seksdobbelte prisen (men fortsatt bare to hundre kroner for begge på en åttetimers busstur). dessuten kunne internett fortelle oss mange skrekkhistorier om denne bussturen, og vi gikk mot bussholdeplassen med den innstilling at det skulle bli en fæl reise. da bussen til slutt kom, fant vi frem til vårt lille avlukke (det var en liggebuss, med sengeplasser i to etasjer), og til tross for endel hump, dump og trange sengebredder gikk det nokså bra. søvnen vi fikk var kanskje ikke av det beste slaget, men den var i alle fall søvn.

i hampi finnes det mange gamle templer:
vi spiste frokost hos en gammel dame som brukte veldig lang tid på å lage mat, men til slutt disket opp med en ok frokost. siden måtte hun ha hjelp til å regne sammen prisen vi skulle betale. store muligheter for snusk fra vår side, men hun fikk til slutt det hun skulle ha.

etter å ha installert oss på ny bopæl fant vi hver vår sykkel og tok fatt på templene. de var spredt utover en nokså stort område, med en liten folkemengde indiske turister (i hovedsak indiske, men også noen av annet opphav) samlet rundt hver enkelt. noen var av slottsfjellet-kvalitet, mens andre var bedre bevart med utskårne figurer og fine stolper.

vi fant frem til det nyere templet i midten av byen, og gikk barbente rundt og tittet på figurer i aktiv tilbedelse. vi hilste også på endel små aper som klatret omkring, og etter mye leting fant vi den sagnomsuste (i lonely planet) elefanten lakshmi. for ti rupee hver velsignet han oss begge med snabelen sin.

en tidlig morgens klatretur opp på et høyt fjell tok oss til en vakker soloppgang over tempellandskapet og det enda mer imponerende steinlandskapet som omgir byen. en chai-mann var på plass da vi kom og serverte oss chai der oppe på toppen.

beste matopplevelse i hampi: curry og chapatis med mint/sitrondrikk på mango tree restaurant med utsikt over elv og vannbøfler.

fra hampi gikk turen tilbake til goa med gokarna som videre mål:
dessverre var toget vårt forsinket og kom ti i stedet for halv syv. vi fant et lite tilholdsted på stasjonen, spilte kort og hørte på radioresepsjonen over vårt mobile stereoanlegg. etterhvert ble det togtur sammen med polsk-irsk par, en indisk mann som var besatt av å vise oss bilder av en kjempestor hvit okse fra hjembyen hans og en annen inder som snart var ferdig utstudert mekaniker og skulle på jobbintervju.

med forsinket tog bestemte vi oss for at gokarna fikk vente, og vi dro tilbake til benaulim for å reise videre dagen etter. så ble det plutselig en dag til da vi fant ut at stedet vi hadde booket room faktisk var veldig fint.

i benaulim spiste vi frokost på vårt favorittfrokoststed, og kelneren kjente oss igjen fra uka før som de to som spiste veldig mange pannekaker.

jeg fikk min første dårlig mage i india-dag og det ble en rolig ettermiddag med diettmat (lassi og fermentert ris, og kun det). det funket ganske bra.

nå har vi omsider kommet frem til gokarna:
på stasjonen møtte vi en reiseguide som skulle med samme tog som oss for å møte en svenske som hadde leid motorsykkel fra delhi og nå skulle levere den tilbake igjen. vi dro på en pub like ved stasjonen og drakk cashew feni iblandet 7-up og hørte på mange av hans eventyr.

så var det tog, rickshaw og litt gange, og til slutt endte vi opp på om beach, en fantastisk slapp strand befolket av en hippie-crowd der mange ser ut som de har vært her en stund. det er mange små cafeer og strandhytter langs stranden, men turistifiseringen er endel mindre aggressiv enn i palolem. folk sitter i de små cafeene og slapper, bader og sitter på stranden.

i dag har vi gått over til nabostranden, dit man bare kommer med båt eller via en liten, bratt sti. der fantes det enda flere hippier, og enda flere små cafeer. siden har livet bestått av lesing på stranden og bading. sånn blir det nok noen dager til (kanskje avbrutt av en og annen tur inn til selve gokarna).

---