Saann gaar no dagan

I gaar var den store tempeldagen. From dusk till dawn.

Nevneverdig er alle templene, for de var skikkelig spenstige, noen av dem.
Vi snakker om 50 trappetrinn paa en 100 meters hoeyde, eller noe. Og hvert trappetrinn hadde en dybde paa 15 cm.
Hoeydeskrekk-Lindis hadde tenkt aa gi seg med det foerste, kan du si.
Kinesisk mur-stigning? Gaa og legg deg!

Angkor Wat.
Verdens stoerste religioese bygning.
Tempelet over alle templer.
Gammelt.
Falleferdig.
Men du verden, for en opplevelse.

Hm.
Egentlig, da. For aa vaere helt aerlig.
Kanskje Bayon i Angkor Thom (et av flere templer i et tempelomraade) var litt kulere. Masse inngraveringer og slikt.
Men:

Stigningen paa det oeverste taarnet i Angkor Wat var helt utrolig.
Kanskje en stigning paa 80 grader.
Skummelt, ja!
Men jeg fikk naa kravle meg opp, som en annen mongo. Pent var nok ikke synet.
Like foer jeg bet meg fast, og klamret meg til alt jeg saa.

Vel. Mye kan sies om Angkor Wat.
Jeg skal ikke vaere kynisk. For det var faktisk fantastisk, fint lys, gammelt og hellig.
Men been there, done that, bought a t-shirt.

Naa maa jeg dra.
Change of plans. Jeg drar tilbake til Phnom Penh.
Bussen gaar straks, og jeg er sent ute.

Sent ute? Jeg?
Det kan jeg ALDRI tro!

---

---